– Som voksne oppfatter vi alt barn foretar seg som lek, men for barn er leken ramme alvor. Da gjelder det å ta leken på alvor. Lek og læring er to sider av samme sak, forteller pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund fra Universitetet i Oslo.
Lek = læring
Når vi voksne sier om barna at ”de bare leker”, stemmer ikke det. Ifølge pedagogikkprofessoren finnes det ingen motsetning mellom lek og læring.
– Du kan leke inn både bokstaver og tall. Leken er en krumtapp i den motoriske, intellektuelle og sosiale utviklingen. Barn får mye gratis medlæring av erfaringene de gjør gjennom lek. For eksempel når de leker med plastilina, og ruller ut en pølse, kan du be barnet om å ta like mye plastilina og forme en ball av det. Deretter ber du barnet avgjøre om pølsen eller ballen er tyngst. Mange barn vil gjette at pølsen er tyngre enn ballen fordi den er lengre. Med plastilinaen kan du vise at de er like tunge. Med litt veiledning kan de leke seg til en bedre forståelse, forteller Ulvund.
Øvelseslek (2-3 år) Konstruksjonslek (fra 2 år) Symbolsk lek (fra 2-3 år) Regelstyrt lek (fra 3-4 år) Leker ikke på bestilling – Et av de viktigste kjennetegnene ved lek er at det er lystbetont. Leken er en indre kraft – barn har en trang til å leke, og de leker spontant uten at de voksne nødvendigvis må medvirke. Mange foreldre har prøvd å si til femåringen at han skal gå på rommet sitt og leke. Da kan du være sikker på at det ikke skjer! Barn leker nemlig ikke på bestilling. Leken er en spontan og impulsstyrt aktivitet. Barn vil leke når det passer dem, og det er jo ikke alltid på de tidspunktene som passer de voksne. – Skal vi leke mor, far og barn? – De vanligste rollelekene er mor og far og doktor og pasient. Barna er veldig klare over at dette er lek En 5-åring kan for eksempel si ”skal vi late som om vi reiser på ferie?”. De vet godt at leken er på liksom og de skiller mellom fantasi og virkelighet, forteller Ulvund. Professoren har observert hvordan barn gjerne velger svært tradisjonelt når de leker. Mor er hjemme og passer barna mens far er på jobben. – Barnet lærer mye gjennom rolleleken. Denne leken er en viktig grunn til at kjønnsrollene fester seg tidlig. Barn er på mange områder ganske tradisjonelle!
Den viktigste fram til treårsalderen. Barnet øver seg på ferdigheter som å gå, løpe, klatre. Fremmer motorisk utvikling og konsentrasjonsevnen, trener musklene.
Barnet bygger for eksempel tårn og hus av klosser. Viktig for finmotorikken, og fremmer trolig intelligensen.
Barnet ”later som”, og leker familie, teselskap osv. Gjenstander får en annen betydning, for eksempel kan en stolrekke være et tog.
Brettspill som Ludo, gjemsel. Barna leker etter regler eller finner på reglene selv og forhandler om reglene. Viktig for logisk tenkning.
Pedagogikkprofessoren understreker at lek også har en egenverdi.
I 2-3-årsalderen begynner barna å leke det professoren kaller symbolsk lek eller rollelek. Denne typen lek kjennetegnes av at leken i seg selv eller gjenstander som barna bruker i leken har en annen betydning enn de har i virkeligheten. En kloss kan være en bil, en stolrekke kan være et tog og plassen under kjøkkenbordet er et hus. Barna leker kaffeselskap med kopper som ingen andre enn barnet selv ser, men ofte dekker de på med lekeservise og arrangerer måltider. Rolleleken når et høydepunkt når barnet blir 5-6 år.
Gutter og jenter– Grovt sett kan vi dele barn i to hovedgrupper etter hvilken form for lek de foretrekker. Den ene store gruppen er opptatt av sosiale temaer i leken. De bruker leker og andre gjenstander i rollelek. Den andre hovedgruppen er mer opptatt av å bygge, eksperimentere, undersøke gjenstander og å plukke fra hverandre ting. Det er en overvekt av gutter i den siste gruppen, og av jenter i den første, forteller Ulvund.
