VektøkningHvis vektøkningen ikke er tilfredsstillende, kan du prøve tiltak som øker morsmelkproduksjonen (se økedager). Husk at det er normalt at halvparten av barna ligger over og halvparten under meridianen (streken midt i vekstkurven).
Det er også vanlig at vektøkningen går i rykk og napp. Den ene uken går barnet kanskje opp 250 gram, den neste bare 100 gram. Det er helt normale variasjoner, og vektøkningen må ses over tid når man skal vurdere om den er tilfredsstillende. Hvis barnet ditt er rolig og sjelden gir uttrykk for sult, bør vektøkningen sjekkes.
GulpingNoen barn gulper mye. Dersom barnet legger godt på seg, har gulping ingen betydning. Ett av 20 barn kan lide av noe som kalles gastroøsofageal refluks, det vil si at lukkefunksjonen mellom spiserør og magesekk ikke fungerer som den skal.
Dette gjør at barnet brekker seg og gulper, og det kan ha problemer med å ta til seg mat. Lukkefunksjonen bedrer seg ofte etter hvert, og plagene forsvinner vanligvis etter ettårsalderen. Økt gulping kan også være en reaksjon på allergi eller intoleranse.
ØkedagerOm barnet virker urolig og nærmest umettelig enkelte dager, kan det være at det har “økedager”. “Økedager” kan komme med jevne mellomrom. Når barnet suger oftere, vil melkeproduksjonen øke for å tilpasses barnets behov for mer næring.
Om kvelden ønsker barn ofte hyppigere måltider og virker kanskje ikke fornøyd selv om de får melk. Mor produserer mindre melk på kvelden, men til gjengjeld er denne melken fetere enn melken tidligere på dagen. Kveldsmelken innholder mer melkefett som barnet vokser på, og som metter mer og gjør at barnet sover mer sammenhengende om natten.
Dersom morsmelk erstattes med tillegg på flaske om kvelden, får barnet i seg mindre av den fete melken, og produksjonen stimuleres ikke på samme måte som når mor kveldsammer med korte mellomrom.
Morsmelk er praktisk
• Melken har riktig temperatur og er alltid tilgjengelig.• Barnet får i seg riktig mengde mat.• Amming gir god kontakt og nærhet mellom mor og barn.• Du trenger ikke noe utstyr som skal steriliseres.
SøvnDe fleste brystbarn trenger nattmåltider frem til seksmåneders alder, noen enda litt lenger. Hvis barnet sover svært dårlig og våkner ofte, kan det være tegn på at det er sultent. Det kan også være andre grunner til at barnet sover dårlig, som for eksempel at det er tenner i anmarsj, eller at barnet går gjennom en periode med rask utvikling.
PumpingDersom du må være borte fra barnet i en kort periode, er det lurt å pumpe ut morsmelk omtrent på det tidspunktet da barnet pleier å spise. Slik holdes melkeproduksjonen ved like.
TilleggskostVirker barnet sultent selv etter hyppige brystmåltider, og er interessert i annen mat, kan det være et tegn på at det trenger tilleggskost. Hvis morsmelk ikke er nok, og økedagene ikke har ønsket effekt, bør barn under fire måneder kun tilbys morsmelkerstatning, ikke grøt, velling eller annet.
For å opprettholde melkeproduksjonen er det viktig at du ved hvert måltid ammer før du gir morsmelkerstatningen. Sørg for å få tømt brystene godt. I tillegg er det en fordel om du gir så små porsjoner av tillegget som mulig, da mye morsmelkerstatning vil gjøre at barnet sover lenger. Dermed kan det bli litt lenge mellom ammingene, noe som gir dårlig stimulering av melkeproduksjonen.
Pass på sugeteknikkenPrøv deg litt frem i begynnelsen for å finne ut hvor mye barnet trenger. Du må gi nok morsmelkerstatning til at barnet legger på seg. Dersom du velger å gi tillegg før barnet legger seg, er det bedre å gi denne tidligere på ettermiddagen i stedet for rett før leggetid for å opprettholde kveldsammingen. Hvis barnet får morsmelkerstatning av og til, kan den med fordel gis fra kopp eller tutekopp. Gir du morsmelkerstatning fra tåteflaske, kan barnet begynne å suge på brystet på feil måte. Flaske og bryst krever nemlig ulike sugeteknikker.
Fra barnet er fire måneder kan du eventuelt begynne å gi fast føde.
Kostholdsråd for deg som ammerDet beste du som mor kan gjøre for barnet ditt, er å ta godt vare på deg selv. Følg de samme kostrådene som gjelder under svangerskapet, og som er gode kostholdsråd gjennom hele livet. Som nybakt mor er du opptatt av at barnet skal ha det best mulig, og dine egne behov kan lett bli nedprioritert.
