Spørsmål:
Vår sønn på to år bestemte seg plutselig en dag for at middag er helkjipt. Dette til tross for at han var kjempeglad i all slags mat fram til det, og er oppforet på hjemmelaget mat med mye grønnsaker og mye variasjoner i moste varianter. Problemene begynte så smått da vi slutta å mose maten, og nå nekter han å sette seg til bordet hvis det ikke er pasta eller rømmegrøt på tallerkenen. Ingen av delene særlig næringsrike…
Hvis vi tvinger han til å bli sittende blir det hyling. Hvis vi tvinger han til å smake på maten blir det langvarig hyling. Alt dette pedagogiske pjattet om at man skal ha en god stemning rundt bordet og la barna spise det de liker blir bare tullprat når man ikke engang får gutten til å sette seg ved bordet.
Rimelig desperat her nå. Føler at alle forsøk på å forholde seg til de pedagogiske retningslinjene gjør at gutten min blir totalt bortskjemt og underærnært…
Jeg var selv ekstremt kresen som barn og har mange mer eller mindre traumatiske minner fra fire timer med tvangsspising av grønnsakssuppe etc. Ville gjerne unngå å la barna mine gå gjennom det samme, men hva da når moderne pedagogikk ikke funker? Skal jeg la gutten slippe å spise middag OG slippe å sitte ved bordet?