Kroppen vokser med oppgaveneDe fleste barn har både et medfødt aktivitetsbehov og medfødte anlegg for å utvikle motoriske og mentale ferdigheter som gjør dem i stand til å klare mesteparten av de oppgavene de blir stilt overfor i barneårene. Vi ser at så snart kroppen er sterk nok til å bevege seg uten hjelp, vil de aller fleste barn prøve å komme seg rundt.
MotivasjonTil å begynne med kryper eller ruller de på gulvet, etter hvert krabber de. Så – vanligvis rundt ettårsalderen – vil de anstrenge seg for å komme seg opp og stå, og deretter begynne å gå. Selv om de første forsøkene på å gå ender på rumpa, vil ikke barnet slutte å forsøke. Det samme gjelder forsøk på å oppnå kontakt og samspill med andre barn, eller å utvikle språklige ferdigheter.
Motivasjonen for å klare dette er i de aller fleste tilfellene så stor at barnet vil prøve om og om igjen, i alle fall når det opplever at det nesten klarer å gjøre det det prøver på.
Barnets ressurssystemNår barnet opplever at det mestrer noe som i utgangspunktet er vanskelig eller krevende, styrker det barnets ressurssystem. Barnet har både fått nye konkrete ferdigheter og kunnskaper, og en erfaring som øker selvtilliten og kunnskapen om hva som skal til for å mestre nye oppgaver. Likevel er det viktig å huske at barnets ressurser ikke bare handler om barnets egne, indre evner og ferdigheter, men også om hvordan omgivelsene støtter opp om barnets forsøk.
Foreldre som støttespiller, lærer og motivatorForeldre kan motivere barnet sitt til å prøve seg på en oppgave det ikke har klart før. Det vesentlige er å sørge for en trygg ramme om forsøket. De kan tilby en støttende hånd til et barn som er usikker på om det vil prøve å balansere på sandkassekanten eller sette utfor en rutsjebane, og forsikre barnet om at det er helt greit hvis det ikke klarer utfordringen ved første forsøk.
De kan også gi gode råd og hint, eller vise hvordan noe kan gjøres. Hva de konkret skal gjøre, bør vurderes ut fra det de vet om barnet sitt og hvordan det reagerer i forskjellige situasjoner.
Finn den gylne middelveiFor mye hjelp kan gi barnet en opplevelse av at dette klarer jeg ikke selv, og det kan føre til at barnet blir usikkert på egne evner og ferdigheter. Imidlertid er det også en fare for at barnet vil oppleve det motsatte av mestring, nemlig å mislykkes, altså et nederlag. Stadige opplevelser av ikke å mestre kan føre til at barnets ressurser svekkes, det vil si at det mister troen på seg selv som en som kan klare utfordringer. Da kan det hende barnet vil unnvike oppgaver det ikke er sikker på å klare.
Negative opplevelser og mestringI en del tilfeller kan omgivelsene, inkludert foreldre, bidra negativt til barnets opplevelse av mestring. Det kan for eksempel være at barnet føler seg presset til å forsøke noe det ikke tror det kan klare. Hvis det da opplever at det ikke kan oppfylle foreldrenes forventninger og krav, kan dette føre til en nederlagsfølelse som vil svekke lysten til å prøve seg flere ganger. I andre tilfeller kan foreldrenes manglende tro på at barnet kan klare noe, føre til at barnet blir hindret i å prøve seg, og barnet kan overta foreldrenes oppfatning om at det ikke kan. Dette er et fenomen som blir kalt lært hjelpeløshet.
Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.
