Om barnet: Å gi og ta
Forhåpentligvis er barnet nå over den verste perioden med skepsis til fremmede og begynner å bli mer fortrolig med ukjente mennesker. Tilknytningen til foreldrene, som har vært der hele tiden, blir nå ofte mer bevisst for barnet. Han kan gråte, bli trist eller helt fortvilet hvis foreldrene er borte. At barn reagerer sterkt på atskillelse i denne perioden, betyr ikke at de er utrygge eller engstelige, men at de nå er følelsesmessig mer bevisst sin tilknytning til foreldrene. Den trygghetsfølelsen og tilliten som foreldrene representerer, kan også utvides til å inkludere andre personer; for eksempel besteforeldre, barnehagepersonell eller andre.
Barnet vil også i denne alderen gi deg ting som du «takker» for, for i neste øyeblikk komme tilbake og hente gjenstanden. Spør du for eksempel om en leke, vil du kunne oppleve å få den, og dette er nytt. Ettåringen kan også velge å ikke gi deg den, men holde den tilbake med et lurt smil. Viljestyrken er noe som vil bli mer markert i tiden som kommer. Det at du responderer på hans initiativ, gir ham en utrolig stor glede og en følelse av mestring – noe som er godt for selvtilliten.
Fremdeles går det meste på én og to stavelser. Blant noen barn kommer imidlertid de første setningene (to ord) rundt ettårsdagen. Ordforrådet utvides stadig, og et ordforråd på opp mot ti ord forekommer.
Å ‘snakke’ i telefonen er morsomt, men ‘samtalen’ flyter ofte best i leketelefonen!
