Mor i barseltidenMye hud-mot-hud-kontakt er viktig den første tiden. Men mor trenger også nok næring, stell og hvile. Dersom barnet sover lite bør du be om hjelp til å passe barnet. På barselavdelingen kan personalet som oftest avlaste. På barselhotellet eller hjemme, er det mest nærliggende å spørre far/ledsager. Nok hvile er viktig for god melkeproduksjon, god sårtilheling og for å forebygge barseldepresjon.
Du vil få spørsmål om hvordan blæren fungerer etter fødselen. Mange opplever problemer med å tisse, særlig etter epiduralbedøvelse eller å ha blitt sydd mye. En overfylt blære vil hindre livmoren i å trekke seg sammen, og blæren kan i verste fall bli så strukket at den får varige skader. Derfor er det viktig at du sier fra hvis du tror at du ikke får tømt deg skikkelig.
Etterrier og renselseEtterrier er kroppens måte å rydde opp etter fødselen på. Sammentrekningene tømmer livmoren for blod og eventuelle rester av hinner og morkake. Etterriene kan være smertefulle, spesielt hos fleregangsfødende, og de kommer gjerne under amming. Smertene kan lindres med varmepose, akupunktur eller vanlige smertestillende som Paracet. De avtar ofte etter tre til fire dager.
Blødningen etter fødselen kalles renselse, og kan variere noe i mengde og varighet. Oftest blør man som en kraftig menstruasjon de første to til fire dagene, siden avtar den og ligner mer utflod, men kan vare i fire til åtte uker. Det er viktig med god hygiene i denne perioden, særlig om du er sydd. Dusj gjerne nedentil to ganger daglig. Ikke bruk tampong, og skift bind ofte.
Dersom blødningen er kraftig utover de første tre–fire dagene, og lukter spesielt vondt, bør du kontakte lege med én gang. Dette kan være tegn på at rester av morkake og hinner sitter igjen. Har du også feber og smerter, kan du ha fått en infeksjon. Dette krever rask behandling.
Barseltårer eller fødselsdepresjon?Det er vanlig at humøret er ustabilt, og at man lett tar til tårene den første tiden (barseltårer). Det skyldes først og fremst hormonell ubalanse, men også mangel på hvile og følelse av utilstrekkelighet overfor det nye og ukjente. Noen kjenner ikke så mye morsfølelse med en gang, andre strømmer helt over. Begge deler er normalt, men hvis du opplever at tårene ikke gir seg, og hver dag føles svart og vanskelig, må du søke hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen. Det kan være føselsdepresjon.
Barnet i barseltidenBarnet sover mye de første dagene, og våkner gjerne bare fordi det er sultent eller trenger ny bleie. Det er viktig at barnet får finne og følge sin egen syklus, og tilbys mat når det virker sultent, uavhengig av antall timer siden siste måltid. 8–12 måltider i døgnet er vanlig de første 6 ukene. Våte bleier er et tegn på at barnet får nok mat.
GulsottOver halvparten av alle nyfødte får gulsott. Etter fødselen skal mange røde blod-celler brytes ned i leveren på én gang, og kan føre til opphopning av gallefargestoff (bilirubin) i huden og på det hvite i øyet. Hyppige måltider og mye dagslys er som regel nok til at gulsotten går over, men noen ganger trenger barnet lysbehandling på sykehus for å unngå at bilirubinnivået blir for høyt. Ubehandlet alvorlig gulsott kan føre til hjerneskade.
Som regel er bilirubinnivået høyest på dag tre etter fødselen. Symptomer på alvorlig gulsott er slapphet, at barnet ikke vil ha mat, sovner ved brystet, eller sover mange timer i strekk. Kontakt barselavdelingen eller helsestasjonen med én gang hvis du opplever dette. Ved tegn på gulsott ved hjemreise fra barsel, får dere oppfølgingstime til måling av bilirubinnivå.
Før hjemreise testes barnets oksygenopptak i blodet, barnet undersøkes av barnelege, og det tas hørselstest og nyfødtscreening (blodprøve).
