Nøye overvåket på sykehuset
Mot slutten av august kom vesle Kristian (ikke hans egentlige navn) til verden. Ninas mor var med på fødselen. Siden Nina var i så fin form, fikk hun masse besøk allerede samme dag. Blant annet var Kristians oldemor innom og hilste på den vesle gutten.
– Da jeg kom tilbake til rommet mitt på barsel, fikk jeg beskjed om at jeg måtte være mer på rommet mitt. De trengte å observere meg på grunn av bakgrunnen min. Det var så vidt jeg fikk lov til å ta sønnen min med ut av rommet etter det. Alt fordi jeg var en tidligere rusmisbruker. De ga meg aldri en sjanse, forteller Nina.
To dager etter fødselen skrev Nina seg ut av sykehuset, og dro hjem med sønnen. Dagen etter ringte de fra helsestasjonen og informerte om at Nina og Kristian måtte ha tettere oppfølging på grunn av bakgrunnen hennes. Sykehuset hadde sendt en bekymringsmelding til helsestasjonen om å koble inn barnevernet.
– Jeg skjønte ingenting. Selv om jeg har en brokete fortid, kunne jeg vel være en god mor? Jeg tror det er mange i min situasjon, og det er mange fordommer mot oss, sier Nina.
Barnevernet henla saken
Barnevernet ble koblet inn fordi noen mente at Nina drakk for mye, og sendte inn en bekymringsmelding. Nina forteller at hun ikke drikker mer enn andre. Kanskje et glass øl eller vin til maten i ny og ne, og hun har vært ute et par ganger i løpet av sønnens første leveår. Barnevernet kom på hjemmebesøk, men henla saken.
– Alt har vært helt fint hele tiden, men det brukes fortsatt mot meg at jeg har vært rusmisbruker, sier Nina.
I disse dager begynner Kristian i barnehagen. Etter hvert vil Nina be om et møte med barnehagen og fortelle om bakgrunnen sin og at barnevernet har vært innblandet.
– Jeg er ærlig om det. Jeg vil ikke tilbake til rusmiljøet. Jeg vil ikke ødelegge livet til sønnen min. Jeg gjør alt for ham. Jeg har altfor mye å miste. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville tilbake også før jeg ble gravid, men etter at jeg ble mor, har jeg fått en helt ny livsgnist, sier Nina.
– Jeg er en god mamma
Mens Babyverden snakket med henne, tok Kristian sine første skritt rundt stuebordet. Entusiasmen uteble ikke.
– Hans første skritt. Det er sinnsykt. Jeg tror ikke man skjønner hvor stort det er før man er mamma selv. Jeg sa til mamma at det er så rart at alt jeg har lært i mitt liv, skal jeg nå lære videre til sønnen min. Mine feil kan brukes til hans fordel. Han er min. Dette har jeg klart. Jeg er en god mamma, sier hun.
I sommer sa han også «pappa» for første gang. Pappaen hans er Ninas kjæreste, som har vært der siden Kristian var tre måneder gammel.
– Jeg har ikke angret ett sekund på valget jeg tok. Det hadde vært fint om Kristians biologiske far hadde kontakt med ham, men han har en farsfigur i livet sitt. Og kjæresten min og familien hans har tatt imot oss med åpne armer, forteller Nina.
Hun har ikke hatt kontakt med rusmiljøet siden hun la seg inn til avvenning for tre år siden.
– Det har vært godt å få bevise at vi ikke trenger barnevernets hjelp. Vi klarer oss fint. Jeg våkner til Kristians herlige smil, og hører ham kalle meg mamma. Han skal få en god oppvekst, sier Nina.
Hun har et nært forhold til sin egen mor, og sier at hun har henne å takke for at hun er der hun er nå.
Framtidsplaner
Nina drømmer om en datter, og ønsker seg ett eller to barn til. Kjæresten har ingen tilsvarende bakgrunn som henne, men kjenner til fortiden hennes.
– Jeg har en plan for framtiden nå. Og den skal jeg holde, avslutter Nina.
Les også:
Tør du ta den viktige samtalen?
Barn i for store sko
Hvordan ser en god mamma ut?
