Ustoppelig gråt i søvne

Svar fra Jesper Juul:

Man behøver ikke å være hønemor for å bli bekymret for dette. Alt det du selv og barnehagepersonalet forteller, tyder på at sønnen din rett og slett er stresset. Selve hverdagen i barnehagen stresser ham mer enn hva som er bra for ham, og selv om han tar seg sammen hele dagen og tilpasser seg livets krav, kommer det som en tsunami om natten.

Om dette skal bli bedre, krever det bevisstgjøring av alle tre parter: foreldre, gutten og barnehagepersonalet. Oppgaven du får er å finne ut hvilke faktorer som er spesielt belastende for ham. Er det barnehagen i sin helhet - antallet mennesker, lydnivået osv. Eller er det enkeltfaktorer? Eller er det gutten som stiller for store krav til seg selv og dermed samarbeider over evne?

Barnehager er blitt en så nødvendig og akseptert del av samfunnet at vi ofte glemmer hvilken hverdag det er vi tvinger våre barn til å tilpasse seg til. Når de så - som din sønn - er "velfungerende" i barnehagen, går man ut fra at alt er greit. (Nyere forskning gjort av Folkehelseinstituttet forteller en litt annerledes historie - nemlig at rundt 40 prosent av barnehagebarna sliter med ett eller flere problemer).

Det viktigste er å ta med sønnen din på disse samtalene og avgjørelsene. Jo oftere han får høre om hvordan voksne tenker om barns situasjon, jo bedre blir han selv til å beskrive sin situasjon. Og jo tydeligere han merker at de voksne "bryr seg", jo bedre blir det å være ham. I tanke med at de voksne blir mer bevisste, blir han selv det også, og dermed kanskje også i bedre stand til å forholde seg til sitt "arbeidsliv" på en annerledes måte. Kanskje er han rett og slett for snill og veltilpasset, og trenger trening på å si "nei" og skaffe seg ro?

Hilsen Jesper Juul

Les også:

Slitne og sutrete barn

Pass på at barnet ditt får nok søvn

Søvn i trassalderen

Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken