Hva kan du spise når du ammer?

Variert kosthold

Som nybakt mamma er det ofte så mye nytt at en fort kan glemme å spise selv. Men Gry Hay oppfordrer alle til å spise regelmessige måltider, helst fire måltider om dagen - pluss mellommåltider. Hun sier kostholdet bør bestå av:
- Rikelig med frukt og grønnsaker
- Grove kornprodukter – brød og kornblandinger
- Magre meieriprodukter
- Bønner, linser og nøtter
- Fisk. Dette er spesielt viktig for å få i seg omega 3-fettsyrer, som går over i melken. Disse fettsyrene finnes i fet fisk som sild, makrell og laks, men også i magre fisketyper. Helsedirektoratet anbefaler to-tre fiskemiddager i uken. De som ikke spiser fisk, bør ta tran.
- Magert kjøtt – både rødt og hvitt kjøtt.
- Egg
- Spis gjerne ekstra C-vitaminer sammen med brødmåltidet, da letter du jernopptaket. Det kan være et glass appelsinjuice eller en bit paprika på pålegget. Mange har tømt jernlagrene sine etter et svangerskap.

Hvis mor setter sammen et kosthold basert på disse matvarene, og følger appetitten, så vil både hun og barnet få de næringsstoffene de trenger. De fleste mødre vil da også i løpet av ammeperioden naturlig gå ned de ekstra kiloene som de har lagt på seg i svangerskapet.

Les også:

Mors kosthold i ammeperioden

Drikke

Når du ammer er det viktig at du får i deg nok væske, men du bør være selektiv på hvilken drikke du velger. Også når du ammer må du begrense mengden av koffein. Daglig inntak bør ikke overstige 150-200 milligram, noe som tilsvarer to kopper kaffe eller Cola.
– For mye koffein kan gjøre barnet urolig og gjøre at det får søvnforstyrrelser, sier Gry Hay.

Vær obs på at også en del brus, sports- og energidrikker inneholder koffein. Det samme gjelder te.
– Jeg vil anbefale å drikke mest vann, og også litt fruktjuice og Bris/Farris. Du kan gjerne drikke te, men bør ikke velge sort te - den inneholder koffein. Drikk heller nypete og eller te av rene fruktuttrekk, sier Hay.

Urteteer, te av rooibos og ammeteer kan inneholde plantegifter som kan gå over i morsmelken og ha helseskadelige effekter for barnet. Det tryggeste er å unngå denne typen teer mest mulig.

Les mer: – Å ikke kunne amme sitt eget barn er ingen god følelse

Her er noen av matvarene det er knyttet myter til:

Noen barn kan ha problemer med luft i magen og reagere på enkelte matvarer, men det er ikke alltid like enkelt å vite akkurat hva som skapte en reaksjon. Noen babyer kan få kolikksmerter av kålrot, brokkoli, rabarbra, aprikoser eller svisker. Andre kan få kolikk eller diaré av store mengder melon, fersken, jordbær og annen frisk frukt.

Løk og kål:

Det er mange som mener at babyen reagerer på løk eller kål. I starten kan det derfor være lurt å følge litt med på babyens reaksjon. Selv om barnet kanskje reagerer i starten, vil det som regel bli bedre etter hvert i ammeperioden.

Hvitløk:

Noen barn drikker faktisk mer melk når mor har spist hvitløk, fordi det setter smak på melken. Det samme er vist for vanilje.

Sitrus:

Noen babyer reagerer på sitrusfrukter. Merker du at ditt barn er ett av dem, er det kanskje ikke lurt å drikke for store mengder av appelsinjuice. Spis gjerne frukt i stedet for; det metter også bedre.

Kullsyre:

Det er ingen grunn til at babyen skal reagere om du drikker noe med kullsyre, den går ikke over i melken.

Honning:

Barn under ett år skal ikke spise honning, siden det er fare for å utvikle spedbarnsbotulisme. Men det gjør ingen ting om en ammende mor spiser honning.

Les mer:
Kan det være kolikk?
Derfor gråter spedbarnet

Søtsug og sjokolade

Mange ammende sier at de nærmest føler at godterihyllene roper etter dem når de er på handletur. Gry Hay sier at det ikke er noen spesiell grunn til at de skal føle det slik.
– Dette handler nok først og fremst om svingninger i blodsukkeret. Ammende trenger litt ekstra energi, men det tilsvarer ikke mer enn to brødskiver og to glass skummet melk om dagen. Spiser de ammende dette ekstra, vil kroppen lage sukkeret den trenger av de grove karbohydratene og frukt og grønt. Da trenger du ikke ekstra søtt, sier Hay.

Ved å spise regelmessig, vil også behovet for noe søtt avta.
– Unngå å spise veldig søte ting. Venner du deg til å spise mye sjokolade eller annet konsentrert søtt og fett, så vil kroppen stadig ha mer, sier Hay.

