I begynnelsen er det rent ernæringsmessig ikke så viktig om barnet får grøt eller moste grønnsaker. Det viktigste er at barnet får enkel mat og små mengder slik at tilvenningen skjer gradvis. Maten bør ikke være for sterk og skal finmoses. Brød bør introduseres fra åttemånedersalderen. Får barnet tenner tidlig, eller er flink til å bruke tunge og gommer, kan du gradvis servere maten i større biter.
Hvor mye mat, og hvor ofte?
De fleste barn i åtte— nimånedersalderen har en måltidsrytme med fire faste måltider i løpet av dagen og eventuelt ett til to mellommåltider ved behov. Matmengden øker gradvis fra seksmånedersalderen av.
Husk på at én teskje er mye mat for et lite barn. I starten økes mengden gradvis til noen teskjeer, og så videre til noen spiseskjeer. All mat trenger ikke moses med stavmikser eller kjøkkenmaskin, for de fleste er motorisk og utviklingsmessig modne til å begynne å tygge mat allerede fra sju til åttemånedersalderen
Tilby mat hver tredje time
Fra åttemånedersalderen av kan maten for de fleste moses med gaffel, gjerne etter at barnet har sett hvordan maten ser ut. Nå kan barnet også begynne å spise brød med pålegg til avveksling fra grøt, eller i stedet for grøt.
Det finnes ingen regel for når barnet bør få mat og hvilke måltider på dagen som bør være grøt, brød eller varm mat. Våkner barnet svært tidlig om morgenen, kan det være lurt å starte med et lett måltid, gjerne i form av morsmelk fra brystet, velling på flaske eller grøt. Prøv å ikke la det gå mer enn tre timer mellom hver gang barnet får tilbud om mat.
Hjemmelaget eller industrifremstilt?
Er du i tvil om du skal lage middager og frukt- eller bærmos selv? Smak og sammenlign den maten du lager med den industrifremstilte barnematen.I tillegg til at maten er fersk, næringsrik og smaker godt, er det andre fordeler ved det å lage spedbarnsmaten fra bunnen av:
• Barnet blir vant til at maten smaker forskjellig fra gang til gang fordi du kan variere mengde og type matvarer.
• Barnet blir vant til at middagsmaten ikke har samme farge og utseende hver dag.
• Én matvare kan gis om gangen, og du kan utelate en matvare helt.
• Du kan kontrollere innholdet av sukker og salt.
• Barnet blir vant til familiens mat og kan etter hvert spise det samme som resten av familien, med tilpasset konsistens.
• Du og barnet vil tilbringe mange hyggelige stunder på kjøkkenet.
• Hjemmelaget mat er rimeligere enn industrifremstilt mat, selv om råvarene av og til kan være dyre.
Medfødt skepsis
Det er ganske vanlig at barn har en viss skepsis overfor ny mat. Første gang du putter en ny matvare i munnen til barnet, vil som regel tunga presse maten ut igjen. Barnets skepsis til ny mat trenger ikke være tegn på at det ikke liker maten.
Forskning viser at babyer kan bli presentert for ny mat opptil ti ganger før de aksepterer den. Vær tålmodig, og prøv igjen flere ganger selv om du blir frustrert. Prøv å opptre rolig og ikke la negative følelser prege måltidene. Noen barn kan bli så glad i grøt og moset middag at de ”mister” interessen for brystet.
Matlei
Søvnløse netter når barnet er blitt større, kan være et tegn på at barnet trenger et lite ”nachspiel” for ikke å bli sulten i løpet av natten. En liten porsjon grøt kan da være løsningen, men som med oss voksne hender det også at små barn blir lei av en rett. Nekter barnet plutselig å spise grøt, tar dere bare en pause. Senere kan grøten bli en av favorittene igjen. I andre land får små barn ofte moser av frukt og grønnsaker i stedet for grøt i starten. Potet og andre grønnsaker kan ofte være lettere for barnet å akseptere og fordøye enn grøt.
Mikrobølgeovn
Mange foretrekker mikrobølgeovn når frossen mat skal tines og varmes opp igjen. Det kan være en fare ved å varme opp mat på denne måten. Mikrobølgeovner varmer ikke alltid jevnt, og derfor kan noe av maten være lunken, mens en annen del er altfor varm.
Morsmelk skal aldri koke og kan derfor ikke oppvarmes i mikrobølgeovn, bare i vannbad. Det er viktig å røre godt i mat som er oppvarmet i mikrobølgeovn, og teste temperaturen ved å legge en matprøve på håndleddet.
Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Gunn Helene Arsky
