Babyverden hadde tidligere enn spørsmålstjeneste med helsesykepleier. Spørsmål og svar er hentet derfra.
Hei!
Jeg har to døtre på 3 og 6 år. Minstejenta er veldig kresen i matveien, og spiser lite. Har jevnlig kontakt med både ernæringsfysiolog og lege, og selv om hun spiser lite, får hun i seg de næringstoffene hun trenger – og er både aktiv og blid. Storesøster er glad i mat, og spiser det meste, og er like aktiv og blid.
Oppmuntrer de begge de å spise sunn og god mat, men jeg presser aldri noen av de til å spise. Heller ei skryter noe særlig viss de spiser opp maten sin. Det vil si, hvis de spiser veldig mye, kan jeg kommentere: «Oi du var sulten idag». Men sier aldri «så flink du var som spiste opp all maten din», med tanke på at de er så forskjellige i maten. Vil ikke at lillesøster skal føle at hun aldri er flink, når jeg kan se hun prøver.
Det jeg lurer på om dette er rett, burde jeg skryte og si «så flink du er som spiser opp maten din», og lage en «stor» sak av det? Så lillesøster kan oppmuntres? Jeg har fått høre at jeg burde la henne sitte der til hun har spist så mye vi har blitt enige om av andre som legger seg oppi vår sak. Men føler det blir så feil. Og andre som skryter så veldig av sine barn når de spiser opp maten sin, og da er det nesten så mine barn blir sittende å vente på sin skryt, når vi er i selskap og lignende. Og de vet så utmerket at vår minste jente er småspist.
Blei nok litt for å lette på min frustrasjon dette, men gjør jeg noe veldig galt når jeg ikke skryter av barna mine til enhver anledning?
