BabyAmmingErnæring 0 til 6 måneder

Ernæring 0 til 6 måneder

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Christine Gørbitz og Vibeke Østberg Landaas, hentet fra Spedbarnsboken 2023-2024 19446 Sist oppdatert 15.05.23

Gode tegn på at barnet får nok mat, er at det vokser jevnt og trutt, følger vekt- og lengdeutviklingskurven sin, trives og har det bra, og at det har rikelig med våte bleier hver dag.

Ønsker du å lytte til kapittelet i stedet for å lese? Spill av her:

Riktig ernæring er viktig for at barnet skal utvikle seg optimalt. Når kosten dekker kroppens behov for næringsstoffer, hemmes ikke den normale og forventede utviklingen.

Gjennomsnittlig vektøkning

Fra 0–3 måneder: 200 g/uke

Fra 3–6 måneder: 150 g/uke

Fra 6–9 måneder: 100 g/uke

Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke

Når det gjelder utvikling, kan det være store individuelle forskjeller, også innen samme søskenflokk. Et nytt familiemedlem kan vokse i en annen hastighet og spiser kanskje også mer eller mindre enn sine eldre søsken. Aktivitetsnivået vil sikkert også være forskjellig. Derfor er det viktig at man ikke sammenligner sitt nyfødte barn med søsken eller andre barn, men er klar over at dette barnet er helt unikt, og at det vil utvikle seg på sin egen måte. 

Den første maten

Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarnet. Sammensetningen er tilpasset barnets behov til enhver tid. For barn som er født til termin, vil morsmelk dekke behovet for alle næringsstoffer, bortsett fra vitamin D, de første månedene.

Det er mange unike egenskaper ved morsmelk, blant andre at den inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnets immunforsvar og tarmens modning. Selv om melken kan se ut som skummet melk, er den full av verdifull næring. Når barnet dier, tar det vanligvis den mengden melk det trenger for å dekke sine behov. Mengden varierer fra barn til barn, men også fra dag til dag. Noen dager spiser kanskje barnet mye hyppigere og mer enn vanlig. Dette kalles økedager. Andre dager kan barnet spise langt mindre enn vanlig.

Dersom barnet fremdeles virker sultent etter at brystene er tomme for melk, anbefales det å amme hyppigere i en periode. Ammehyppighet er nemlig avgjørende for hvor mye melk du produserer. Ved å amme hyppigere, vil kroppen skjønne at den skal øke melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i ammekapittelet. Du får også god og kyndig hjelp ved å kontakte Amme­hjelpen (Ammehjelpen.no). 

Hva om du ikke kan amme?

Dersom du etter veiledning fra helsestasjonen, Ammehjelpen, lege eller sykehus har kommet frem til at du ikke lager nok melk, eller ikke kan amme i det hele tatt, finnes det flere gode erstatninger for morsmelk på markedet. Morsmelkerstatningene har god næringsmessig sammensetning, og de er derfor ingen dårlig løsning når det trengs. Det er smaksforskjeller på morsmelkerstatninger, så prøv gjerne flere
varianter inntil du finner en barnet liker.

Noen mødre har lite melk visse tider på dagen. Har du for eksempel mye melk om morgenen, men lite om kvelden, er det en god idé å pumpe ut litt ekstra om morgenen og ha det på lur til kvelden. Melken kan da gis med skje, fra kopp eller på flaske. Dersom du ikke har nok melk, kan du starte måltidet med å amme på begge bryst, slik at melke­produksjonen stimuleres. Deretter kan du gi morsmelk­erstatning. 

Barn som får morsmelkerstatning og ikke ammes, anbefales å begynne med fast føde fra fire måneders alder.

Hygiene ved bruk av flaske/kopp

  • Ved tillaging av morsmelkerstatning brukes friskt vann fra springen som gis et oppkok til 100 grader. Morsmelkerstatningen bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Husk alltid å sjekke at melken ikke er for varm når du gir den til barnet. Når barnet er over 6 måneder gammelt kan noe av vannet tilsettes kaldt for å raskere oppnå passe temperatur. Når prosedyren over følges, er det greit om du lager opp melk til flere måltider av gangen.
  • Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme. Vask dem godt med egen kost i varmt vann med opp­vaskmiddel.
  • Skyll dem i så varmt vann som mulig.
  • Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.
  • La flaskene/koppene lufttørke.
  • Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin.
  • Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.

Kilde: Matportalen

Vitamintilskudd
Vitamin D anbefales til alle barn fra de er en uke gamle.


