Under finner du noen av dem slik de kommer til uttrykk i vestlige kulturer:
-
Å vise barnet ditt at du er glad i det ved å få til øyekontakt med det, smile til det og prøve å imitere barnets ansiktsuttrykk og lyder. Dette er utgangspunktet for å oppleve gjensidig oppmerksomhet og kontakt og en følelse av nærhet og kjærlighet.
-
Å være oppmerksom på hva barnet ditt vil eller tar initiativ til, og prøve når det er mulig, å justere din væremåte etter det. Når du prøver å forstå hva barnet ditt er opptatt av, kan du lettere bli oppmerksom på og følge opp barnets initiativ ved å la det ta på, se eller høre på det som fanger barnets interesse. Det er på denne måten barnet blir kjent med både personer og ting i omgivelsene.
-
Å snakke med barnet og sette ord på eller kommentere det barnet er opptatt av. Ved at du på en oppmuntrende måte setter navn på og bruker enkle ord og setninger om det barnet ditt opplever, hjelper du barnet til gradvis å knytte sammen ordlyder og opplevelser i daglige situasjoner.
-
Å la både barnet ditt og deg selv få tid til å uttrykke det dere vil si. Hvis kontakt og utveksling av følelser og opplevelser skal fortsette å utvikle seg, er det nødvendig at både du og barnet ditt får anledning til å bidra til samspillet.
-
Å etterligne det barnet ditt formidler i form av lyder og ansiktsuttrykk, og vise positive reaksjoner når barnet ditt gjør det du venter og liker. Det å prøve å etterligne eller imitere det barnet gjør, er en fin måte å vise at du har oppfattet det barnet prøver å uttrykke, at du liker det og svarer på det.
-
Å vise at du har oppfattet det barnet ditt forsøker å formidle til deg. Det er ikke alltid lett å være helt sikker på hva et lite barn egentlig ønsker og vil. Etter hvert som foreldre og barn blir bedre kjent med hverandre, blir også dette lettere. Det er imidlertid viktig at barnet ditt opplever at det det prøver å uttrykke, blir mottatt og reagert på ut fra den opplevelsen du har av det.
