Det finnes ingen fasit på hvor mye mat barnet ditt skal spise. Hvis barnet ditt har gått lenge, er høyt og lavt og spretter rundt det meste av dagen, trenger det mer energi enn et barn som nylig har begynt å gå, og som ellers trives med å sitte stille. Hvis barnet trives og har det bra, og følger vekstkurven sin, kan du regne med at barnet får nok mat.
I denne alderen anbefales det at barna har fire-fem faste måltider til dagen. Men fordi mange får et fruktmåltid før de går hjem fra barnehagen, er det mange som har fem daglige måltid. Tidlig på ettermiddagen begynner det å bli en stund siden formiddagsmaten, men det er enda en stund til middag. De har lekt og vært aktive, og har gjerne også sovet litt, så nå har de behov for næring. Frukt er fint, du kan gjerne gi dem resten av matpakken eller litt yoghurt på veien hjem.
Les også:
Barnets matvaner starter med deg
Overgrep å tvinge barnet til å spise
Noen spiser så sen middag at det knapt blir tid til kveldsmat. Tilby dem likevel litt å spise og drikke før de legger seg. Det er lenge til neste gang de får mat.
Ikke tilstrekkelig mat
Noen opplever at barnet ikke vil spise, og dette kan det være mange årsaker til. For det første varierer matinntaket hos barn veldig fra dag til dag og fra uke til uke. Dersom barnet spiser lite én periode, men spiser mer i en annen periode, er det helt normalt – og det er er ingen grunn til å bekymre seg. Dersom barnet spiser lite over en lengre periode, er det viktig å veie og måle barnet og følge med på percentilkurvene. Det kan være helt normalt, men det kan også være andre forklaringer. Barnet kan være sykt, det kan ubevisst bruke mat og drikke som et maktmiddel, det kan være sosiale årsaker som at barnet ikke trives, og det kan være samspillsproblemer mellom barnet og omsorgsperson. Da er det lurt å ta kontakt med helsestasjon og drøfte problemet. Kanskje årsaken kan være så «enkel» som at barnet er forstoppet.
Barn som har sære matvaner kan lett få et ensidig kosthold. Det behøver ikke å bety at barnet ikke får i seg nok næringsstoffer. Kostholdet trenger ikke å være veldig variert. Det betyr at barnet ikke trenger å like en rekke pålegg, mange ulike typer frukt, ulike typer grønnsaker og både kjøtt og fisk. Dersom barnet f.eks. kun vil ha margarin (bør være margarin og ikke smør eller smørblandet margarin) på brødskivene, og den eneste frukten barnet liker er eple og den eneste grønnsaken er rå gulrot, er det ikke grunn til bekymring. Vanligvis kan man si at 1-2 matvarer innen hver matvaregruppe (meieriprodukter, kornprodukter, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk) vil dekke behovet, men det kommer selvfølgelig an på mengder barnet spiser.
Og så tran, da. Alle barn trenger vitamintilskudd, og det skal helst være i form av tran. Det vil si, ikke det første året. Da fraråder Helsedirektoratet at barnet får tran. Men hvis barnet er over ett år, og dere som foreldre sier rett ut at dere ikke liker tran, eller signaliserer at dette er vondt med hele kroppen, kan ingen vente at barna skal ta i mot transkjeen med glede. Gi barnet tran uten noe om og men, det er ofte det enkleste. Når barnet får tran, kan det også få et multivitamintilskudd, men ikke to.
Les også:
Hva gjør du når barnet ikke liker maten?
