Om barnet: Litt syk?
Etter hvert som barnet blir eldre, og du får mer erfaring med barn og sykdom, vil nervøsiteten naturlig nok avta noe. I de aller fleste tilfeller er sykdommen uskyldig, og barnet er i fin form igjen i løpet av noen dager. Likevel får de fleste av og til en støkk på grunn av høy feber, manglende matlyst og dårlig allmenntilstand.
Det er ofte vanskelig å vite hvor alvorlig en sykdom er, for helt uskyldige og mer alvorlige sykdommer kan ofte starte på samme måte. Da må du bruke din unike kunnskap om barnets humør, atferdsmønster og generelle helsetilstand når du vurderer alvorlighetsgraden og behovet for å kontakte lege. Ikke noe legestudium kan erstatte den kompetansen du har.
Din intuisjon er en viktig rettesnor når du skal avgjøre om du bør kontakte lege, og dine kunnskaper om barnet er et viktig moment for en lege som skal undersøke barnet. For mange er småbarnsårene preget av hyppige forkjølelser, særlig gjelder dette de første par årene i barnehagen. Der hvor mange barn er samlet, er det lett å bli smittet, og immunitet mot én type virus beskytter ikke mot andre. Men etter hvert som barnet har vært utsatt for mange forskjellige virus, bygges immuniteten opp, og etter et par år i barnehagen ser man gjerne at antall sykedager går ned.
Når kan barnet gå i barnehagen igjen?
Hovedregelen er at febersyke barn og barn med redusert allmenntilstand skal holdes hjemme. Nedenfor følger en oversikt over når barn for øvrig kan gå i barnehagen ved forskjellige sykdommer og tilstander. Er du i tvil, kontakt behandlende lege.
Brennkopper: Hvis utslettet kan tildekkes: dagen etter igangsatt antibiotikabehandling. Hvis utslettet ikke kan tildekkes og sårene ikke har fått skorper, bør barnet holdes hjemme.
Bronkitt: Allmenntilstanden avgjør, ingen spesielle restriksjoner.
Den fjerde barnesykdom (Tredagersfeber): Når allmenntilstanden er god, uavhengig av utslett.
Diaré: Avhengig av om det er funnet en årsak eller ei. Må avtales med legen.
Forkjølelse: Allmenntilstanden avgjør, ingen spesielle restriksjoner.
Halsbetennelse: Hvis streptokokkbakterier er årsaken: tidligst 1 døgn etter at behandling er igangsatt. Hvis det ikke er streptokokker: ingen restriksjoner.
Hånd-, fot- og munnsyke: Når allmenntilstanden er god og blemmene har sluttet å væske.
Kikhoste: Avtales med legen i hvert enkelt tilfelle (smitteverntiltak). Vanligvis 5 dager etter igangsatt behandling.
Lungebetennelse: Allmenntilstanden avgjør, ingen spesielle restriksjoner.
Meslinger: Avtales med legen i hvert enkelt tilfelle (smitteverntiltak). Vanligvis 4 dager etter utbrudd av utslett.
Mollusker: Ingen restriksjoner.
Ringorm: Dagen etter at behandling er igangsatt.
Røde hunder: Avtales med legen i hvert enkelt tilfelle (smitteverntiltak). Vanligvis 1 uke etter utbrudd av utslett.
Skabb: Dagen etter at behandling er igangsatt.
Skarlagensfeber: Minst 1 døgn etter at behandling er igangsatt.
Urinveisinfeksjon: Allmenntilstanden avgjør, ingen spesielle restriksjoner.
Vannkopper: Når utslettet har tørket inn så det ikke lenger væsker.
Ørebetennelse: Allmenntilstanden avgjør, ingen spesielle restriksjoner.
Øyekatarr: Dagen etter at behandling er igangsatt. Ikke alle trenger antibiotika.
Kilde: Retningslinjer fra Folkehelseinstituttet, hentet fra legevakten.oslo.kommune.no
