Det er tydelig at barn i tillegg til å lære seg hva ulike ting og fenomener “heter”, tidlig blir klar over at språket har regler. Og de prøver å finne ut hvordan ulike variasjoner av de ordene de har lært seg, kan uttrykke forskjellige meninger.
Grammatikken kommer av seg selv
Uten at noen prøver å lære barn grammatikk, skjønner de tidlig at det er forskjell på “å spise” og “spiste”. At de har en slik forståelse, kan vi faktisk se ved at de snakker “feil”, det vil si at de bruker de generelle reglene også på ord som i norsk bøyes uregelmessig.
Mange barn sier for eksempel “gådde” og “slådde” som fortid av å gå og å slå. Det er viktig å akseptere disse feilene som forsøk på å forstå og bruke språkreglene, slik at man ikke kritiserer feilene. Barnet vil tidlig nok oppdage og begynne å bruke unntaksreglene i norsk hvis de oppmuntres til å snakke og hører korrekt språk rundt seg.
Uttale
Dette gjelder i enda høyere grad hvis barnet har problemer med å uttale ord riktig, noe mange barn opplever i førskolealderen. Kritikk av dårlig uttale av lyder og lydkombinasjoner kan føre til at barnet lar være å snakke eller unnlater å si ord med de vanskelige lydene i.
De fleste uttaleproblemene skyldes nemlig at barnet ikke er i stand til å kontrollere uttalen ennå, eller at det ikke hører at det uttaler lyder feil. For eksempel vil barn som blir korrigert for å si “tølver” for støvler, kunne reagere med å si: “Jeg sier jo tølver, jo!” Og lyder som l, j og r (særlig østnorsk/ trøndersk rulle-r) er faktisk vanskelig for mange.
Ikke korriger feil uttale av r
Logopeder mener at noen barn ikke vil kunne uttale r riktig før i seks–sjuårsalderen. Hvis man derfor stadig prøver å korrigere feil uttale av r før barnet klarer å forme r-en med tungespissen, kan det medføre at barnet prøver å unngå ord med r i for å slippe å bli kritisert. Med tanke på betydningen av å øve på det som er vanskelig, er ikke dette en god måte å stimulere riktig uttale på.
