Forskerne tror at gråting på morsmålet er trening på den kommende pludringen, og senere snakkingen.
– Melodimønstrene i barnegråten er byggesteiner for senere lydproduksjon, fra pludring og babling til de første ordene og setningene, sier Kathleen Wermke.
Wermke er atferdsforsker ved Universitetet i Wurzburg, og kommer med uttalelsen i en pressemelding gjengitt av forskning.no. Hun mener studien viser at babygråten er språk på et tidlig stadium.
Wermke er atferdsforsker ved Universitetet i Wurzburg, og kommer med uttalelsen i en pressemelding gjengitt av forskning.no. Hun mener studien viser at babygråten er språk på et tidlig stadium.
Ulike tonefall i gråten
– Den rådende holdningen har vært at nyfødte ikke aktivt kunne påvirke sin egen lydproduksjon. I stedet har man trodd at gråtemelodien nærmest bare var et resultat av pustetrykket, sier Wermke videre.
Inntil nå, har forskere innenfor dette fagfeltet trodd at språkutviklingen først startet ved tre måneders alder. I studien som Wermke og kollegene gjorde, skrek 30 tyske og 30 franske nyfødte, bare tre til fem dager gamle, inn i en mikrofon. Forskerne oppdaget at flertallet av de franske babyene skrek med oppadgående tonefall, mens flertallet av de tyske babyene hadde en nedadgående melodi. Disse funnene stemmer godt med mønstrene i tonefall i de ulike hjemlandene, skriver forskerne i pressemeldingen.
– Dette er helt logisk – hvorfor skulle en baby vente i fire, fem og seks måneder før de startet å utvikle språk? Sier Wermke til nettavisa ScienceNOW.
Universelle gråtelyder?
Barnegråt – og ønsket om å avkode den – er det ikke bare Wermke og kollegene som er opptatt av. Babyverden skrev tidligere i høst om Priscilla Dunstan i Australia. I motsetning til funnene i studien omtalt over, mener Dunstan at alle babyer i hele verden har noen helt like lyder.
Dunstan mener å ha avkodet babygråten, og at alle babyer har minst fem universelle lyder som forsøker å uttrykke forskellige behov og ønsker. Les mer i saken Har Priscilla knekt babygråt-koden?
