– Når oppfatter gutter og jenter hverandre som det andre kjønn? Ikke bare som et annet barn, men som at «Marie er jente og har jentetiss»?
– I to-treårsalderen. De ser og merker jo etter hvert at det er forskjell på mann og kvinne. Noen ser foreldrene sine nakne. Så finner de etter hvert ut om de selv har sånn eller sånn tiss, eller om de tilhører gutte- eller jentesiden. Noen barn kan føle seg i feil kropp allerede som ganske små. Det er viktig å respektere barns følelser, tanker og spørsmål og rundt oppdagelsen av hvilket kjønn de tilhører. Vi er skapt med ulike evner og ulike energier, også seksuelt, uavhengig av hvilket kjønn vi er, sier hun.
– Jeg tror jeg oppdaget at jeg var jente i treårsalderen. Jeg har en følelse av at jeg trodde jeg tilhørte pappasiden. En dag løp jeg ut på do, og der sto far og tisset. Han pleide alltid å låse døren, og var svært sjenert. «Gå ut», sa han. Jeg løp ut på kjøkkenet til mor og ropte at pappa tisser gjennom en gulrot. «Nei, han er bare sånn», fikk jeg til svar. Da mener jeg å huske at jeg forsto at jeg tilhørte jentesiden, minnes Aasland.
Barn er nysgjerrige
Aasland sier det ligger i menneskets natur å utforske.– Vi har sett bilder av fostre med både reisning og som tar seg på tissen. Alle babyer som får anledning til det, vil ta på kroppen og finne ut hvordan det kjennes. De tar seg på kinnet, hodet, ørene og magen, og de suger på fingre og tær. Små barn tar seg noen ganger på tissen når bleien er av, når de er i badekaret eller løper nakne rundt. Barn kan stikke fingeren langt inn i nesen, og vi voksne kan le og smile – eller si «æsj» og lage surt fjes. Men de kan også ta seg på tissen like naturlig som de tar andre steder på kroppen, forteller hun.
Foreldres reaksjoner påvirker barnet
Reaksjonene barnet får fra de voksne vil ifølge Aasland påvirke barna – både positivt, negativt og oppdragende.– Jeg oppfordrer foreldre til å prøve å huske tilbake hvordan de selv fant ut hvor de kom fra. Var det noen som forklarte det, eller fant du det ut på egen hånd? Kan du huske at du selv lekte noen form for utforskningsleker? Noen lekte mye slik, andre nesten aldri, sier hun.
– Barn tenker ikke på seksualitet på samme måte som voksne gjør. Et barn kan utforske seg selv og ta seg på tissen, og så er det ferdig med det, sier Aasland.
Hun forteller at det er ganske vanlig at barn leker doktorlek.– Det er en del av nysgjerrigheten barn har. Å se hverandres nakne kropper og å leke uten klær er noe som har blitt gjort til alle tider. Besteforeldregenerasjonen lekte slik på rommet, i kjelleren eller på låven, sier hun.
– Så hva gjør en hvis man kommer over barn som prøver ut noe?– Du kan gjerne spørre, «Hva leker dere, da? Synes dere det er morsomt?» For hvis barn leker en slik lek, skal det være frivillig og morsomt. Man skal kunne høre barna fnise fordi de synes det er spennende. Det skal ikke skje fordi noen blir truet til å være med, ved for eksempel å si «Hvis du ikke suger på tissen min, får du ikke komme i bursdagen min», sier Aasland.
Hun sier at en fort merker stemningen i rommet.– Ikke alle vil være med på slik lek, og det er også greit. Ikke alle liker det, sier Aasland.
Forskjell på barns og voksnes seksualitet
– Så dersom barnet har lyst til være med på leker, skal de få lov til det?– Ja, det blir galt å nekte barnet å være med. Gjennom leker som doktorleken kan barnet øve seg på lyst, grenser og kontroll. Vi må ikke legge voksen seksualitet til grunn for det barna gjør. Du kan kanskje finne to barn oppå hverandre. De gjør ikke dette fordi de skal oppnå orgasme, slik som voksne gjør. De har kanskje bare hørt hvordan barn blir til, og prøver ut hvordan det kan være, forklarer Aasland.
Og hun sier at vi for all del ikke må forbinde barns lek med overgrep og at de ligger med hverandre.– Det er trist om vi skal snakke om barns naturlige nysgjerrighet samtidig som overgrep. Vi må, som sagt, skille mellom barns utforskning og voksnes seksualitet, sier Aasland.
Aasland jobbet i 11 år med mennesker som har begått seksuelle overgrep, og hun underviser om seksuelle overgrep mot barn og unge.– Det er helt andre problemstillinger, påpeker hun.
