Kjønnsroller – arv eller miljø?

Kjønnsroller i oppdragelsen
Uansett om mye kanksje er bestemt ut fra genetikk så må barna også nødvendigvis bli påvirket i større eller mindre grad av sine foreldre. Dagens foreldre ser ut til å være opptatt av å ikke tvinge gamle kjønnsroller på sine barn, men ønsker også å beskytte de med tanke på hvordan omverdenen vil oppfatte de små.

 

Skal foreldre ta hensyn til kjønnsroller i oppdragelsen, eller skal de unngå å tenke på om barnet er gutt eller jente? Babyverden har tidligere snakket med høgskolelektor Jon Olaf Berg om dette. Berg har forsket på kjønnsroller i barnehagen, og har også flere års erfaring som førskolelærer.

 
- Må foreldre "tenke på kjønnsroller" i forhold til barnet, i betydningen å behandle gutter og jenter ulikt, bestemt av forventninger til hvordan jenter og gutter er eller bør være? Eller er det mulig å tenke på barnet som et unikt individ, og tenke bevisst på å bidra til utvikling av både "feminine" og "maskuline" egenskaper, uavhengig av biologisk kjønn? Etter mitt syn er problemet med kjønnsrollebasert oppdragelse at den begrenser både jenters og gutters muligheter til å utvikle viktige egenskaper i et moderne og omskiftelig samfunn.

 

Jeg mener derfor at et overordnet mål må være å la både jenter og gutter utvikle evne til kommunikasjon og innlevelse i andres situasjon, men også evne til å markere seg og egne meninger på en konstruktiv måte. Dette betyr ikke at jenter og gutter, kvinner og menn skal bli "mest mulig like". Likevel mener jeg det er viktig at en gutt ikke skal være nødt til å bli mest mulig lik en norm for gutter og vice versa. Hvis man som foreldre ønsker å motvirke tradisjonelle kjønnsroller hos barna sine er det viktig å stå frem som et godt eksempel, mener Berg.

- Barn ser mer på og lærer mer av det vi gjør enn det vi sier. Hvis foreldrene i samvær med barn viser at det er mange måter å være menn og kvinner på, vil vi tilby barna et større "utvalg" når de skal bygge opp sine egne repertoar av være- og handlemåter.

 

Berg mener ikke nødvendigvis at gutter og jenter skal oppdras likt. Målet bør være å tenke individ fremfor kjønn.

- For meg er det naturlig å si at vi bør oppdra barn ut fra deres individuelle forutsetninger med tanke på å utvikle en bred og variert kompetanse for et samfunn i endring, og at tradisjonell jente- eller gutteoppdragelse ikke svarer til dette samfunnets behov. Men det er utvilsomt lettere å si enn å gjøre. Vi er nok fortsatt så preget av et kjønnsdelt samfunn at det synes vanskelig å forholde seg til andre uten å ta hensyn til kjønn. I en episode av programmet "Kos og kaos" (NRK-serien Kos og Kaos med Klaus J. Sonstad) fikk vi se at voksne som får et lite spebarn i hendene med forespørsel om å "passe på barnet", ikke vet hvordan de skal opptre før de har sjekket hvilket kjønn barnet har.

 

 

Les også: