Fighteren Walker er blitt en stor gutt

Ikke som alle andre foreldre
Erica syntes også det var tøft å ha Walker så lenge på sykehus.
– Det er nesten som du sørger over at du ikke får de vanlige opplevelsene de fleste får etter å ha født. Vi kunne ikke holde Walker de første fem dagene, og hørte ham ikke gråte før han var ti dager gammel. Det er veldig hardt for foreldre. Det var ekstremt vanskelig å forlate ham om natten for å gå til Ronald McDonald house, som var en annen fantastisk organisasjon som hjalp oss utrolig mye mens Walker var på nyfødtintensiven, sier Erica.

Hun forteller at de hadde et flott støtteapparat rundt seg. Sykepleiere og ansatte ved Forsyth NICU var som deres andre familie, så de visste hele tiden at Walker var i kjærlige hender.
– Vi fikk små beskjeder om morgenen, eller bilder av vår lille baby i løpet av natten – og vi kunne alltid ringe for å sjekke hvordan det gikk med ham, sier Erica.

Foreldrene følte hele tiden de hadde støtte fra folk rundt seg. De bor i en liten by, og selv før Walker ble født, hadde mange den lille babyen med i bønnene sine.
– Rett etter at Walker ble født startet jeg også en blogg, slik at alle kunne følge historien hans og se framgangen. Vi følte en strøm av kjærlighet og støtte fra venner og familie, og vi hadde ærlig talt alltid en følelse av fred – og at Walker kom til å bli bra, sier hun.

Overveldende å komme hjem 
Etter 80 dager på sykehus, var Walker klar til å bli med hjem. Etter å ha vært på sykehuset med monitorer og konstant medisinsk overvåkning, var det en overveldende tanke for foreldrene å skulle ha med Walker uten noe av dette. Men samtidig var de også veldig glade for at de endelig skulle få være hjemme som en familie.

– Vi kjørte i 50 kilometer i timen hele veien hjem, og i flere dager så vi på ham hele tiden – inntil vi fikk på plass vår egen lille rutine. Med én gang vi kom hjem savnet vi virkelig familien vår på sykehuset, men vi holder fremdeles kontakt med dem og besøker dem så ofte vi kan, sier Erica.

Komplikasjoner
Da Walker dro hjem fra sykehuset, var det uten monitorer og ekstra oksygen. Men etter å ha vært hjemme i en ukes tid, måtte de tilbake til sykehuset for å operere et brokk. Walker måtte også legges inn på sykehus et par ganger til den første vinteren. Det var noen ting luftveiene til den lille kroppen ikke klarte å håndtere på egen hånd.

– Men alt i alt har det gått veldig bra, og han har vært ganske frisk, sier Erica.

Det er en del komplikasjoner som er vanlige for premature barn, som for eksempel hjerneblødninger, problemer med mating, syn og hørsel. Men mamma Erica forteller at de har vært veldig heldige, og Walker har hatt få komplikasjoner av å være født så tidlig.
– Han hadde litt trøbbel med hørselen, men har nylig hatt en operasjon hvor han fikk dren i ørene og fjernet polypper. Vi har sett en merkbar bedring i språket hans etter dette, sier hun.

Walker var litt saktere i utviklingen på enkelte områder.
– Men når barnet blir født tidlig, får det en korrigert alder – slik at det får litt ekstra tid til å nå de ulike milepælene. Walker er nå 2 1/2 år, og utvikler seg stort sett som han skal i forhold til sin alder. Vi er veldig glade for at språket hans utvikler seg, og at vi kan ha gode samtaler med vår lille fighter, sier Erica.

Frisk gutt og storebror
Walker er i dag en lykkelig, frisk, vennlig og godt tilpasset gutt. Erica forteller at han elsker alt som er utendørs, og spesielt å kjøre firhjuling og å leke ved bekken.
– Han er virkelig en gutt, smiler Erica.

Ikke bare er han blitt større, han har også rukket å være storebror i noen måneder. 21 måneder etter at Walker ble født, kom lillebror Barret til verden.
– Walker er en veldig flink storebror, og han elsker å tulle og få lillebroren til å le. De er også veldig fornøyde når de får høre historier sammen om kvelden, sier Erica.

Erica var spent på et nytt svangerskap etter å ha født så prematurt første gang.
– Vi var bekymret for at det ville bli komplikasjoner også med nummer to, slik at han ville bli født for tidlig. Det var en av grunnene til at vi valgte å få barna så tett. Jeg fikk svangerskapsforgiftning også med Barret, sier Erica.

At hun nok en gang fikk svangerskapsforgiftning, var først vanskelig å takle.
– Men jeg var kommet mye lenger enn med Walker, så jeg var ikke så veldig bekymret. Barret ble født ved 34 uker, etter at jeg hadde hatt tre uker sengeleie på sykehuset. Barret var bare 12 dager på nyfødtintensiven, og dette føltes veldig lite i forhold til Walkers 80 dager, sier Erica.

Nå er de en fin familie på fire. Walker er omgitt av både besteforeldre, oldeforeldre og nære venner som elsker ham.
– Det var så mange mennesker som fulgte oss og vår reise i tiden på nyfødtintensiven, og mange følger herlige Walker også i dag, sier hun.

Takknemlig
Erica sier hun aldri kan få uttrykt godt bok hvor takknemlig hun er for organisasjonen Capturing Hopes og det de gjorde for familien.
– De fanget vår lille fighters historie så perfekt, og gjorde at vi fikk delt historien med millioner av mennesker rundt om i verden. Vi fikk satt søkelys på premature, og de små kjempene de er. Gjennom bildene de tar av de premature babyene gir de håp – selv i vanskelige tider. De kan fotografere et barn på nyfødtintensiven og få alle ledninger og slanger til å forsvinne, slik at du bare ser den nydelige babyen. Vi er så takknemlige for at de dokumenterte Walkers reise, og vi kan nesten ikke vente til han blir større – og vi kan dele det med ham. Da kan se hvor tøff han virkelig er, sier Erica.

Kjemp for babyen – men ikke glem deg selv
Til andre mødre til premature babyer har Erica følgende beskjed:
– Vær så snill å huske at det er DIN baby – og du vet hva som er best. Nei, det vil ikke alltid være lett, men det viktigste du kan gjøre for din baby er å være der og være barnets talsmann. Les for det, hold det så mye du kan hud mot hud – slik at du kan hjelpe barnet til å vokse og trives, sier hun.

Men samtidig ber hun deg ikke glemme deg selv.
– Finn en måte å få utløp på, enten det er en blogg, en venn å prate med, eller noen annet som fungerer best for deg. Husk at du ikke kan øse ut av en tom kopp – så sett av litt tid til å ta vare på deg selv også. Husk at Gud valgte deg til å være dette eksepsjonelle barnets mor, og Han vil aldri gi deg mer enn du kan takle, avslutter hun.