1. For store porsjoner:
Oppleves gjerne som så uoverkommelig at barnet mister motet på å forsøke.
Les også:
2. Gir alternativer:
Hvis barnet får tilbud om annen mat enn det de voksne spiser, er sjansen stor for at det benytter seg av det. Spesielt hvis alternativet er noe barnet liker og anser som trygt. Da vil det heller ha brødskiven i stedet for middagsmaten det aldri har spist før. Dette kan også føre til ensidig kosthold. Denne kan være vanskelig for foreldre å svelge, men husk da det Drøpping sier innledningsvis om at friske barn ikke har vondt av å vente til neste måltid.
3. Bruker tvang:
Drøpping peker på at tvang sjelden løser noe som helst. Heller ikke i måltidssituasjoner: ”Tvangsmating er en type overgrep mot barnet. Foreldrene kan ødelegge den normale sult- og metthetsfølelsen, og et normalt forhold til mat,” sier hun og legger til at tvangsmating både er uklokt og unødvendig.
Les også:
4. Prestasjonsfokus:
Barn er aldri flinke til å spise. Å spise er ikke en prestasjon, men en naturlig ting. Bestikkelser, ros og belønning gjør derfor ting bare verre. Fokus på hva eller hvor mye barnet spiser er usunt og kan føre til at barnet slutter å lytte til sin egen metthetsfølelse eller egne følelser for hva som smaker godt og ikke. Dessuten kan slikt fokus gjøre måltidet til en kamparena som barnet gjerne vegrer seg for.
5. Usunne mellommåltider:
Om det i det hele tatt kan kalles måltid, kan jo diskuteres, men jus, melk, kjeks, boller, godterier og lignende mellom måltidene demper matlysten ved neste måltid, og går dermed på bekostning av sunne alternativer.