Ettersom opp mot ett av 20 barn får feberkramper er det ikke så uvanlig som mange tror. De fleste får sitt første anfall før de er halvannet år. Noen får bare ett anfall, andre kan få flere titalls.
– Hos noen er det arvelig, men hos de fleste finner man aldri ut hvorfor de er sårbare for å få feberkramper, sier Løvendahl Mogstad.
Under feberkrampene har hjernen forbigående lavere krampeterskel. Det samme skjer når epileptikere får anfall.
Feberkramper er en baby- og småbarnslidelse. Får barnet sitt første feberkrampeanfall i 4-6-årsalderen vil legen henvise barnet til utredning for å sjekke for andre mulige sykdommer – for eksempel epilepsi. Eldre barn skal normalt ikke få feberkramper.
– Feberkramper er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.
– Feberkramper er vanligst hos barn i alderen 9 måneder til 5 år.
– Krampene varer vanligvis ikke mer enn to til tre minutter. Cirka ett av tre barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder.
– Anfallene virker skumle, men gir ikke varige mén.
– Det viktigste du kan gjøre under anfallet, er å legge barnet på siden og sørge for at det ikke slår seg.
Kilde: nhi.no
Er foreldrene som ser anfallet – ikke legen
Ettersom feberkramper kommer plutselig og varer forholdsvis kort tid, er det sjelden at legen får sett barnet mens krampene pågår. Kari Løvendahl Mogstad er fembarnsmor og allmennlege, men har aldri sett barn med feberkrampe.
– Jeg har heldigvis sluppet det. Feberkramper er fryktelig skremmende for foreldrene, sier hun.
Hun har selv fått inn barn som kort tid i forveien har hatt feberkramper. Ofte sender hun dem videre til sykehuset for en sjekk.
– Noen ganger fordi jeg er i tvil om det kan ligge noe mer bak krampene, men ofte gjør jeg det like mye for å berolige foreldrene. Det er lav terskel for å undersøke barn som har hatt feberkrampeanfall ved sykehuset, sier Løvendahl Mogstad.
Les alt om sykdom