Langt færre velger dåp

Maren Søiland, Stavanger. Mamma til Sander (3 år) og Elise (8 måneder).

– Vi valgte å ha navnefest gjennom Human-Etisk Forbund for begge barna våre. Jeg er ikke religiøs, og synes det ville være feil å stå foran en prest og love at jeg skulle oppdra barna i den kristne tro, sier Maren.

Selv ble hun døpt. Foreldrene gjorde det slik, for at det skulle være enkelt dersom Maren ønsket å konfirmere seg i kirken. Men både Maren og samboeren Kjetil valgte borgerlig konfirmasjon. Neste år skal paret gifte seg - borgerlig.

Ønsket en seremoni
– Vi valgte navnefest fordi vi synes det er flott å ha en formell og fin seremoni rundt det hele. At ikke bare familien møtes på egen hånd, mener Maren.

Da storebror Sander hadde navnefest fem måneder gammel, var han kledd i dåpskjole. Siden lillesøster Elise hadde rukket å bli sju måneder gammel da hun hadde sin navnefest i september, passet ikke lenger dåpskjolen.
– Så hun fikk på seg en flott drakt, nesten som bryllupsdrakt, kjøpt i Hellas, forteller Maren.

Elise hadde navnefest sammen med ni andre barn. Til musikk gikk foreldrene med barn inn i festsalen, og satte seg på første rad.
– Vi ble ønsket velkommen med fiolinspill og en tale om betydningen av navn og identitet. Én og én gikk familiene fram og fikk en diplom og en rose. Til slutt var alle ti barna og foreldre samlet på scenen, sier Maren.

Seremonien hadde også allsang, hvor de sang «Morgendagens søsken» og «Din tanke er fri». Etter at seremonien var avsluttet, kjørte festfølget på i alt 20 store og små hjem til Marens foreldre for å spise sursteik, dessert og kaker. Det ble holdt leker for barna.

Les også:
Slik velger du riktig navn

Navnetips til de som vil være i forkant

– Har dere fått reaksjoner på at dere ikke valgte dåp?
– Det er ingen som har blitt sjokkerte over valget vårt. Men det kom noen reaksjoner da vi hadde navnefest for Sander. Hva hvis han ønsket å konfirmere seg i kirken, da burde han vel døpes? Vi tenker at barna får ta valget selv. Er de så sterke i troen at de ønsker å konfirmere seg i kirken, kan sikkert en dåp først også bli en fin opplevelse for dem, sier Maren.

– Velg det som blir riktig for deg
Hun mener det er viktig at folk velger det som føles riktig for dem. Hun tror nok det er en del som velger dåp fordi familien forventer det, og at det er en fin tradisjon.
– Men tidene er annerledes nå enn før. Jeg husker da jeg selv vokste opp. Det var ikke så akseptert å la være å døpe barna. De ungene var liksom litt annerledes, og fikk ofte høre at «Dere har ikke navn!» Nå er det nok mer vanlig, tror hun.

Da Sander hadde navnefest, var Marens bror og Kjetils søster vitner – som tilsvarer faddere i dåpen.
– Men det var en prøveordning som nå er avsluttet. Likevel har vi valgt to personer som vi tenker kan ha litt større ansvar og omsorg for Elise, og være litt mer aktive i hennes liv. For det er jo ofte faddere som har taler i konfirmasjoner, sier Maren.

Les mer:
Dette sier stjernene om barnet ditt

En mors ønskeliste

Tegn på at du er mamma

Privat markering
Elisabeth Barratt Sandvik, Oslo. Mamma til Francesca (3 ½ år) og Olivia (8 måneder).

– Vi valgte bort både dåp og navnefest, og hadde en privat markering for barna våre, sier Elisabeth.

Både hun og ektemannen Mikkel er døpt og konfirmert i kirken. Mikkel har i voksen alder meldt seg ut av statskirken, mens Elisabeth ennå er medlem – selv om hun ikke er aktiv kristen. Da paret giftet seg, ble de viet av en dommerfullmektig.

Ønsket helt nøytral markering
– Da vi ble foreldre, fant vi ut at vi ønsket å gi barna frihet til å velge livssyn selv. Ved å velge dåp, hadde vi meldt dem inn i et trossamfunn, og det ville vi ikke. Vi vurderte navnefest gjennom Human-Etisk Forbund, men følte at det heller ikke var helt nøytralt. Human-Etisk Forbund følger jo også en filosofi, synes Elisabeth.

Likevel var det veldig viktig for dem å ha en markering for å ønske barnet velkommen til verden og inn i familien.
– Francesca var rundt et halvt år da vi hadde fest for henne. Olivia sin fest ble holdt da hun var omtrent tre måneder gammel. Vi inviterte familie og nære venner, og mange barn ble med på feiringen. Nå siste gang var vi 50 personer samlet, og hadde et stort telt i hagen. Det var høytidelig og pyntet – som til en dåp. Og vi hadde masse god mat, forteller Elisabeth.

Tale om navnevalg
Siden Elisabeth har familie knyttet til Barratt-Due musikkinstitutt, fikk de musikere til å spille klassisk musikk på festene.
– Begge gangene har Mikkel holdt tale for babyen, og fortalt litt om navnevalget. Francesca hadde på seg bunad på sin fest, og vi tenkte at også Olivia skulle ha på seg den. Men siden det var 30 grader ute, ble det en fin kjole i stedet, smiler Elisabeth.

Barna har fått «beskyttere»
Elisabeth og Mikkel har også valgt å gi barna sine «beskyttere».
– Dette er personer som vi tenker kan ha et ekstra nært forhold til barna når de vokser opp. Voksne som betyr noe positivt, utenom oss foreldre. Det er ikke noe juridisk bindende, men vi tror de som ble spurt har følt det som en tillitserklæring. Begge jentene har fire beskyttere hver, sier Elisabeth.

– Så egentlig er det en del likhetstrekk med dåp og faddere?
– Jeg synes det er mye ved dåpen som er flott, og det er en hyggelig tradisjon. Men vi ønsker, som sagt, ikke å velge trosretning på vegne av barna. Etter hvert vil vi fortelle hvilke alternativer som finnes, men vi vil ikke tvinge noe på dem, sier Elisabeth.

Respekt for eget valg
Familien har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på sitt valg.
– Det er sikkert noen eldre familiemedlemmer som hadde ønsket at vi valgte dåp, men ingen har sagt noe til oss. Jeg tror også de rundt oss har satt pris på markeringen. Og jeg tenker at det står respekt av å ha gjort et helt eget valg, avslutter hun.