Ammende mødre bør ta tran, trankapsler eller annet omega-3-tilskudd. Følg anbefalt dosering angitt på pakningene. Man får også i seg mye omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk som makrell i tomat eller laks. Når mor får i seg omega-3 fettsyrer, overføres dette til morsmelken. Barnet trenger bare tilskudd av vitamin D i form av vitamin D-dråper, ettersom dette er det eneste vitaminet det ikke er nok av i morsmelken de første 6 månedene. Det anbefales da å gi 5 dråper per dag (10 μg). Barn som får vanlig morsmelkerstatning, trenger ikke ekstra tilskudd, fordi morsmelkerstatninger er beriket med vitamin D og omega-3 fettsyrer.

Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
Vitamin D-dråper finnes i ulike konsentrasjoner. Under har vi tatt utgangspunkt i tilskudd fra apotek med 2 mikrogram per dråpe. Tilskudd men høyere konsentrasjon anbefales ikke til spedbarn.

MOR AMMER OG GIR EVENTUELT NOE MORSMELKERSTATNING:
5 dråper (tilsvarer 10 mikrogram vitamin D)

MOR AMMER LITT, MEN GIR MEST MORSMELKERSTATNING:
2 dråper vitamin D (tilsvarer 4 mikrogram vitamin D)


MOR AMMER IKKE, BARNET FÅR KUN MORSMELKERSTATNING:
Ikke vitamintilskudd (dekkes av morsmelkerstatningen)


Inntil høsten 2020 var tran anbefalt til spedbarn, men anbefalingene ble endret. Nå kan barn få tran fra de er 1 år gamle. Da anbefales det å starte med 1 ml tran og gradvis øke til 5 ml hver dag. Dersom barnet ikke får tran, kan det få 5 dråper vitamin D eller 1 spiseskje
(10 ml) flytende multivitamintilskudd.


Tidspunkt for introduksjon av fast føde
Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Fast føde bør imidlertid tidligst introduseres når barnet er fire måneder gammelt, og senest ved seks måneders alder. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover. 


Fast føde bør ikke introduseres før fire måneders alder, og ikke senere enn ved seks måneders alder.



Morsmelk har et lavt jerninnhold, men opptaket av jern fra tarmen er svært godt. Barn født til termin har et jernlager som varer frem til de er cirka seks måneder gamle. Deretter er det viktig å innføre jernrike matvarer som for eksempel jernberiket grøt, leverpostei og kjøtt i det daglige kostholdet. Faktisk har studier vist at cirka 10 prosent av etnisk norske ettåringer har jernmangelanemi. Morsmelkerstatninger er tilsatt jern og er derfor en god jernkilde. Kumelk, derimot, inneholder lite jern. Det er den viktigste årsaken til at kumelk som drikke ikke anbefales før ved ettårsalderen. Mindre mengder kumelk i babygrøter og middagsretter kan imidlertid benyttes fra barnet begynner å spise fast føde.


Det er også viktig å starte opp med fast føde av hensyn til spisetrening og stimulering av reflekser. Ved seksmåneders-alderen begynner barnet å få kontroll over over­leppen, og tungen trenger trening i å skyve maten sidelengs i munnen og  bakover mot svelget. I begynnelsen kommer ofte mye mat ut av munnen igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten, men at det  trenger tid til å øve seg på å spise.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også økt risiko for å utvikle allergi. Rådene er likevel de samme for disse barna som for andre barn: Barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. 


Det var tidligere tradisjon for å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk, nøtter, erter og sitrusfrukter til etter ettårsalderen (to år når det gjaldt nøtter) hos barn med høy risiko for å utvikle allergi. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt. Derfor anbefaler man nå å in­trodusere også matvarer som fisk, egg, hvete og nøttepålegg samtidig som man introduserer annen fast føde. Begynn gjerne med ørsmå smaksprøver allerede fra 4 måneders alder, for eksempel ved å dyppe fingertuppen i peanøttsmør eller i most, kokt egg, og la barnet smake. Nyere studier har vist at tidlig eksponering for slike ørsmå mengder, noen ganger i uken, kan bidra til å forebygge matallergi. Dette gjelder ikke minst for barn av familier med mye atopisk sykdom. Egg bør kun gis i oppvarmet form.


Hvis barnet har fått påvist en matallergi, må det aktuelle allergenet selvsagt elimineres, og det kan ofte også være nødvendig at mor følger samme diett mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er nødvendig. 


Melkeallergiske barn som ikke ammes, bør bruke spesialtilpasset morsmelkerstatning fra apotek de første leveårene. Slike hypoallergene morsmelkerstatninger fås på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.


Les mer om introduksjon av fast føde i artikkelen under.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: