Hva kan jeg gjøre for å fremme språkutviklingen?Hvis du ønsker å stimulere språkutviklingen hos barnet ditt, kan du lære deg å se etter hva barnet interesserer seg for. Når det viser interesse for en gjenstand, kan du si ordet på gjenstanden og snakke litt om den. Du kan også legge vekt på å bruke de enkeltordene barnet sier, i en hel setning. Hvis barnet for eksempel sier ”vann”, kan du si: ”Nå skal du få litt vann.”
Det er også nyttig å snakke om det dere gjør sammen, for eksempel det som skjer rundt måltider og påkledning. Snakk om de dagligdagse gjøremålene slik at barnet ofte hører navn på de gjenstandene og aktivitetene som er en del av dagliglivet.
Ikke rett på barnet, det kan redusere barnets språklige selvtillit. Din oppgave er å tolke barnets språk så velvillig som overhodet mulig. Hvis barnet peker på en hest og sier ”vov-vov”, så er det ikke så lurt å si ”nei”, men si gjerne ”det er en hest”. Det samme gjelder uttale. Hvis du forstår hva barnet mener, så ikke rett på uttalen. Den vil bli riktig etter hvert, når barnet har hørt deg og andre si ordet riktig mange nok ganger.
Det er mye som tyder på at barn lærer å snakke tidligere hvis foreldrene snakker mye med dem. På den annen side lærer barn å snakke omtrent like tidlig i hele verden, selv om man i noen kulturer snakker mye mindre med barna enn det vi gjør. Det kan bety at det som er viktig for barnets språkutvikling, er foreldrenes omsorg og interesse for barnet, og ikke hvilken form denne omsorgen har. Det er også mye som tyder på at den tidlige utviklingen er styrt av en iboende ”plan” som gjør at de fleste utvikler seg i noenlunde samme takt og på omtrent samme måte til de er to år gamle. Det betyr ikke at ikke stimulering har betydning, men at de fleste barn er såpass robuste at det ”helst vil gå bra”, også der utviklingsforholdene er dårligere enn ønskelig.
Ut og gåVi sier ofte at barn flest lærer å gå når de er ett år gamle, men dette er strengt tatt ikke riktig. Halvparten av ettåringene kan gå, de resterende har som regel lært det innen de er femten måneder gamle. Så ikke være bekymret selv om ettåringen din ennå ikke har tatt sine første skritt. Så lenge barnet greier å stå oppreist, har du neppe noe å være bekymret for. Barnet kommer seg raskt frem ved krabbing, og de fleste trener iherdig for å lære å gå: De reiser seg opp ved å holde seg fast i noe, slipper kanskje med den ene hånden og står og hopper og danser og går langsmed møbler. Det er ikke dumt å rydde unna hindringer i rommene der barnet oppholder seg slik at ”treningsforholdene” blir så gode som mulig.
Den motoriske utviklingen er ganske lik hos de fleste barn, selv om tempoet kan være forskjellig. Barn lærer ting i samme rekkefølge, noe som tyder på at den motoriske utviklingen i stor grad er et resultat av modning. Allikevel kan trening og stimulering ha en viss betydning. Etter at barnet har lært å reise seg opp og stå med støtte, kan dere ”øve” på å gå mens du holder det i en eller to hender. Dette skal være en lystbetont aktivitet, det er absolutt ikke noe dere trenger å gjøre for at barnet skal lære å gå, så hvis barnet ikke liker det, kan dere finne andre måter å leke på.
FinmotorikkDe fleste barn behersker pinsettgrepet når de nærmer seg ettårsdagen. Det vil si at de kan løfte noe ved å ta det mellom tommelen og pekefingeren. Over nitti prosent av alle ettåringer greier å plukke opp brødbiter eller lignende fra bordet og putte dem i munnen. Det går også greit å holde koppen selv, selv om innholdet foreløpig kan havne hvor som helst.
En morsom aktivitet i denne perioden er å sette klosser oppå hverandre, og selvfølgelig å rive dem ned igjen etterpå. Generelt er det morsomt med leker som forandrer seg på en eller annen måte på grunn av barnets handlinger, for eksempel ”troll i eske” eller noe annet som beveger seg eller lager lyder når barnet trykker på noe. Dette bidrar også til å styrke barnets oppfatning av at det kan påvirke omgivelsene rundt seg, og det fremmer den intellektuelle utviklingen. Nå er det også interessant med bildebøker som handler om enkle aktiviteter som barnet kan kjenne seg igjen i, for eksempel måltider eller tannpuss, og mange greier å bla i bøker med tykke sider.
Hvis barnet ikke når milepæleneMange foreldre er kunnskapsrike når det gjelder barns utvikling og vet hva barnet ”bør” kunne på forskjellige alderstrinn. Det er bra å følge med slik at eventuelle problemer oppdages tidlig, men det er også viktig å huske at forskjellene i utviklingstakt er svært store.
Det er ganske sannsynlig at barnet ditt kan være tidlig ute når det gjelder én ting, for eksempel å gå, men kanskje sen når det gjelder noe annet, for eksempel å snakke. Ikke bekymre deg så mye for det som ikke er på plass ennå, konsentrer deg heller om å stimulere barnet på de områdene hvor det utvikler seg godt. Det vil gi barnet en følelse av mestring.
Selvfølgelig skal du legge til rette for at barnet kan utvikle seg på alle områder, men det beste for barnet er at du har en avslappet holdning til både fysisk og intellektuell utvikling. Barnet ditt er et helt unikt menneske som følger sin egen spesielle utviklingsrute. Prøv å la være å sammenligne så mye med andre barn. Trivsel og glede bidrar til en positiv utvikling, stress og uro gjør det ikke.
Hvis du virkelig har mistanke om at noe ikke er som det skal være, bør du ta kontakt med helsestasjonen i stedet for å gå med bekymringene alene. De kan eventuelt henvise deg videre hvis det er behov for det.
Kilder:
• Misvær, Nina: Cappelens store bok om barnet 0-6 år.• Ulvund, Stein Erik: Forstå barnet ditt 0-2 år. 2. utgave.
