– Ingen grunn til å endre på anbefalinger fra 2001– Helsedirektoratet har siden 2001 anbefalt at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første seks månedene. Gjennomgangen av oppdatert forskning på området har vist at det ikke er noen grunn til å endre denne anbefalingen, verken med hensyn til allergi eller atopisk sykdom og intoleranse – eller barnets spiseutvikling og aksept av nye smaker, sier Granlund.
– Det har tatt veldig lang tid å komme fram til de nye retningslinjene. Hva er grunnen til at det har tatt så lang tid, og at en likevel ender opp med nesten de samme anbefalingene?– Det er flere årsaker til det. For å komme frem til retningslinjer på et område er det viktig å gå igjennom all relevant og tilgjengelig litteratur på området. Dette tar tid. Ny dokumentasjon (systematiske kunnskapsoppsummeringer) har også kommet underveis som vi har vurdert og tatt med. I tillegg har det tatt tid å komme frem til anbefalinger som gruppen kan stille seg bak, sier Granlund til Babyverden.
– Noen mener at barn som ikke begynner med fast føde før de er fylt 6 måneder, vil bruke lenger tid for å venne seg til fast føde. De blir blant annet eldre før de klarer å takle grovere konsistens på mat, og noen vegrer seg mot å smake på annet enn melk. Er det snakk om et konkret aldersvindu hvor barna bør introduseres for fast føde?
– Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn melk, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu. Barn som får morsmelk venner seg til ulike smaker gjennom morsmelken som tar smak av det mor spiser, sier Granlund.
– Dersom barnet får morsmelkerstatning, er det da større grunn til å begynne med annen føde før fylte 6 måneder?
– Ja, hvis barnet har fått morsmelkerstatning (alene eller sammen med morsmelk) de første fire månedene, bør man starte forsiktig med annen mat, slik at barnet venner seg til mat med ulik smak og konsistens. Morsmelkerstatning har lik smak hele tiden, i motsetning til morsmelk som tar smak av det mor spiser, sier Granlund.
– Skal morsmelk/erstatning være hoveddelen av måltidet til fylte 1 år? Når begynner fast føde å utgjøre den største delen av måltidet?
– De første seks månedene kan morsmelk utgjøre hele barnets næringsinntak. Når barnet begynner med fast føde i perioden fra 4-6 måneders alder, så vil annen mat gradvis erstatte morsmelk. Morsmelk/morsmelkerstatning vil utgjøre hoveddelen av barnets kosthold også mellom 6 og 12 måneders alder, men barnet trenger ekstra tilførsel av blant annet jern som tilleggskosten bidrar med. Også i andre leveår utgjør melk en stor del av barnets næringsinntak, enten det er i form, av morsmelk eller annen melk, sier Granlund.
– Dere sier at det er bra med amming første år – og gjerne enda lenger. Er det ennå en vei å gå for å få flest mulig til å amme så lenge?
– Siden 2001 har Verdens helseorganisasjon anbefalt eksklusiv amming i seks måneder og en total ammelengde på to år som en global anbefaling for både lavinntektsland og høyinntektsland. I Norge sier vi morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. Morsmelk og amming har positive helseeffekter for barn og mor også etter ett års alder, sier Granlund.
– Dere sier at det skal være mer tilpasning i forhold til hvert enkelt barn og hver enkelt familie. Har en vært for lite fleksible før i forhold til å tenke at annet enn amming var ok? Og hva tenker dere er gode grunner til å tenke annet enn morsmelk/erstatning fra fire måneder?
– Hvis barnet kun har fått morsmelk (og vitamin D) frem til fire måneders alder, men så viser tegn på å trenge mer mat, eller mors situasjon eller ønske tilsier det, kan foreldre rådes til å starte forsiktig med fast føde, som tillegg til morsmelken. At barnet trenger mer mat, vises for eksempel ved at barnet er sultent til tross for hyppige brystmåltider, at barnet flater ut på vekstkurven eller at barnet viser tydelig interesse for annen mat, sier Granlund.
– Også i den forrige anbefalingen var det omtalt at mat kunne introduseres fra fylte fire måneder dersom det var nødvendig, men i denne anbefalingen vektlegger vi i større grad at familier har ulike behov, sier hun.
– De nye retningslinjene er nå på plass. De siste anbefalingene kom i 2001. Tenker dere at disse nye retningslinjene vil kunne vare like langt fram i tid, eller er det ennå spørsmål som kan skape diskusjoner i nær framtid?
— Det vil bestandig være diskusjoner rundt innholdet i helsefaglige retningslinjer. Det foregår stadig forskning, og nye systematiske kunnskapsoppsummeringer kan gi grunnlag for å endre anbefalinger. Når det foreligger dokumentasjon til å endre en retningslinje, gjør vi det. Digitalisering forenkler denne prosessen og gjør det enklere å oppdatere retningslinjer, avslutter Granlund.
Dette sier Ammehjelpen om de nye retningslinjene:
– De nye retningslinjene er veldig bra. Det har vært mye usikkerhet knyttet til hva som er riktig, så det er godt at de endelig er på plass, sier Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen. Hun har selv sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet de nye retningslinjene.
– Mange foreldre sier de opplever at de blir fortalt at de bør begynne med fast føde når barnet er fire måneder. Det har rett og slett blitt et slags omvendt ammepress – nå opplever folk grøtpress. Foreldre føler de bør gi grøt, selv om babyen er fornøyd og mor vil amme. Nå slår retningslinjene fast at det er bra å fullamme i seks måneder – så lenge mor og barn trives med det, påpeker Sigstad.
Sigstad er også glad at Norge følger anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon.– I Norge er det ikke kritisk å gi babyer morsmelkerstatning, men det er det i fattige land. Noen barn dør av det, fordi de ikke har rent vann til å blande det ut i. Nå viser Norge at vi er et foregangsland som er solidarisk med de som ikke har råd til erstatning eller har skittent drikkevann. Rike land bør ikke være så selvopptatte at de ikke ser denne biten, mener Sigstad.
Hun påpeker også at en i arbeidet med de nye retningslinjene heller ikke fant belegg for at det er et smaksvindu for barna i alderen fire til seks måneder.– Dermed er det heller ikke noen grunn til å si at babyer ikke vil venne seg til fast føde om de begynner etter seks måneder, avslutter hun.