Ingen automatikk i at barnevernet kobles inn
Seniorrådgiver Svein Berg i avdeling kvalitet i barnevernstiltak ved Barne,-ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sier at det ikke er noen automatikk i at barnevernet kobles inn i saker hvor rusmisbrukere eller tidligere rusmisbrukere blir gravide og får barn. Barnevernet er avhengig av at noen melder sin bekymring. Han kjenner ikke til Ninas historie, men uttaler seg generelt.
Så mange får hjelp av barnevernet
I 2012 var det 1103 nye saker hvor barnevernet gikk inn med tiltak på grunn av foreldrenes rusmisbruk. Det var til sammen 53 198 barn med barnevernstiltak det året. Statistisk sett mottok 7 av 1000 barn i Norge tiltak av barnevernet i 2012. Flest var det i Finnmark (12 av 1000) og færrest i Akershus (4 av 1000). Det er flere gutter enn jenter som får hjelp av barnevernet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
– Ofte er det helsevesenet som sender bekymringsmelding til barnevernet. For eksempel har sykehusene rutiner for å fange opp de som trenger oppfølging rundt fødselen. Dette med rus i svangerskapet og i tiden etterpå er et eget problemkompleks. Noen barn risikerer å komme til verden med abstinenser etter at mor har ruset seg i svangerskapet, eller vært under legemiddelassistert rehabilitering (metadon). Det er viktig å forebygge gjennom gode melderutiner og andre tiltak, sier Berg.
Helsevesenet har meldeplikt
Dersom jordmor, lege, sykehus eller helsestasjon mener det er grunn til bekymring, er de pålagt å melde fra til barnevernet. Det trengs ingen konkrete beviser for å melde fra – her er det fagpersonens skjønn som avgjør. Deretter er det barnevernets jobb å gå inn i saken og innhente opplysninger.
– Jeg har forståelse for at det kan være ubehagelig å føle seg mistenkeliggjort. Men det er viktig å huske at barnevernet først og fremst vurderer hvordan de kan støtte mor og barn. Er alt som det skal være, henlegges saken og man har på en måte fått et godkjent-stempel. Det er verre om barnevernet ikke kobles inn der det er behov for det. Tenk heller at det er fint at noen bryr seg, sier Berg.
Hvor langt tilbake i tid rusmisbruket ligger har selvsagt betydning når man vurderer hvor stor risikoen er for tilbakefall. Men det er ikke skjematisk. Sosial situasjon for øvrig har også stor betydning for barnets oppvekstvilkår.
– Det er viktig at rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere fanges opp så tidlig som mulig slik at de som trenger det kan få hjelp, sier han.
Kan få hjelp ved behov
Gravide med rusbakgrunn kan selv ta kontakt med barnevernet – blant annet for å få hjelp til det praktiske. Ofte handler det om at barnevernet fungerer som et bindeledd og setter kvinnene i kontakt med andre som kan hjelpe, uten å selv gå inn med tiltak. Men Berg forteller at det ikke er uvanlig med hjelpetiltak i hjemmet hos tidligere rusmisbrukere når babyen er født.
– Å få barn er en stor overgang. Noen føler seg usikre på om de klarer å holde seg rusfrie, og kan være på et mor- og barn-senter for observasjon og behandling. Dersom det er dokumentert rusmisbruk under svangerskapet, finnes det lovhjemler for å legge inn den gravide på institusjon for oppfølging fram mot fødsel, sier Berg.
For mange henleggelser?
For at barnevernet skal henlegge en sak, skal de være rimelig sikre på at barnet har det bra. Men det har vært en kjent bekymring at barnevernet henlegger for mange meldinger, og at det noen steder muligens kan skyldes ressursmangel.
Det er ingen fasitsvar på hvor terskelen ligger for henleggelse, så det kan være ulikt forskjellige steder i landet. Men en del henleggelser skyldes også at familien takker nei til frivillige hjelpetiltak i hjemmet. Da henlegger man saken fordi man ikke kan tvinge på hjelpen, selv om man er bekymret. Terskelen for tvang er høy, så det er en del i mellomsjiktet som nok burde hatt hjelp, men som ikke får det. Det er vanskelig, innrømmer Berg.
