– Barnebursdagen er ekstremt viktig for norske barn, men jeg har lagt merke til at minoritetsbarn ofte ikke kommer i selskap, selv om de er invitert. Det synes jeg
alle foreldre bør ta ansvar for å gjøre noe med, sier firebarnsmor Kristine Grav Hardeberg fra Gjøvik.
Det var hun som var den omsorgsfulle moren som tok lille Arij inn i varmen for ti år siden, da hennes eldste jente Pauline akkurat hadde begynt i første klasse.
– Jeg visste at den somaliske familien nettopp var kommet til Norge og ikke kunne språket. Vi har selv bodd mye i utlandet, så jeg vet hvordan det er å ha barn i andre kulturer. Jeg tenkte at de sannsynligvis ikke helt skjønte hva dette dreide seg om. Men jeg visste samtidig at dette med bursdag betyr så mye for seksåringer, at det faktisk var viktig at også lille Arij fikk ta del.
Kristine tok kontakt med foreldrene og fikk forklart hva en norsk bursdag innebar. Siden de ikke hadde bil, hentet hun Arij før selskapet.
– Jeg satt ikke alene på dissa lenger
Arij Osman er i dag 16, og går i tiende klasse – fremdeles sammen med Pauline. Hun husker godt den gangen Kristine og Pauline tok henne med i et norsk barneselskap for første gang.
– Jeg husker at vi dro på Kiwi og kjøpte kalkunpølser, for jeg kunne jo ikke spise gris, forteller hun med et smil. Men bursdag handler om mye mer enn pølser for et lite barn.
– Noe av det første jeg husker fra den første tiden i Norge, var at jeg satt alene på huska i friminuttene. Jeg er født i Saudi-Arabia, og var vant til å ha mange venner. Da jeg kom til Norge, kunne jeg ikke språket, jeg skjønte ikke det som skjedde, og jeg var helt alene. I den første bursdagen, der Kristine og Pauline hentet meg, ble jeg endelig kjent med de andre barna. Etter den dagen var jeg en del av gjengen. Vi feirer ikke bursdag selv i somalisk kultur, men for meg var selskapene like fantastiske som om det var jeg som hadde hatt fødselsdag.
Kristine tror barnebursdagen er et viktig sted å starte for å minske gapet mellom kulturer i Norge i dag.
