Lavkarbo er i skuddet, og mange har kuttet både brød, poteter og pasta. Ekspertene er uenige om dette er bra, men dr. Sofie Hexeberg mener man fint kan gjennomføre et sunt kosthold med få karbohydrater også i barnefamilier.
Du kan få et helt nytt liv med mine kostholdsanbefalinger. Mange føler seg trette, uopplagte og tunge. Men ved å spise litt annerledes kan man få en bedre hverdag.
Det sier Sofie Hexeberg. Hun er utdannet lege og kostholdsekspert, driver klinikk sammen med sin mann og holder kurs og foredrag om lavkarbokosthold. I følge henne skal vi nå glemme kaloritelling og lettprodukter. Karbohydratene skal kuttes, og fløte og smør skal igjen få sin naturlige plass på matbordet. Nå gjelder low carb high fat (LCHF), som det heter blant kjennere.
– Et vanlig norsk kosthold gir oss mellom 250-300 gram karbohydrater. Kroppen vår trenger ca. 40 gram karbohydrater per dag og disse kan kroppen produsere selv. For at kroppen skal slippe dette arbeidet anbefaler jeg at friske, slanke personer inntar 50-70 gram karbohydrater daglig, sier Hexeberg.
Frisk med lite karbohydrater
– Vi mennesker blir fete og syke av blant annet for mye insulin i kroppen, ikke på grunn av et for høyt inntak av naturlig fett. Det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater. Det er et faktum at kroppen produserer insulin når man spiser karbohydrater, både i form av sukker og stivelse. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulin er nødvendig for å få sukker vekk fra blodet og inn i cellene der det brukes som energi eller lagres som fett. I sin bok “Frisk med lavkarbo – Nytt liv med riktig mat” tar hun til orde for et skikkelig steinalderkosthold.
– Vi er genetisk tilpasset å spise mat fra naturen. Dette er ingen diett. Det handler rett og slett om å kutte korn, stivelse, ferdigmat og sukker, for heller å spise mer kjøtt, egg, fisk, fugl, fett, grønnsaker, bær og nøtter. Et slikt kosthold vil raskt gi positive innvirkninger på kroppen, sier Hexeberg.
Hexeberg mener alle kvinner med fordel kan følge et lavkarbokosthold fra de forsøker å bli gravide, via graviditet og fødsel og også i familieliv. Men med enkelte tilpasninger.
Les også:
Mange skeptikere
Oddveig Fossdal Drøpping er klinisk ernæringsfysiolog og er grunnleggende skeptisk til et lavkarbokosthold.
– Vi må skille mellom syke og friske mennesker. Det som fungerer for en diabetiker er ikke nødvendigvis optimalt for en frisk og aktiv person. Samtidig er vi alle forskjellige, og har forskjellig behov for energi. En aktiv person som trener mye trenger mye karbohydrater. Det er altså ikke så enkelt som at alle bare kan kutte karbohydrater, sier Drøpping.
Men på enkelte områder er de to kostholdsekspertene enige. De er begge motstandere av sukker og transfett, og mener det er viktig å spise så ren mat som mulig. Nøtter, grønnsaker, frukt og bær mener også begge er godt for kroppen. Men når det kommer til mettet fett som vi finner i bacon, smør, fløte og seterrømme sier Drøpping klart nei, mens Hexeberg er positiv. Lavkarbodietten har lite rom for kornprodukter, mens det mener Drøpping er en nødvendig del i et balansert kosthold.
Sofie Hexeberg er vant til å møte motbør for sitt syn, og mener dette skyldes uvitenhet og at den tradisjonelle fagekspertisen ikke tør tenke nytt og ta innover seg nye forskningsresultater.
– Vi mennesker går ikke glipp av noe ved å kutte ned på karbohydratene og øke mengden naturlig fett. Variasjon er nøkkelen. Dersom vi hadde vært avhengig av korn for å ha en god helse hadde vi ikke levd i dag. Korn ble introdusert i Norge for ca. 5000 år siden og er slik sett moderne mat i menneskets utviklingshistorie.
Lavkarbo kosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av fett og ev. noe mer protein. Lavkarbo kosthold anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering, eller for å få et sunnere kosthold.
I et vanlig norsk kosthold er det 250-300 gram karbohydrater.
I Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er fra tilnærmet null til 150 gram per dag.
Tilhengerne av lavkarbo mener at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også frakter fett inn. Dermed kan mye karbohydrater i kosten føre til overlagring av fett. Mange mener et kosthold rikt på karbohydrater kan være årsaken til overvekt, diabetes og matintoleranser.
Kilde: Dr. Sofie Hexeberg og Wikipedia.
Lavkarbo i familien
– For det første er jeg opptatt av at barn ikke skal få ferdigprodusert mat i glass. Les varedeklerasjonen – disse produktene inneholder ofte mye sukker, salt og smakstilsetninger.Barn bør få naturlig mat. Vanlig middag laget fra bunnen av. La barn venne seg til naturlige smaker, og bruk stavmikseren på den middagen resten av familien spiser.
Men Sofie Hexeberg mener barn trenger fett, og har lite til overs for lettprodukter.
– For at barn skal vokse trenger de også fett fra naturlige kilder. Jeg mener smør, helmelk, fløte, fet fisk, kjøtt, nøtter og frø bør være en naturlig del av barns kosthold. Etter hvert kan de også introduseres for avocado og oliven.
En svensk studie har vist at barn som får fete meieriprodukter er slankere enn barn som ikke får det.
– Rett og slett fordi de blir mette av fett og blodsukkeret er mer stabilt. Dermed har de ikke søtsug og trenger ikke å småspise mellom måltidene. Det er bedre å spise fett og holde deg mett. Men selvfølgelig: alt med måte.
Hva med pasta og poteter? Skal neste generasjon vokse opp uten disse matvarene?
– Nei, selvfølgelig ikke. Barn kan godt få en brødskive, en liten potet eller litt pasta. Jeg mener det er mengdene vi må gjøre noe med. Dersom det serveres spagetti, bør barn få litt pasta og mye kjøttsaus. Man trenger ikke å være ekstrem, men man bør redusere antall karbohydrater og heller gi energi gjennom fett, avslutter Hexeberg.