Les mer: Kveldskos med god samvittighet

Likevel ser hun ingenting galt i å avslutte middagen med et par biter sjokolade.
– Litt sukker er helt ok, og du kan spise moderate mengder av for eksempel sjokolade uten at det forårsaker kolikk, diaré eller forstoppelse hos barnet, sier Hay.

Allergi

Før ble det anbefalt at ammende skulle være forsiktige med enkelte matvarer på grunn av allergener – det vil si at noen matvarer kunne være med på å utløse allergier hos barnet når det ble større. Spesielt viktig var dette for familier der det var kjente allergier. Eksempler på matvarer en skulle være forsiktig med, var jordbær, skalldyr og nøtter.

Les mer: Er babyen din allergisk?

– Dette ble endret for flere år siden. Det er ikke noen grunn til å unngå matvarer for å forebygge allergier, sier Gry Hay. Men er det ting mor selv ikke tåler, må hun selvsagt kutte det ut – av hensyn til seg selv.

Hvis barnet får alvorlig utslett eller flater av på vekstkurven, kan det være grunn til å utrede med hensyn til om det er matvarer i mors kost som barnet reagerer allergisk på. Kumelk er den matvaren som flest barn reagerer allergisk på; dette gjelder to til tre prosent . I slike tilfeller bør mor kutte ut melk av kostholdet noen uker og se om det hjelper. Søk råd hos ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell for å få hjelp til slik utredning og til å sette sammen et fullverdig kosthold. Kumelk er vår viktigste kilde til kalsium, og uten kumelk i kosten vil det være nødvendig med kalsiumtilskudd.

Slanking og miljøgifter

Ammende kvinner frarådes bevisst slanking i ammeperioden.
– Det er helt naturlig at en kvinne går ned i vekt når hun ammer, men du bør ikke jobbe for å gå fortest mulig ned i vekt. Mor lagrer nemlig miljøgifter i fettvevet sitt, og dette går over i morsmelken. Amming er nesten den eneste måten å bli kvitt disse stoffene på. Første barn får mest av miljøgiftene, og så blir det mindre og mindre til de neste barna, sier Hay.

Les mer om amming og miljøgifter:
Ikke bra å amme lenge?
– Vi trenger mer forskning på langtidsamming

– Dette høres jo egentlig ganske skummelt ut?
– Generelt har vi ikke så høye nivåer av miljøgifter i Skandinavia. Men vi kan beskytte oss så godt vi kan ved å spise antioksidanter, som beskytter cellene våre. Det får vi gjennom frukt og grønt. Men ikke start noen superslankekur. Stjernene som blir kvitt mammafettet på noen få uker, er ikke noe sunt forbilde, sier Hay.

Hun sier at sultekurer også vil kunne gå ut over melkemengden. Gry Hay mener det viktigste er å spise godt, og lære seg å lytte til kroppens sult- og metthetssignaler.

På Mattilsynet finner du råd for ammende, blant annet i brosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» som utgis av Helsedirektoratet. Du finner også informasjon om enkelte typer sjømat du bør unngå for å få i deg minst mulig miljøgifter: blåkveite over tre kilo, gjedde, abbor over 25 centimeter, ørret over ett kilo, røye over ett kilo, fiskelever (heller ikke Svolvær- og Lofotpostei som inneholder fiskelever), krabbeinnmat fra skallet, eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skate, fersk tunfisk (tunfisk på boks er ok) og hvalkjøtt.

Hva når barnet reagerer?

Spiser du noe babyen reagerer på, vil det ikke ta mange timene før du merker det på den lille. Er det enkelte matvarer du tror babyen ikke tåler, går det an å prøve å kutte det ut en ukes tid.
– Men du bør ikke kutte ut viktige matvaregrupper uten god grunn. Løk og kål klarer du deg fint uten en periode, så det er ikke noe problem. Men ofte ser vi at melkeprodukter blir den store stygge ulven, og får skylden for mye. Melk er en viktig kilde til blant annet kalsium, så kutter du ut melk, bør du ta kalsiumtilskudd og også be om veiledning fra ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell.

– Men så er det ikke alltid like lett å identifisere hva babyer reagerer på. Jeg kuttet selv ut melk en periode med ett av mine barn, men fant ut at det egentlige problemet var søvnen. Jeg prøvde hele tiden å bysse henne i søvn, noe som gjorde at hun ikke klarte å sovne. Da vi fant ut av dette, ordnet alt seg, sier hun.

Podcast: Mors kosthold i ammeperioden
Gjest: Gry Hay, som har en doktorgrad i spedbarnsernæring og er seniorrådgiver i Helsedirektoratet.