Samvær med barn på samme alder gir øvelse i å utsette egne behov, inngå kompromiss, vente på tur og dele på leker – og oppmerksomhet. Det kan være fristende for oss voksne å blande oss inn når vi ser at leken går i stå, eller at det oppstår konflikter blant barna. Ofte er det likevel lurt å holde igjen litt og la barna få en mulighet til å løse problemene på egen hånd først. Selvfølgelig griper vi inn hvis vi ser at et barn har det vondt, men de små uenighetene må barna få trene på å finne ut av selv.
Få barnet til å tenke over uenigheten
Hvis du likevel må gripe inn, prøv å gjøre det på en sånn måte at du setter i gang noen tankeprosesser hos barna. Det er bedre enn bare å gå inn og fortelle hvordan det skal være. Og selv om du ikke griper inn, kan du gjerne gjøre uenigheten til et tema når du snakker med barnet senere.
Hvis du ser at barnet ditt er svært dominerende i leken, eller har vanskelig for å hevde seg og lett lar seg ”overkjøre”, kan du gi barnet innspill til å justere sin egen oppførsel overfor andre barn. Også her er det nyttigere med spørsmål som kan få barnet til å tenke over sin egen atferd, enn påbud. ”Tenk om Ola er like glad å stå i mål som deg, kanskje dere kan dele på?” er bedre enn ”Neste gang må du la Ola stå mer i mål”. Og ”Det kan hende du får være butikkdame neste gang dere leker hvis du forteller de andre at det er det du har lyst til” er bedre enn ”Du må lære deg å si fra til de andre hva du vil”.
