Slik utvikles hjernen
Hjernen er ingen datamaskin. Det er ikke slik at naturen setter den sammen og skrur den på. Tvert imot begynner hjernen å arbeide tidlig på fosterstadiet, lenge før den er ferdig. Det nyfødte barnet har 100 milliarder nerveceller, omtrent like mange som det er stjerner i Melkeveien. Disse cellene skal gradvis forbindes i et komplisert nettverk – koblinger som er selve grunnlaget for tankevirksomhet og alle typer læring. Hjernecellekoblingene er menneskekroppens mirakler! En enkelt celle kan forbindes med så mange som 15.000 andre celler, og erfaringer påvirker hvordan disse kobles!
Allerede ved 3-årsalderen er de fleste hjerneforbindelsene dannet. Derfor er de tre første leveårene utrolig viktige! Etter 10-års- alderen begynner hjernen å eliminere forbindelser. Dette gjelder trolig forbindelser som ikke brukes. Hjernen ikke er ferdig utviklet før ved 18-årsalderen.
Kjærlighet og varm omsorg
Din kjærlighet til barnet ditt er nøkkelen til et godt samspill mellom dere. Og måten du uttrykker kjærligheten din på er det som påvirker barnet ditt. Foreløpig er du og de nære omgivelsene ditt barns "univers" og derfor barnets største påvirkningskraft.
Barnet erfarer hvordan du ser det. Det ser uttrykket i ansiktet ditt, det hører deg små-prate, synge, snakke og lese. Barnet erfarer hvordan du holder og vugger det, hvordan du lukter og smaker (når du ammer, eller det suger på hånden din). Berøring er spesielt viktig for utvikling av hudsansen og barnets opplevelse av sin egen kropp og sine omgivelser.
Når barn får varm omsorg, kjenner de seg trygge og sikre på de voksne som tar seg av dem. Tryggheten barnet opplever i dette forholdet, danner grunnlaget for barnets forhold til andre mennesker i fremtiden. Dr. L. Alan Sroufe og hans team ved University of Minnesota fant at barn som får slik omsorg i oppveksten, klarer seg bedre i vanskelige situasjoner senere i livet. De er mer nysgjerrige, går bedre sammen med andre barn og gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har fått samme trygge omsorg. Årsaken er at man ved å gi et barn trygg og varm omsorg, styrker de biologiske systemene som hjelper barnet til å mestre følelsene sine, og som regulerer stress.
Prat med barnet ditt!
Nyere forskning viser tydelig at barn som hører mange ord de første leveårene, allerede ved 3-årsalderen har et betydelig større ordforråd enn barn som hører få ord. Ditt barns ordforråd vil direkte påvirkes av hvor mye du prater til barnet. Måten du snakker til barnet på betyr også mye. Den rytmiske, lyse stemmen du bruker når du snakker til barnet ditt, er typisk for foreldre verden over. Så typisk at dette internasjonale "språket" nå har fått sitt eget navn, "parentese" fra det engelske ordet "parents".
Når du snakker med barnet, holder du ansiktet ditt nær barnets. Du bruker korte setninger, og stemmen er uvanlig melodiøs. Når barnet ditt lytter til dette spesielle foreldrespråket, vil hjerterytmen øke – selv når det prates til av en fremmed på et fremmed språk!
Denne måten å snakke med barnet på fremskynder trolig prosessen med å forbinde ord med de objektene ordene står for. Forsøk viser for eksempel at når 12 måneder gamle barn blir bedt om å "se på ballen" på foreldrespråk, så vil de oftere se på ballen enn dersom man snakker normalt og ber om det samme.
Riktig påvirkning til riktig tid
En flom av nye forskningsrapporter fra USA viser at de fleste foreldre er usikre på hvordan de best skal påvirke sine barns utvikling positivt. Mange vet ikke engang at det de gjør påvirker barnets intellektuelle utvikling, dets selvbilde og evne til problemløsing. Og mange tror at mest mulig stimulans er til beste for barnet. Men dette er ikke riktig. Som foreldre må man lære å tyde barnets temperament, på samme måte som man lærer et nytt språk. Det viktigste er å følge barnets oppførsel og tilpasse aktivitetene til barnets interesser. Prating, lesing, synging og leking må tilpasses utviklingstrinn, temperament og humør for at barnet skal ha utbytte av slike hyggelige samværsaktiviteter.
Det er altså ikke bare hvor mye du leser, synger for og leker med barnet som teller. Det viktige er at du tar hensyn til barnets alder, ferdigheter, oppmerksomhet og interesse, og at du tilpasser aktivitetenes varighet til barnets individuelle behov.
Sensitive perioder
En antar at på samme måte som vi har sensitive perioder knyttet til utviklingen av sansene, har vi også sensitive perioder for utviklingen av flere hjernefunksjoner.
Forskning på synssansen viser at visuell påvirkning er nødvendig for at synet skal utvikles normalt. Og noen av synsfunksjonene må påvirkes i bestemte sensitive perioder i oppveksten. For eksempel krever utviklingen av dybdesynet (stereoskopisk syn) normal synsstimulans i de første 6–8 leveårene. Særlig høy sensitivitet har man frem til 3-årsalderen.
Les mer om spebarnet her.