Onani er helt normalt – ikke tegn på overgrep
Og hun vil gjerne rydde unna en misforståelse hun har hørt flere ganger – at barn som onanerer har blitt utsatt for overgrep.– Barn onanerer fordi det er godt, i den forstand at det gir avspenning og at en slapper av. Noen barn onanerer mye. Da kan en si til barnet at dette er noe det må gjøre når det er alene, sier hun.
Ser en at onani skjer tvangsmessig og på en merkelig måte, gjerne aggressivt, sier Aasland det kanskje er noe man bør reagere på.
Viktig å være åpne
Aasland sier det er sunt for et barn å lære ord og begreper fra de er ganske små.– Det bør være lov å si både tiss, bæsj, rumpe og promp. Og de kan gjerne lære navnet på kjønnsorganer, som vulva og penis. Dersom ordene er tabu, vil barna føle skam ved å bruke dem. Så hvis et barn i verste full skulle oppleve overgrep, vil det ikke snakke med noen om noe som har for eksempel med tissen å gjøre – fordi det er for skamfullt, sier hun.
Etter å ha jobbet med personer som begår overgrep, vet Aasland at overgripere helst velger ofre som ikke kan noe om seksualitet. Barn som ikke har begreper, eller som opplever at det ikke er lov å snakke om, vil gjerne ikke fortelle noe videre.
Tilpass barnets alder
Når du snakker med barnet, bør du ta hensyn til hvor modent barnet er – og tilpasse informasjonen deretter.
Respekter barnets grenser
Aasland sier det er viktig å respektere barnets grenser, og at barnet må lære seg til å takle avvisning. Hun er selv også utdannet barnehagelærer, og forklarer med et par eksempler fra barnehagehverdagen.
– Jeg er for eksempel veldig motstander av at alle barn alltid skal leke med alle. Si at et barn i barnehagen føler seg utenfor, og gir beskjed til de voksne. De voksne sier at barnegruppen må ta med også det siste barnet i leken, selv om de ikke har lyst. Kanskje var de midt i et rollespill, og det passet ikke å få inn noen flere akkurat da. Grensene deres blir ikke respektert, og de lærer seg at det ikke nytter å si nei til noen – for da blir det kjeft. Hva om det i en annen situasjon er en person som vil forgripe seg på barnet, og det har lært seg at man ikke sier nei – selv om det ikke selv vil?
Aasland sier at de voksne kunne respektert at barna var midt i leken, og tatt barnet som følte seg utenfor til siden. Barnet kunne blitt forklart at det ikke passet akkurat nå, men at det kunne få bli med etter lunsj.– Det kunne vært vondt og vanskelig der og da, men sånn ble det den gangen. Og det går over. Barn må lære seg å stå også i slike følelser. Men det er selvsagt barnehagelæreren sitt ansvar at det ikke er de samme barna som alltid blir stående utenfor, sier Aasland.
En annen situasjon mange kan kjenne seg igjen i, er nå man har med barnet sitt i et familieselskap – og noen barnet ikke kjenner så godt ønsker en klem.– Men så vrir barnet seg bort, og viser tydelig at det ikke vil gi gamle tante Gerd en klem. Voksne kan synes det er morsomt og le, og gamle tante Gerd «gråter» fordi hun ikke få oppfylt ønsket sitt. Det er ikke greit! Her må vi tenke forebyggende i forhold til overgrep. Man skal respektere barnets grenser, og ikke tvinge seg på, sier Aasland.
– For si at den personen som «stjal» en klem skal være barnevakt 14 dager senere, og vil oppi badekaret til barnet under kveldsstellet. Da husker barnet at de voksne blir lei seg eller sinte hvis de ikke får viljen sin, og sier ja. Vi voksne klemmer ikke alle, vi heller. Da må det være lov for barnet også å si nei, sier Aasland.
Derfor er det viktig med kunnskap
Barn som kan noe om seksualitet sier tidligere ifra om de utsettes for seksuelle overgrep, de er mindre opptatt av porno, de debuterer senere – og med kondom.
Kilde: Margrethe Wiede Aasland
Naturlig, trygg og åpen
Hvordan et barn blir møtt av omgivelsene og hvordan det blir oppdratt har ifølge Aasland mest å si for hvilket forhold barnet får til kropp og seksualitet.– Å være naturlig, trygg og åpen om seksualitet som forelder gir det beste grunnlaget for at barnet ditt kan utvikle et godt forhold til hele kroppen sin, følelsene sine og seksualiteten sin. Det vil også gi dem et godt og trygt forhold til andre mennesker, avslutter Aasland.
Bøker Margrete Wiede Aasland har skrevet om barn og seksualitet:«Barna og seksualiteten»«Si det til noen – en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge»«Jeg er meg! Min meg» (skrevet sammen med Eli Rygg)