Disse matvarene sikrer både deg selv og barnet de næringsstoffene dere trenger:
• mye frukt, bær, grønnsaker og belgvekster som bønner og linser• grovt brød og grove kornblandinger• magre melkeprodukter som melk, ost og yoghurt• magert hvitt og rødt kjøtt• fet fisk som makrell, sild og laks og mager fisk som torsk og sei• olivenolje og rapsolje til salater og matlaging• tørket frukt, nøtter og mandler til snacks• vann, usøtet fruktjus eller frukt-te• egg• tilskudd av D-vitamin
Morsmelkens smak kan påvirkes av hva du selv spiser. Det har vist seg at spedbarn som ammes, har lettere for å akseptere nye matvarer enn spedbarn som har fått morsmelkerstatning, som gir en mer begrenset smaksopplevelse.
Unngå mye sukker og fettAmming krever energi, og ammende trenger 400–500 kalorier mer enn ellers. Matvarer med mye sukker og fett gir lite andre næringsstoffer og bør ikke utgjøre en stor del av kostholdet. Vitamin D og omega-3-fettsyrer kan det lett bli for lite av, så om du ikke spiser fet fisk regelmessig, bør du ta tran. Omega-3 er en fellesbetegnelse på en gruppe fettsyrer som er viktige blant annet for nerve- og muskelcellene og for dannelsen av hormoner og signalmolekyler i kroppen. De er også viktige for hjernens utvikling.
Større kalsiumbehovKalsium er det mineralet som det skilles ut mest av i morsmelken, og behovet ditt for kalsium er ca. 50 prosent høyere når du ammer. Bruk magre melkeprodukter. Drikk mye væske gjennom døgnet, både når du er tørst, og også gjerne mens du ammer. Vann, farris, urtete, skummet melk og jus er fint, og vanlig te og kaffe er også ok. Vegetarianere kan eventuelt trenge tillegg av jern og vitamin B-12.
Pass på ...
Gravide og ammende frarådes å spise enkelte matvarer. For oppdatert informasjon, se matportalen.no
Mange tror at enkelte matvarer som mor spiser kan gjøre barnet urolig eller gi barnet diaré. Men forskning har ikke klart å vise at mors kosthold har noe å si for uro hos barnet, med noen få unntak: Både koffein og kunstige søtningsstoffer kan gjøre barnet urolig, og inntaket bør begrenses. Barn med kumelkintoleranse vil også kunne reagere på kumelk i mors kosthold, men dette gjelder bare rundt 0,5 prosent av alle barn.
Noen matvarer mor spiser kan gjøre barnet urolig. Dette gjelder matvarer som kål, kålrot, brokkoli, bønner, løk, rabarbra, aprikoser og svisker og mye kaffe (over fire kopper daglig). Jordbær, melon og annen frisk frukt i store mengder kan også føre til kolikk og diaré hos barnet.
Alkohol og ammingDessverre har ikke kroppen evne til å sile ut stoffer som kan være uheldige for barnet. Både nikotin, koffein, alkohol, narkotiske stoffer og flere medisiner går over i melken. Finske mødre advares mot å spise store mengder lakris på grunn av innholdet av søtstoffet glycyrrhizin.
Nikotin er et eksempel på et stoff som blir mer konsentrert i melken enn i mors blod, mens promillen i morsmelk er lik promillen i mors blod. Du bør vente med alkohol til minst seks uker etter fødselen.
Drikker du en enhet alkohol (ett glass vin eller øl) senere i ammeperioden, bør du amme før du drikker det, og deretter vente tre timer før du ammer igjen. Du kan eventuelt pumpe deg på forhånd.
SlankingDu bør ikke gå ned mer enn ett kilo i uken da det kan redusere melkemengden. I tillegg øker slanking utskillelse av miljøgifter fra fettvevet, og disse kan gå over i melken. Ved amming går du automatisk ned i vekt, og bruker du litt tid på vekttapet, er sjansen større for at du får et resultat som varer.
Når ammingen ikke fungererVi har gode permisjonsordninger og god ammestatistikk i Norge, men likevel er det mange som strever med ammingen. En undersøkelse viser at hele fire av ti mødre opplevde ammeproblemer. Det var likevel bare 19 prosent som sluttet å amme før barnet var seks måneder. Ammende kan oppleve problemer som såre brystvorter, ømhet i brystet eller brystbetennelse. De fleste ammeproblemer oppstår tidlig og kan forebygges og behandles. Medisinbruk og omfattende brystreduserende operasjoner kan gjøre det vanskelig å amme.
Når melken ikke strekker til og du føler at ammingen ikke fungerer, kan det være godt å søke hjelp på helsestasjonen eller hos ammehjelpen (www.ammehjelpen.no). I stedet for å se positivt på at barnet kanskje har fått morsmelk en stund, oppleves det ofte som et nederlag å gå over til morsmelkerstatning. Trøst deg med at du har gjort det du kunne, og en god mor har mange flere kvaliteter enn kun det å produsere melk.
Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Gunn Helene Arsky
