Ernæring 0 til 6 måneder

Vitamintilskudd
Vitamin D anbefales til alle barn fra de er en uke gamle. Ammende mødre bør ta tran, trankapsler eller annet omega-3-tilskudd. Følg anbefalt dosering angitt på pakningene. Man får også i seg mye omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk som makrell i tomat, laks eller ørret. Når mor får i seg omega-3 fettsyrer, overføres dette til morsmelken. Barnet trenger bare tilskudd av vitamin D, ettersom dette er det eneste vitaminet det ikke er nok av i morsmelken de første 6 månedene. Det anbefales da å gi 5 dråper eller én spraydose per dag (10 μg). Barn som får vanlig morsmelkerstatning, trenger ikke ekstra tilskudd, fordi morsmelkerstatninger er beriket med vitamin D.

Tidspunkt for introduksjon av fast føde

Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Fast føde bør imidlertid tidligst introduseres når barnet er fire måneder gammelt, og senest ved seks måneders alder. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover.

Fast føde bør ikke introduseres før fire måneders alder, og ikke senere enn ved seks måneders alder.

Morsmelk har et lavt jerninnhold, men opptaket av jern fra tarmen er svært godt. Barn født til termin har et jernlager som varer frem til de er cirka seks måneder gamle. Deretter er det viktig å innføre jernrike matvarer som for eksempel jernberiket grøt, leverpostei og kjøtt i det daglige kostholdet. Faktisk har studier vist at cirka 10 prosent av etnisk norske ettåringer har jernmangelanemi. Morsmelkerstatninger er tilsatt jern, og er derfor en god jernkilde. Kumelk, derimot, inneholder lite jern. Det er den viktigste årsaken til at kumelk som drikke ikke anbefales før ved ettårsalderen. Mindre mengder kumelk i babygrøter og middagsretter kan imidlertid benyttes fra barnet begynner å spise fast føde.

Det er også viktig å starte opp med fast føde av hensyn til spisetrening og stimulering av reflekser. Ved seksmåneders-alderen begynner barnet å få kontroll over over­leppen, og tungen trenger trening i å skyve maten sidelengs i munnen og bakover mot svelget. I begynnelsen kommer ofte mye mat ut av munnen igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten, men at det trenger tid til å øve seg på å spise.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også en forhøyet risiko for å utvikle allergi. Rundt år 2000 ble det lansert egne råd for barn med allergisk disposisjon, der man anbefalte å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk og nøtter til barnet var 2-3 år gammelt. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt, og allergiforekomsten har økt i takt med senere matintroduksjon. I dag er anbefalingen for høyrisikobarn den samme som for den generelle befolkningen, nemlig at man bør introdusere et bredt spekter av konsistenstilpassede matvarer, inkludert fisk, egg, hvete og nøtter, samtidig som man starter med annen fast føde tidligst ved 4 måneder, og senest ved 6 måneders alder.

Barn fra familier med mye allergisk sykdom har en høyere risiko for å utvikle antistoffer mot matvarer. For denne gruppen er det trolig ekstra viktig å introdusere allergener tidlig (rundt 4 måneders alder), før en eventuell matallergi har rukket å etablere seg. I en stor norsk allergiforebyggingsstudie (PreventADALL) ble dette i praksis gjort ved at foreldrene dyppet fingertuppen i peanøttsmør eller eggerøre og lot barnet smake regelmessig fra 3-6 måneders alder. Dette medførte en kraftig reduksjon i antallet barn som utviklet matallergi, og eksponeringen var trygg for barnet og medførte ikke noen høyere risiko for alvorlige reaksjoner, infeksjoner eller annen sykdom.

Dersom barnet allerede har fått påvist en matallergi, må det aktuelle allergenet selvsagt elimineres, og det kan ofte også være nødvendig at mor følger samme diett mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er ofte nødvendig på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.

Les også:

Ernæring fra 6 måneder til ettårsalderen