Melk og yoghurt – type og mengde
Dersom du ikke lenger ammer, eller hvis du har trappet ned på ammingen, anbefales morsmelkerstatning frem til ettårsalderen. Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten i spedbarnsperioden, og bør ikke brukes som drikkemelk det første leveåret. Kumelk inneholder dessuten mer proteiner enn anbefalt til spedbarn.
Tilskuddsblanding (morsmelkerstatning for eldre barn) kan eventuelt benyttes som et mer jernrikt alternativ til kumelk frem til barnet er cirka to år gammelt dersom barnet ellers spiser lite variert. Dersom barnet har et variert kosthold, kan det få kumelk.
Skal barnet få kumelk, kan du med fordel velge en mager melketype, som skummet, ekstra lett eller lett melk. Fettet i kumelken er hovedsakelig mettet, og dette fettet bør vi alle begrense mengden av i det daglige kostholdet. Fettet i maten bør i så stor grad som mulig bestå av umettet fett, plantefett og fiskefett.
Tilførsel av umettet fett i kosten er en forutsetning for normal vekst og utvikling. Umettet fett får man i hovedsak fra planter og fisk. Bruk derfor myk plantemargarin på brødskivene og tilsett gjerne en teskje planteolje (f.eks. soya-, solsikke-, raps- eller olivenolje) til grøt- eller middagsporsjonen. Dette vil sikre at barnet får nok energi.
Fra barnet er cirka 10 måneder gammelt kan du gi små mengder yoghurt, gjerne tilsatt kornblanding, havregryn eller lignende. Yoghurt gir de samme næringsstoffene som melk.
Kornvarer
Kornvarer som grøt og brød er viktige i kostholdet til barn. De gir mye energi, vitaminer, mineraler og fiber. Grøter basert på et variert utvalg av kornsorter, inkludert glutenholdige kornslag, bør introduseres senest når barnet er seks måneder gammelt.
Glutenholdige kornslag som hvete, rug og bygg bør tidlig inngå i kostholdet.
Når barnet spiser brød, bør brødet være halvgrovt eller grovt og pålegget jernrikt, for eksempel kjøtt- og fiskepålegg, jernberiket prim eller leverpostei.
Middag
I begynnelsen har middagen liten næringsmessig betydning, ettersom barnet spiser så lite. Derimot har middagen en viktig sosial funksjon, der barnet kan bli kjent med nye smaker, lukter og konsistenser og lære det sosiale samspillet rundt et måltid. La barnet få sitte sammen med resten av familien til måltidene!
Krev aldri at barnet skal spise opp maten sin. Barnet sier klart fra når det ikke orker mer.Det er viktig å akseptere barnets grenser.
Dersom barnet spiser samme mat som resten av familien, må dere passe på at dere ikke salter maten i nevneverdig grad. Barnets nyrer er umodne og klarer ikke å skille ut overskudd av salt. Hvorvidt dere skal lage middagsmaten selv eller kjøpe den ferdig på glass, er avhengig av hva som fungerer best for familien. Industrifremstilt mat har like høy næringsverdi som hjemmelaget mat.
FruktFrukt er en viktig og naturlig del av et sunt kosthold. Du kan mose eller skrape myk og moden frukt, eller velge ferdige fruktpureer. Sitrusfrukter er ofte for trevlete, men kan presses. Frukten bør imidlertid ikke utgjøre et helt måltid, men kan gis som et lite mellommåltid, eller som en dessert. Årsaken er at frukt/fruktmos inneholder lite energi og jern, og mye sukker. En banan, eller klemmeposer med frukt, kan altså ikke erstatte et grøtmåltid eller middagsmåltid, heller ikke når klemmeposen er navngitt som "grøt". I praksis inneholder også disse "grøtposene" i all hovedsak fruktpuré. Yoghurt-klemmeposer er ikke egnet til barn under ett år.
Du kan gi barnet ditt litt fruktjus til ett måltid per dag, men det er fint om du blander jusen ut med vann (1 del vann til 1 del jus).
Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
Vitamin D-dråper finnes i ulike konsentrasjoner. Under har vi tatt utgangspunkt i tilskudd fra apotek med 2 mikrogram per dråpe. Tilskudd men høyere konsentrasjon anbefales ikke til spedbarn.MOR AMMER OG GIR EVENTUELT NOE MORSMELKERSTATNING:5 dråper eller 1 spraydose (tilsvarer 10 mikrogram vitamin D)
MOR AMMER LITT, MEN GIR MEST MORSMELKERSTATNING:2 dråper vitamin D (tilsvarer 4 mikrogram vitamin D)
MOR AMMER IKKE, BARNET FÅR KUN MORSMELKERSTATNING:Ikke vitamintilskudd (dekkes av morsmelkerstatningen)
Inntil høsten 2020 var tran anbefalt til spedbarn, men anbefalingene ble endret. Nå kan barn få tran fra de er 1 år gamle. Da anbefales det å starte med 1 ml tran og gradvis øke til 5 ml hver dag. Dersom barnet ikke får tran, kan det få 5 dråper vitamin D eller 1 spiseskje(10 ml) flytende multivitamintilskudd.
Honning
Honning skal ikke gis til barn under ett år. Grunnen til dette er at honning kan inneholde bakterier som kan fremkalle sykdommen spedbarnsbotulisme, en tilstand som kan føre til lammelser og pusteproblemer.
Ved forstoppelse
Pæremos og svisker er utmerket mot forstoppelse. Kok sviskene med litt vann, og bruk stavmikser for å jevne blandingen. Kokevannet kan eventuelt siles og gis til de minste barna. Sviskemosen kan fryses ned i små porsjoner. Start med å gi barnet et par teskjeer, og øk mengden til barnets mage fungerer bedre. Det finnes også industrifremstilt sviskesaft. Rikelig med væske vil også kunne hjelpe mot forstoppelse.
Hygiene ved bruk av flaske/kopp
Ved tillaging av morsmelkerstatning brukes friskt vann fra springen som gis et oppkok til 100 grader. Morsmelkerstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Husk alltid å sjekke at melken ikke er for varm når du gir den til barnet. Når barnet er over 6 måneder gammelt kan noe av vannet tilsettes kaldt for å raskere oppnå passe temperatur. Når prosedyren over følges, er det greit om du lager opp melk til flere måltider av gangen.
Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme. Vask dem så godt med egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel.
Skyll dem i så varmt vann som mulig.
Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.
La flaskene/koppene lufttørke.
Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin.
Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.
Allergi
Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også en forhøyet risiko for å utvikle allergi. Rundt år 2000 ble det lansert egne råd for barn med allergisk disposisjon, der man anbefalte å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk og nøtter til barnet var 2-3 år gammelt. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt, og allergiforekomsten har økt i takt med senere matintroduksjon. I dag er anbefalingen for høyrisikobarn den samme som for den generelle befolkningen, nemlig at man bør introdusere et bredt spekter av konsistenstilpassede matvarer, inkludert fisk, egg, hvete og nøtter, samtidig som man starter med annen fast føde tidligst ved 4 måneder, og senest ved 6 måneders alder.
Barn fra familier med mye allergisk sykdom har en høyere risiko for å utvikle antistoffer mot matvarer. For denne gruppen er det trolig ekstra viktig å introdusere allergener tidlig (rundt 4 måneders alder), før en eventuell matallergi har rukket å etablere seg. I en stor norsk allergiforebyggingsstudie (PreventADALL) ble dette i praksis gjort ved at foreldrene dyppet fingertuppen i peanøttsmør eller eggerøre og lot barnet smake regelmessig fra 3-6 måneders alder. Dette medførte en kraftig reduksjon i antallet barn som utviklet matallergi, og eksponeringen var trygg for barnet og medførte ikke noen høyere risiko for alvorlige reaksjoner, infeksjoner eller annen sykdom.
Dersom barnet allerede har fått påvist en matallergi, må det aktuelle allergenet selvsagt elimineres, og det kan ofte også være nødvendig at mor følger samme diett mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er ofte nødvendig på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.
(Se også kapittelet Spedbarn og allergi.)
Når barnet spiser lite
Foreldre har lett for å bekymre seg når barnet spiser mindre enn forventet, mindre enn eldre søsken, eller mindre enn de andre barna i barselgruppen eller på helsestasjonen. Da er det viktig å ha i bakhodet at ditt barn er helt unikt og ikke som “alle andre barn”. Samtidig er det viktig at man stiller seg noen enkle spørsmål: Virker barnet fornøyd? Har det våte bleier? Har barnet regelmessig avføring? Går det opp i vekt?
