Dette er annerledes andre gang

De gjorde alt de kunne for å forberede storebror på hva det ville innebære å få en liten baby i familien. De fortalte at det kunne bli mye gråt, og leste bøker om babyer. Emil gledet seg veldig, og var helt oppslukt av den lille i mammas mage.
– Han kunne komme hjem fra barnehagen og fortelle magen hva han hadde gjort, forteller Ida.

Lillesøster kom til verden 16.mai 2013, og overgangen fra én til to gikk over all forventning.
– Emil er stormforelsket i søsteren sin. Og med én gang Ea Sofie ble født, merket jeg at jeg var like glad i henne. Følelsen kom med én gang - Emil og Ea Sofie var likestilt. Det var kjempedeilig! Nå visste vi at vi hadde to som var viktigst i verden for oss, forteller Ida.             

Forskjell på første og andre gang
– Var det stor forskjell på å være gravid første og andre gang?
– Ja, det var det. Første gang kunne jeg omtrent si at nå var jeg seks uker, tre dager og fem timer på vei. Andre gang måtte jeg heller tenke meg litt om, for jeg hadde liksom fokuset på Emil. Første gang leste jeg uke for uke hvordan babyen utviklet seg, men nå måtte jeg gjerne hoppe noen uker fram for hver gang, fordi jeg ikke hadde like mye tid til å sjekke, sier Ida.

Med en fireåring i heimen gikk også svangerskapet fortere enn første gang. Det var først om kvelden at hun kunne legge seg skikkelig ned og kjenne etter babyens spark.
– Da jeg gikk gravid med Emil sang jeg god natt-sanger til magen, men denne gangen tenkte jeg at hun sikkert hørte meg når jeg sang for storebror, smiler hun.

Les mer: Aldersforskjell mellom søsken
                Hvem er du i søskenflokken?

Mer nervøs i graviditeten
Siden Ida allerede hadde barn, var hun mer nervøs da hun gikk gravid.
– Første gang visste jeg ikke helt hva det innebar. Jeg skulle bli mamma, og tenkte hele tiden at det ville gå bra. Da jeg ventet Ea Sofie var jeg mye mer engstelig. Jeg visste hvor mye ansvar det var å ha et barn, og tenkte mer på ting som kunne gå galt. Jeg var redd for at jenta vår ikke skulle være frisk, og at hun for eksempel kanskje ikke skulle få nok oksygen under fødselen. Jeg tenkte også på hva som ville skje med Emil dersom noe gikk galt med meg, sier Ida.

Fant fortere roen med nummer to
Etter at Ea Sofie ble født, har Ida imidlertid funnet en helt annen ro. Med Emil var hun nervøs for at hun ikke gjorde ting ordentlig.  Ida hadde mange års erfaring som barnehageansatt, men hadde ikke hatt ansvar for et så lite barn før. Som var totalt avhengig av henne.
– Med Ea Sofie er det ingen redsel – bare kos. Emil er et levende bevis på at vi kan det å være foreldre, og vi er ikke like opptatt av å gjøre ting slik det står i bøkene. Vi er roligere, og tar ting som de kommer, sier Ida.

Les mer: Ikke bare rosenrødt å være gravid
                Jeg er gravid - hva nå?


Flere barn – mer kjærlighet
Psykolog Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen sier at foreldre kan være usikre på om de har nok kjærlighet til flere barn.
– De kan ha en idé om at de bare har en bestemt mengde kjærlighet å gi, og at de må dele den på antall barn de har. Men jeg tror du blir glad i de barna du får. Og får du flere barn, har du flere å være glad i – og får mer å gi. Og generelt sett tror jeg de som blir foreldre for andre gang er mye sikrere, sier han.



Mer tanker enn det en forteller
Holgersen sier gravide ofte snakker om hvor kjekt alt skal bli. At det er koselig og skal gå bra. Likevel kan det komme tanker, som for eksempel om de blir gode mødre eller om de gjør ting riktig.
– Det er langt mer fantasier og mer varierende følelser enn en liker å fortelle om. I behandling ser jeg ofte selv at folk første gang sier at alt er i orden , for så senere å fortelle om  ting de er redd for etter hvert som de blir tryggere, sier han.

