Men selv om mengdene miljøgifter er store, tror forskerne at de andre – svært gode – egenskapene til morsmelken, klarer til en viss grad å beskytte barnet mot langtidsvirkinger av miljøgiftene i melken.
I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening presenteres siste nytt innen ”morsmelkforskning” og mengde miljøgifter som forekommer i melken. Det er særlig dette at vi mennesker er øverst i næringskjeden som trekkes frem som årsak til mye miljøgifter i kroppen – og dermed også i morsmelken.
– Vi vil vel alle at barn i størst mulig grad skal få morsmelkernæring, og så lenge som mulig. Miljøgiftene i melken er imidlertid etterhvert et så pass stort problem at det ikke lenger er riktig å børste dette under teppet. Det som er det vanskelige er imidlertid at dette i liten grad er noe den enkelte kvinne kan gjøre noe med, sier lege og forsker Dag Bratlid til Babyverden.
Spedbarnet øverst i næringskjeden
Miljøgifter som har samlet seg opp i planter og dyr blir ytterligere konsentrert hos oss når vi spiser mat fra disse. Spedbarnet som lever av melken fra mor, er dermed helt øverst i næringsskjeden, og den organismen som relativt blir utsatt for den største belastningen av miljøgifter.
Fra før av er det velkjent at andre stoffer som alkohol, nikotin, narkotika og legemidler går over i morsmelken og at de i stor eller liten grad kan være skadelig for barnet. Miljøgiftene det er snakk om her, får vi i oss mer eller mindre ubevisst. Flere av stoffene som betegnes som miljøgifter (polyklorerte bifenyler, diklorfenyltrikloretan og dioksiner) er det i dag forbud mot å produsere/bruke. Dette førte til en betydelig reduksjon av konsentrasjonen av disse miljøgiftene i blod/melk i 80- og 90-årene. Samtidig har vi blitt utsatt for andre og nye miljøgifter. For eksempel har mengden av bromerte flammehemmere i morsmelk doblet seg hvert femte år siden 1970-årene, viser en svensk studie. Lignende studier i Norge peker i samme retning.
Mest fordeler med amming
Men studier der brysternærte barn er sammenlignet med barn som har fått morsmelkerstatning, viser imidlertid at de brysternærte kommer best ut av det. Dette tror man henger sammen med de andre positive egenskapene morsmelk har.
Det pågår en stor morsmelkundersøkelse i Norge i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt (Human Milk Study, HUMIS), og over 2000 kvinner har samlet inn morsmelk til forskerne, slik at nivåene av miljøgifter i morsmelken kan måles.
– Kunnskap om nivåene av miljøgifter i morsmelk er viktig for å vurdere hva det diende barnet får i seg av slike stoffer, men forteller oss også noe om hvilke nivåer fosteret er blitt utsatt for mens det lå i mors liv. Vi ser på hva som påvirker disse nivåene, f.eks. bosted, mors alder og kost. Men undersøkelsens viktigste formål er å studere effekter av miljøgiftene på barns helse, sier Merete Eggesbø til Babyverden. Eggesbø er lege og seniorforsker på folkehelseinstituttet og leder for HUMIS-studien.
Kan vi redusere opptaket av miljøgifter?
Men hva med disse miljøgiftene som vi får i oss gjennom mat, drikke og miljømessig påvirkning? Hvordan kan vi redusere inntaket?
– Det er store geografiske forskjeller i hvordan vi tilføres miljøgifter og det kan muligens komme av at «maten» for noen dyr og fisker er mindre forurenset i noen deler av landet enn i andre deler, sier Bratlid.
Siden miljøgiftene i stor grad blir ”inntatt” gjennom kjøtt og fisk, ville det være interessant å se om vegetarianere har mindre miljøgifter i sin morsmelk. Bratlid har foreløpig ikke sett noen undersøkelse som tyder på at det er slik. Å tro at det er mye bedre å bo ute på landet enn i en by, er også en forhastet konklusjon, i følge Bratlid.
– På landet er det til gjengjeld forurensning fra plantevernmidler og andre naturlig forekommende toksiner et større problem. Om by eller land er det beste, er derfor ikke så lett å si noe om.
Bratlid forklarer videre at en vesentlig del av opptaket av miljøgifter skjer gjennom luften. Han mener funn fra HUMIS-studien i større grad må offentliggjøres og gjøres mer tilgjengelig.
– Det er skremmende at de foreløpige dataene fra den norske HUMIS-studien tyder på at melken fra mødre som bor nær store søppelforbrenningsanlegg inneholder vesentlig mer miljøgifter enn andre. Personlig er jeg derfor bekymret for at den satsingen det i mange kommuner er på fjernvarme fra søppelforbrenningsanlegg som et fornuftig og «miljøvennlig» fyringsalternativ kan representere et betydelig problem på dette området i fremtiden.
• I Norge får mange barn daglig i seg større mengder av miljøgifter gjennom morsmelken enn det som er anbefalt som en øvre grense for voksne.
• I dyreforsøk kan slik påvirkning medføre både nevrologiske og hormonelle skader, og en rekke studier av barn som har fått morsmelkernæring peker i samme retning.
• Morsmelkens øvrige sammensetning synes likevel til en viss grad å beskytte barnet mot langtidsvirkninger av disse miljøgiftene.
• Det er internasjonal enighet om at morsmelkens innhold av miljøgifter bør overvåkes. Slik overvåking vil være en god indikator på befolkningens generelle belastning av miljøgifter og vil også kunne identifisere eventuelle risikogrupper som kanskje ikke bør amme sine barn altfor lenge. Kilde: Miljøgifter i morsmelk av Dag Bratlid, publisert i Tidsskift for Den norske legeforening.
|