Et fornøyd barn er imidlertid ikke alltid et velernært barn. Ikke alle barn sier fra når de er sultne. Følg med på barnets vektutvikling. Dersom barnet spiser lite og vektutviklingen stopper opp, bør du søke råd på helsestasjonen eller hos fastlegen. Kanskje må du tilby mat oftere enn barnet selv gir signaler om at det er sultent. Det er en velsignelse å ha et barn som sover godt om natten, men i noen tilfeller kan det i en periode være nødvendig å vekke barnet for å gi det mat.
Noen barn drikker seg mette også etter introduksjon av fast føde. Det gjelder barn som ammes mye og barn som får for mye morsmelkerstatning, og det gjelder også eldre barn som drikker for mye vanlig melk. Barna får da dekket mye av energibehovet sitt fra melk, og vil spise mindre fast føde. Dette er ugunstig, både med tanke på spisetrening og tilførsel av næringsstoffer. Det vil da være lurt å snu litt på det og kun å tilby melk etter at barnet har spist fast føde.
Dersom du har et småspist barn, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å næringsberike maten. Det vil si å tilføre maten mer energi (kalorier) og næringsstoffer uten å øke volumet. Maten kan for eksempel berikes ved å tilsette olje, opptil 1 teskje soya-, raps-, oliven-, mais- eller solsikkeolje per porsjon (cirka 100 gram). Ikke fall for fristelsen til å tilsette mer olje, da for fet mat kan gi kvalme. Brødskiver bør smøres med plantemargarin i tillegg til pålegg.
Når barnet spiser lite, er det lett å gi maten for stort fokus. Barnet kan føle seg presset til å spise, og en utrivelig situasjon kan oppstå. Ikke la barnet merke at du er bekymret for matinntaket. Det er ikke hensiktsmessig å mase, og du skal aldri tvinge barnet til å spise. Det vil i ettertid kunne gi barnet et dårlig forhold til mat. Måltidene bør begrenses til 15-30 minutter, og barnet skal da ha "matfri" frem til neste måltid.
Det kan være nødvendig med tettere oppfølging på helsestasjonen eller hos fastlegen dersom barnets vektoppgang ikke er tilstrekkelig god mens barnet fortsatt kun får morsmelk eller morsmelkerstatning.
Kontakt helsestasjonen eller fastlege om du er bekymret og ønsker råd. De kan eventuelt henvise deg videre. En klinisk ernæringsfysiolog kan gi kostråd tilpasset ditt barn.
Når barnet legger mye på seg
Et morsmelkernært barn er ikke overvektig selv om det har både to og tre valker på armer og bein. Når barnet får annen mat i tillegg til, eller som erstatning for, morsmelken, kan vekten stige litt fortere enn ønskelig. Du skal da ikke slanke barnet ditt, men forsøke å unngå en for rask vektøkning. Dette kan du gjøre ved å:
– passe på at eventuell morsmelkerstatning ikke inneholder mer pulver enn den skal
– ha faste måltider 4-5 ganger per dag
– unngå småspising av boller/kaker, kjeks og lignende utenom måltidene
– bruke vann som tørstedrikk (saft bør unngås)
– være forsiktig med for mye fett i maten
– gi mye grønnsaker
Det aller viktigste er nok at du venner barnet ditt til faste måltider og unngår spising mellom måltidene. Mye av det som spises mellom måltidene, inneholder gjerne fett og sukker, men lite næringsstoffer. Grensesetting er viktig også når det gjelder mat, og det er lurt å begynne tidlig.
Etter ettårsalderenBarnet har nå kommet i en alder der det for fullt begynner å utforske omgivelsene. Barnet er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Utnytt dette til å la barnet smake på ulike matvarer. Nå spiser de fleste barn det samme som resten av familien, men det er fortsatt viktig å være forsiktig med salt i maten.
Når barnet er blitt ett år, trenger det fortsatt tilskudd av 10 ug vitamin D daglig. Barnet kan da få tran, flytende multivitaminer eller vitamin D-dråper/spray.
