Babyen trenger påfyll av jern– Når barnet skal begynne å fast føde, er det lurt å begynne med mat som inneholder jern. For når barnet er seks måneder gammelt, har jernlagrene gått tomme. Vi anbefaler ofte grøt, fordi den inneholder jern og har en bra sammensetning av næringsstoffer, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz ved Akershus Universitetssykehus.
Hun forklarer at den industrifremstilte grøten er jernberiket, og at den derfor ofte blir anbefalt.– Men man kan også lage grøt av alle slags kornsorter selv. Kornet i melet må være finmalt. Man bør lage grøten med morsmelkerstatning, fordi den inneholder jern og dermed vil bidra til at barnet får i seg det viktige jernet det trenger, sier Gørbitz.
Selv om mange begynner med grøt, er det ingen ting i veien for å begynne med andre matvarer – som most potet eller moste grønnsaker.– Også her er det lurt å tilsette litt morsmelkerstatningspulver, slik at barnet får i seg mer næringsstoffer, sier Gørbitz.
Babyens mage er liten, og det er ikke så mye som skal til for å fylle den opp. Derfor bør man prioritere næringsrik mat.
Amming/melk før eller etter måltid?
Dersom morsmelk fremdeles er en veldig viktig del av måltidet, gir du morsmelk først. Men om du begynner å trappe ned ammingen, kan du gi morsmelk etter måltidet– Fra barnet er rundt 7-8 måneder vil jeg si det kan være greit å gi barnet morsmelk etter måltidet, sier Christine Gørbitz.
Et barn som får morsmelkerstatning, kan alltid få melk etter at det har spist.
Dersom barnet ellers er tørst, kan det få vann. Kumelk som drikkemelk begynner man ikke med før etter at barnet er fylt ett år.
Begynn med små smaksprøverNår man skal starte med fast føde, er det lurt å introdusere maten på et tidspunkt på dagen hvor barnet er uthvilt og våkent. Barnet bør få benytte sansene når det skal spise. Den første maten bør være finmost og nesten flytende, og det er nok å starte med en mengde tilsvarende en teskje eller to.– Man må begynne med noe som er enkelt å få i seg. Det er mye som skal læres når barnet begynner å spise. I begynnelsen vil babyen gjerne dytte en del mat ut igjen med tungen, fordi den ikke vet hva det skal gjøre med maten. Barnet skal lære seg å få maten inn i munnen og svelge, forklarer Gørbitz.
Ifølge ernæringsfysiologen er det veldig individuelt hvor lang tid barnet trenger for å komme opp i en full matporsjon. Noen er oppe i full porsjon allerede etter en uke, mens andre bruker lenger tid.– Dersom barnet spiser godt, og alt fungerer bra med magen, er det ikke noe i veien med å øke mengden. Et barn som synes maten er god, vil gape og vise at det har lyst på mer, sier hun.
Det er viktig at barnet får venne seg til flere nye smaker og konsistenser. Gørbitz sier at det kan ta fra én til hundre ganger å venne seg til noen nytt. Så la gjerne barnet få smake det samme flere ganger.
Når øke til to måltider?Hvis vi holder oss til grøten, sier Gørbitz det kan være på tide å starte med ett til måltid til dagen når barnet er oppe i en halv porsjon.– Noen foretrekker å gi det til kvelds, fordi de merker at barnet sover bedre hvis det har spist noe som er mer næringstett, sier hun.
Dersom barnet begynner med fast føde når det er seks måneder, bør opptrappingen til flere måltider gå raskere enn om man starter ved fire-fem måneders alder.
– Hva med barna som ikke er begeistret for grøt. Kan de for eksempel få to middagsmåltider per dag i stedet?– Ja, det kan de. Men det kan bli litt næringsfattig. Barn trenger fullverdig og næringstett mat, og igjen kommer vi til det viktige jernet. Så også i middagsmat kan man blande inn morsmelkerstatningspulver. Har du for eksempel et middagsglass, kan du blande inn 1-2 måleskjeer med pulver, sier Gørbitz.
Man kan også tilsette litt matolje.– Men pass på at du ikke overdriver oljen, da kan barnet bli kvalmt. Én teskje olje er nok, sier hun.
Tre måltiderNår barnet skal opp i tre måltider, kan det tredje gjerne være frukt eller grønt – så lenge vekten og vekstkurvene går tilfredsstillende oppover.– Går barnet lite opp i vekt, kan man også her tilsette pulver av morsmelkerstatning eller matolje, sier Gørbitz.
Klemmeposer/sutteposer:
Det finnes en del klemmeposer. På noen står det også at det er grøt. Christine Gørbitz advarer likevel mot å regne klemmepose som grøtmåltid.– Posene kan ikke erstatte vanlig grøt. Det er mer frukt og mindre kornprodukt i disse, sier hun.
