Det gikk bra. Det var ”bare” feberkramper.
Dette var ikke første, og heller ikke siste gang Jon-Erik fikk feberkramper. Men selv om mamma Jeanette Amundsen vet hva det er, synes hun likevel det er skummelt og ekkelt hver gang.
– Men den første gangen var verst. Da ble jeg livredd, sier hun.
Les også: Når barnet blir sykt
|
Fakta om feberkramper
|
Tobarnsmoren hadde lite kjennskap til feberkramper da minstesønnen på ett år bare timer etter vaksinasjon på helsestasjonen reagerte helt uventet. Øynene hans rullet bakover, han ble blå rundt munnen og begynte å riste. Det frådet av munnen hans.
– Jeg prøvde å legge ham i stabilt sideleie, men det er ikke så lett, han var jo helt stiv, forteller Jeanette.
Hun kom fram til at det var bedre å holde ham i armene sine og sørge for frie luftveier. Dessuten ønsket hun å forhindre at han slo seg om han lå på gulvet og ristet. Hun var alene, men fikk ringt 113. Anfallet varte bare i rundt et halvt minutt, men det føltes lenge ut. Da han kom til seg selv, var han så utslitt at han sovnet. Kort tid etter kom ambulansen.
Les også: Vaksinere bort omgangssyken?
Til sykehus i ambulanse
Ved første tilfelle av feberkrampe skal alle barn til sykehus for en sjekk. Jeanette ble berømmet for å ha gjort alt helt riktig under sønnens feberkramper. Alt så helt fint ut, og Jeanette og sønnen kunne reise hjem etter kort tid.
– Jeg våget ikke å si imot overlegen, men følte meg ikke trygg på å reise hjem igjen, sier hun.
Man vet ikke hvorfor noen barn får feberkramper. Fordi andre tilstander kan gi lignende symptomer, skal barnet alltid sjekkes på sykehus. For noen blir det med det ene anfallet, andre får feberkramper flere ganger.
Mamma, det er noe rart med lillebror!
Første gangen Jon-Erik hadde feberkramper, var det bare han og mamma som var hjemme. Men den tredje gangen var det storebror som oppdaget ham.
– Han ropte hysterisk: ”Mamma, det er noe rart med lillebror. Han ligger og rister!” Da var det bare å ringe ambulansen igjen, sier Jeanette.
Hun klarte å roe ned sønnen og ta vare på Jon-Erik. Hun fikk også en snill nabo til å passe eldstemann da ambulansen kom.
– Den gangen trodde jeg virkelig at jeg kunne miste Jon-Erik. Jeg knakk sammen i ambulansen, forteller hun.
Les også: 10 kjappe om feber
Utredning for epilepsi
Etter det tredje anfallet ble Jon-Erik lagt inn på sykehuset for å bli utredet for epilepsi. Anfallene lignet veldig, og mamma skulle gi ham en sprøyte i rumpa ved anfall. Men prøvene var helt fine – det var ikke epilepsi. Jeanette er glad for det.
Hyppige feberkramper ved barnehagestart
Jon-Erik var litt over to år gammel da han begynte i barnehagen, og den første tiden var han mye syk. Ved flere tilfeller fikk han feberkramper.
– Det blir en tur til sykehuset hver gang. Jeg synes det er greit å få sjekket det. Noen ganger trenger han jo behandling også. Sånn som sist, da det var en halsbetennelse som utløste det, sier hun.
To anfall på rappen
Når Jon-Erik får feber, er Jeanette raskt ute med å forebygge med febernedsettende. Men noen ganger hjelper det ikke. Og andre ganger rekker hun det ikke før anfallet kommer.
– En del av gangene har jeg klart å forebygge det. Men det er ikke alltid jeg er der når feberen kommer. Sist gang var han i barnehagen. Da hentet jeg ham og tok ham med til legevakten for en sjekk, forteller Jeanette.
Ved legevakten mente de at Jon-Erik burde sendes til en sjekk på sykehuset. Mens de satt og ventet på taxien, fikk Jon-Erik et nytt anfall.
– Han ble blek og blå rundt munnen, så begynte han å riste. Det er vemmelig å se på, men jeg er ikke like redd som de første gangene, sier Jeanette.
Hun skulle ønske hun hadde visst hva feberkramper var før sønnen fikk sitt første anfall.
– Hadde jeg kjent igjen symptomene, hadde jeg kanskje sluppet å bli så livredd. Det er guffent å se sin egen unge sånn. Man føler seg ganske hjelpeløs som mor, avslutter Jeanette.
Les også: Hjemme med sykt barn – igjen