Tankene som kommer kan noen ganger være skremmende. Særlig hvis det er frykt for at noe skal være galt. Likevel tror Holgersen at slike tanker også kan være nyttige.
– I de aller fleste tilfeller går alt bra. Men frykt og skrekkfantasier kan også bidra til at vi faktisk tenker gjennom ting og ulike muligheter på en bedre måte, sier Holgersen.

Våg å tenke tanken helt ut
For han synes det er et poeng å tenke også skremmende tanker helt ut.
– Det er ikke slik at noe galt skjer, selv om du har slike tanker. Så jeg vil ikke anbefale folk å begynne å støvsuge for å få tankene over på noe annet. Hold heller fast ved at frykten bare er en tanke. Det er naturlig at en kan få slike ideer. Å være gravid er en fantastisk ting, det vokser et lite liv inni deg. Det er en del av deg, men samtidig kjenner du ikke den lille. Det er naturlig at det knyttes mange forventninger til et barn, sier Holgersen.

Psykologen tror det kan være bra å dele tankene sine med noen en stoler på.
– Det kan fort vise seg at du ikke er alene om å tenke slik. Erkjenn følelsene –sannsynligvis  er de ikke så fæle likevel, sier han. Vi mennesker, selv om vi er gravide, kan jo ikke kreve at vi skal være glade og lykkelige hele tiden sier Holgersen.

Samtidig råder han andre til ikke å feie bort skremmende tanker som blir delt med dem.
– Ikke trøst folk før de har snakket ferdig. Og ikke prøv å overbevise dem om at de tar feil. Mest sannsynlig er de selv klar over at de tar feil, men er likevel redde, sier han, og trenger støtte på at det er rimelig og lov å være redd om en tenker slik de gjør.

 Elsker tilværelsen
Ida Henriksen har ikke mange ukers erfaring som tobarnsmamma, men hun elsker tilværelsen. At mannen, som jobber i Nordsjøen, måtte bort allerede etter to uker, klarte hun også lett å akseptere.
– Det hadde aldri gått da jeg fikk Emil. Med ham hadde jeg mye barseltårer den første tiden, og satt nærmest og så på at han sov mens tårene mine trillet. Nå har jeg roen. Emil er så stor at han ikke trenger hjelp med alt, han klarer å gjøre mye selv, sier Ida.

Foreløpig sier Ida at hun har vært veldig heldig med babyen. Ea Sofie er ei fornøyd jente som sover og spiser bra. Ida synes hun også får tid til storebror. Mens Ea Sofie ligger i vuggen og sover, kan Ida og Emil tegne eller gå rett utenfor i hagen og spille litt fotball.

– Det verste som kan skje er jo at hun gråter litt. Og da er jeg bare noen skritt unna. Med Emil kunne jeg nesten ikke gå én etasje. Og var jeg ute et lite ærend, syntes jeg det var fælt å gå. Selv om jeg hadde mobilen, og kjæresten min lovet å ringe hvis det var noe. Jeg bekymret meg masse for Emil, men så lå han gjerne og sov like godt da jeg kom hjem igjen, forteller hun.

Skikkelig familie
Også forholdet mellom far og sønn har blitt sterkere etter at lillesøster ble født.
– De har alltid vært tette, men nå ser jeg at de er enda nærmere hverandre. Før jeg dro på sykehuset for å føde Ea Sofie, hadde jeg aldri vært tre netter borte fra Emil. Etter at jeg kom hjem igjen, har vi sett at Emil like gjerne kan rope på pappa hvis han våkner om natten. Det er kjempebra! Det var slik vi hadde håpet at ting skulle bli, at han fikk ta seg litt mer av Emil mens jeg ammet. Men det har gått enda lettere enn vi hadde trodd - faktisk helt smertefritt, sier Ida.

Nå er de ifølge Ida en fullkommen familie.
– Både kjæresten min og jeg føler vi har blitt mye mer en familie nå. Nå er vi to framme og to bak i bilen når vi skal ut og kjøre. Helt perfekt, avslutter Ida.

Artikkelen ble først publisert i juli 2013