Brød er for litt viderekomneFra barnet er 8-9 måneder gammelt kan det også få brødbiter.– Noen er kanskje klar for brød også før den tid, men det er ikke noe man begynner med hvis barnet ikke har spist fast føde en stund før. Brød er mer kornete, og løser seg ikke like lett opp som grøt eller mos. Dersom barnet ikke er trent opp til at tungen skal bevege seg når de spiser, vet det ikke helt hva det skal gjøre med maten. Brød har også en tendens til at det kan samle seg i en klump og feste seg i ganen. Så brød er for de litt mer viderekomne, sier Gørbitz.
– Når barnet etter hvert kommer opp i fullt antall anbefalte måltider, hvilke type måltider og mat tenker du hadde vært en god fordeling – sett ut fra din kunnskap som ernæringsfysiolog?
Gørbitz anbefaler følgende sammensetning:
1-2 måltider med brød1 middag1-2 grøtmåltiderFrukt kan brukes som dessert eller mellommåltid.Fra barnet er rundt 10 måneder kan det få litt yoghurt. Begynn med noen få skjeer. Etter at barnet har fylt ett år, kan yoghurt utgjøre et måltid.
Ulike smaker og konsistenserI tillegg til ulike smaker, bør barnet få venne seg til ulike konsistenser. Etter hvert som barnet blir eldre og får flere tenner, kan det få mer tyggemotstand.– Men barnet tåler også noen biter i maten, selv om det ikke har fått tenner, sier Gørbitz.
Dersom du kjøper ferdigprodusert middagsmat, vil du se at den er merket med for eksempel 6 måneder og 8 måneder.– Forskjellen på disse glassene er størrelsen på bitene i maten, ikke råvarene og næringsinnhold. Så dersom barnet ditt synes det er greit med større biter, er det ingen ting i veien for å gå et hakk lenger opp i alder på glassene enn barnets faktiske alder, sier Gørbitz.
Endring i avføringen:
Man må forvente at babyens avføring blir annerledes når man begynner med fast føde. Avføringen får en annen konsistens, lukt og farge.
Ikke gi mat utenom måltideneGørbitz sier det er viktig at en ikke gir barnet noe utenom måltidene, som for eksempel kjeks.– Det bør gå 2 1/2 -3 timer mellom måltidene. Det er viktig at barnet kan kjenne både sult og metthet, og at måltidene er godt sammensatt næringsmessig. Skal barnet ha noe mellom måltidene, kan det få vann. Det er bra også for tannhygienen, sier hun.
Hun mener at en fare med å tilby mat hele tiden.– Det kan bli for ofte mat og for mye fokus på mat. Det skaper forventninger, og kanskje også press, og det er ikke slik vi ønsker å ha det, sier Gørbitz.
Og selv om det er fort gjort å sammenligne barnet med andre i barselgruppa eller søsken, så bør man prøve å unngå det.– Hvert barn er unikt. Ikke heng deg opp i hva alle andre gjør, og hva som for eksempel står angitt som forventet porsjon i forhold til alder på grøtpakken. Det viktige er at ditt barn trives og har en fin utvikling i vekt, lengde og hodeomkrets, sier Gørbitz.
PreventADALL – studie om tidlig introdusering av ulike matvarer
For å forebygge allergi hos barn, lot man i en studie barn fra tre til fire måneders alder få smake på matvarer som inneholdt blant annet peanøtter, hvete, egg og melk – som er de vanligste matallergiene blant barn. Foreldrene dyppet fingeren i en matvare, og lot babyen sutte på det – fire ganger i uken. Studien viste at barn som ble introdusert for disse matvarene fra så tidlig alder hadde lavere forekomst av matallergi enn de som fulgte de nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring.
– Funnene her har gjort at jeg nå anbefaler foreldre å la babyer få smake på ulike ting fra de er tre-fire måneder gamle. Vi hjelper barnet med å bygge opp immunforsvaret sitt, og kan med det forebygge allergier. Siden det er snakk om så små mengder, representerer ikke maten noe næring – men blir mer som et smakstilskudd. Ved å introdusere flere smaker og næringsstoffer, kan det gi barnet mange smaksopplevelser – og kanskje også hjelpe barnet til å like flere forskjellige typer mat i framtiden, sier ernæringsfysiolog Christine Gørbitz.
Det er viktig at maten ikke inneholder noen klumper, men bare er det som følger med på fingeren etter at man har dyppet fingeren i matvaren.
Kilder: Christine Gørbitz, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus UniversitetssykehusMat og måltider for spedbarn, brosjyre fra HelsedirektoratetNasjonal faglig retningslinje i spedbarnsernæring, Helsedirektoratet
