Kresenhet avgjøres i spedbarnsalderenBarn er født med en sans for søte smaker, men når barnet nærmer seg et halvt år, er det mer åpent for å bli kjent med andre typer smaker også. Det er viktig å sørge for at barnet får bli kjent med både ulike smaker og ulike konsistenser i alderen 6-12 måneder.
Ved ettårsalderen kan barnet begynne å vise frykt for ukjente matvarer. Det aksepterer eller avviser mat ut fra karakteristiske kjennetegn ved maten – for eksempel ukjent emballasje på yoghurten, eller vil bare spise grønne epler, eller bare en type brød.
Når barnet er halvannet år er det som oftest tydelig både for barnet og omgivelsene hvilke smaker og matvarer barnet foretrekker. Samtidig er barn i denne alderen opptatt av hva andre spiser. Det andre i familien spiser, blir for eksempel fortere oppfattet som trygt.
Vi har hørt at barn skal smake på matvarer ti ganger før vi kan avgjøre om det liker matvaren eller ikke. Rut Anne Thomassen har skrevet boken ”Bare barnemat” og mener at mange foreldre for lett tolker spedbarnets ansiktsgrimaser som ”dette liker ikke barnet mitt”, og slår seg til ro med det.
Drøpping oppfordrer til å ikke gi opp.– Jeg anbefaler å ta på grønnsakene hver dag, gjerne bare en liten bit – uansett. En dag spiser kanskje barnet det det ikke trodde det ville ha, sier hun.
For selv om barnet hevder at det ikke liker en matvare, er det heldigvis ikke nødvendigvis satt i stein. Kanskje husker du selv noe du ikke likte i en periode, men som du liker nå – eller omvendt.
Mange barn er også skeptiske til ny mat. Da er et triks å servere den ukjente matvaren sammen med en eller flere andre ting som barnet liker.
Kresenhet:
Grunnlaget for akseptering av mat legges tidlig, men preferansene er stadig i endring.
Barnet kan ikke bestemmeDet er du som bestemmer hva som skal serveres. Det er ikke bare fordi det er du som voksen som er den som lager mat, men også fordi det er du som er ansvarlig for barnets kosthold. Barnet kan ikke ha den rollen selv. Det kan gjerne protestere mot det du servere, nekte å smake eller si at det ikke liker, men hvis du gir barnet ansvaret for eget kosthold, kan det fort gå galt.
Er egentlig hva som helst bedre enn ingenting?– En del foreldre gir etter og lar barna spise søt yoghurt, fordi det er det eneste de vil ha. Eller de gir barna nugatti på brødskiva, for da spiser de i alle fall en brødskive. Men da er det gjort: Det blir mye vanskeligere å servere brødskive med leverpostei en annen gang. Hvis en vil ha barn som spiser sunt og allsidig, må en være konsekvent. Da kan en ikke bare ta lettvinte løsninger. Dette handler om barns helse og fremtid, sier Bjørk Ingul, lege og forsker ved medisinsk fakultet ved NTNU til Aftenposten.
Kreativitet og lureriDet er mange måter å lure inn sunne matvarer på. Lager du pastasausen selv, kan du tilsette ekstra grønnsaker i den. Raspet gulrot i kjøttdeigen på pizzaen, og gjerne grov bunn, er andre triks. Oppkutta frukt og grønnsaker er ofte mer spennende enn kokte grønnsaker til middag. Kanskje en dipp er det som skal til for at barnet hiver innpå med grønnsakene det ”ikke likte”?
Husk å være et godt forbilde. Hvis du koser deg med fruktsalat, grønnsaksdipp eller skryter av at brokkolien smaker godt, er sjansene mye større for at barnet vil smake enn om du sier ”spis brokkolien din, ellers får du ikke dessert”.
Ensidig kosthold?Nasjonalt kompetansesenter for barnehabilitering med vekt på spise- og ernæringsproblemer ved Rikshospitalet sier i sin informasjon til foreldre at det er helt normalt at barn i 2-6-årsalderen spiser ensidig i perioder. De anbefaler derfor å se på kostholdet over en tidsperiode på et par uker for å vurdere variasjonen. Matvarevalget påvirkes av hva andre i familien spiser, og ikke minst av hva de ser andre barn spiser.
Barn i skolealder bør ha et mer selvstendig forhold til mat og måltider. Da har barna ofte god kontroll på hva som fins i skuffer og skap, og det er foreldrenes ansvar å bestemme hva som er tilgjengelig valgmuligheter.
Når er det grunn til bekymring?Så mange som opp mot halvparten av alle foreldre vil på noe tidspunkt oppleve barnets kosthold som problematisk enten fordi barnet er kresent eller fordi det er småspist. I de aller fleste tilfellene går dette over uten spesielle tiltak.
Den viktigste markøren for om barnet får i seg nok næring, er om det fortsatt er like aktivt.
– Er man bekymret for om barnet får i seg det det skal, er det greit å ta en tur på helsestasjonen og få målt og veid barnet. Følger barnet sin kurve og vokser fint, er det ingen grunn til bekymring, sier Drøpping.
En undersøkelse gjort av Helsedirektoratet viste at hver fjerde familie har opplevd problemer i forhold til spising og mat, og mye tyder på at dette er et underrapportert problemområde.
SpisevanskerBarn som ikke spiser kan i noen tilfeller være alvorlig, og knyttes til et medisinsk problem eller utviklingsavvik. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet, finner man Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker. De skriver på sine nettsider at spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. En annen måte en kan merke vanskene på er at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring.
Ofte er problemene sammensatt. Vanskene kan ha en kjent årsak, men i noen tilfeller er det vanskelig å påvise sikker årsak. Foreldre blir ofte både bekymret og stresset når barnet sliter med spisevansker, og det er derfor viktig at reaksjonene fanges opp. I noen tilfeller kan nemlig foreldrenes reaksjoner være med på å opprettholde, og også forsterke, vanskene hos barnet. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom, og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.
OUS skriver at vanskene kan deles inn i tre kategorier:
Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi (vansker med å svelge maten).
Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.
Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.
Om du lurer på om ditt barn kan ha spisevansker, bør du ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen.
Kilder: Oddveig Fossdal Drøpping, Matportalen, Oslo Universitetssykehus, VG, Aftenposten, NRK
