Morsmelk er best!
– Det er ikke uten grunn at det både er et mål for Verdens Helseorganisasjon og helsemyndighetene i Norge å fremme amming, sier Elisabeth Tufte.
– Det er ikke uten grunn at det både er et mål for Verdens Helseorganisasjon og helsemyndighetene i Norge å fremme amming, sier Elisabeth Tufte.
Hun er helsesøster og internasjonalt godkjent ammespesialist, og er en av 8 medarbeidere ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, også kalt Ammesenteret. Ammesenteret holder til ved Rikshospitalet, og gir råd og veiledning til personell ved føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre, slik at ammeveiledningen til mødrene skal bli mest mulig.
– Det er godt dokumentert at morsmelk er den beste næring for spedbarn. De som ammes er friskere enn barn som får erstatning og amming fremmer kvinners helse. Amming er derfor av stor sykdomsforebyggende verdi, både på kort sikt og når barnet blir eldre.
Ny handlingsplan
– Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har også nylig kommet med en handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011. HOD peker på at amming er et av de mest helsebringende forholdene, særlig for barn som fullammes. Derfor inneholder handlingsplanen mål om at de som fullammes ved 4 måneder skal økes fra 44 % i dag til 70 %. Fullamming ved 6 måneder skal økes fra 7 % i dag til 40 %. Det er også mål om at amming ved 12 måneder skal også økes fra 36 %, som er dagens nivå, opp til 50 %.
– Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har også nylig kommet med en handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011. HOD peker på at amming er et av de mest helsebringende forholdene, særlig for barn som fullammes. Derfor inneholder handlingsplanen mål om at de som fullammes ved 4 måneder skal økes fra 44 % i dag til 70 %. Fullamming ved 6 måneder skal økes fra 7 % i dag til 40 %. Det er også mål om at amming ved 12 måneder skal også økes fra 36 %, som er dagens nivå, opp til 50 %.
Mor-barn-vennlig sykehus
I begynnelsen av 90-tallet lanserte Verdens Helseorganisasjon og UNICEF ”Baby-Friendly Hospital Initiativ”. Dette var et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde- og barselavdelinger.
I begynnelsen av 90-tallet lanserte Verdens Helseorganisasjon og UNICEF ”Baby-Friendly Hospital Initiativ”. Dette var et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde- og barselavdelinger.
Den norske oppfølgingen, Mor-barn-vennlig initiativ, ble gjennomført på midten av 90-tallet. Den gang ble 36 av totalt 56 fødeenheter godkjente. Det betydde at ca. 75 % av alle norske barn kom til verden på et Mor-barn-vennlig sykehus da dette prosjektet ble avrundet i 1996.
| – Evalueringen av sykehusene har fortsatt i flere runder etter det, og i dag fødes ca. 90 % av alle barn i Norge på et Mor-barn-vennlig sykehus. Vi godkjenner nå også nyfødtavdelinger ved sykehusene, og per i dag er 15 av 20 nyfødtavdelinger godkjente.
– Minst like viktig som godkjenning av nye sykehus er det at kunnskapen jevnlig oppdateres hos de som skal gi råd med god oppfølging slik at kunnskapen om amming hos helsepersonell ikke går i glemmeboken. Derfor ønsker vi å få til reevalueringer av alle godkjente sykehus ca annet hvert år.
|
 |
10 trinn for vellykket amming
For å være et godkjent Mor-barn-vennlig sykehus, skal føde-/barselavdelingen innfri kravene til WHO/UNICEFS 10 trinn for vellykket amming. Disse trinnene, eller punktene er slik:
For å være et godkjent Mor-barn-vennlig sykehus, skal føde-/barselavdelingen innfri kravene til WHO/UNICEFS 10 trinn for vellykket amming. Disse trinnene, eller punktene er slik:
- Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved avdelingen.
- Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren.
- Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
- Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst én time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted. Gjøre mødrene oppmerksomme på tidlige tegn på sult/sugebehov hos barnet.
- Vise mødre hvordan de skal amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen selv om de midlertidig skilles fra sine spedbarn.
- Ikke gi nyfødte barn noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.
- Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet.
- Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering.
- Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, iallfall til ammingen er veletablert.
- Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen og helsestasjonen. Helsetjenesten bør informere om Ammehjelpen, og støtte opprettelsen av ammehjelpgrupper.
– Disse 10 trinnene er en ”serviceerklæring” fra de godkjente fødestedene til deg. Derfor er det bra at du kjenner til dem, og vet hva du kan forvente deg. Ta det gjerne opp med barselavdelingen dersom du synes det skorter på noen av disse punktene, sier Tufte
Helsestasjoner
– Handlingsplanen for bedre helse peker også på at det er viktig at ammeveiledning på helsestasjonen er god. Derfor er det blant annet satt i gang et prosjekt for å godkjenne helsestasjoner som Mor-barn-vennlige eller Ammekyndig helsestasjon som vi har valgt å kalle det. Noen helsestasjoner begynte prosessen mot denne godkjenningen i 2006 som en del av et prøveprosjekt, men dette arbeidet startet for alvor opp i 2007 og vil fortsette i 2008.
– Handlingsplanen for bedre helse peker også på at det er viktig at ammeveiledning på helsestasjonen er god. Derfor er det blant annet satt i gang et prosjekt for å godkjenne helsestasjoner som Mor-barn-vennlige eller Ammekyndig helsestasjon som vi har valgt å kalle det. Noen helsestasjoner begynte prosessen mot denne godkjenningen i 2006 som en del av et prøveprosjekt, men dette arbeidet startet for alvor opp i 2007 og vil fortsette i 2008.
– Helsestasjonen er et av de stedene du kan henvende deg dersom du har spørsmål om ammingen. De andre stedene er hos fastlege eller Ammehjelpen. Ammesenteret gir ikke veiledning direkte til pasienter, bortsett fra i spesielle tilfeller.
Mange utfordringer
– I dag er det en sterk ammekultur her i landet, og mange ønsker å amme. Derfor er det viktig at helsepersonell har nok kunnskap og er oppdatert. Mange ammeproblemer i dag er mer komplisert fordi de fleste norske kvinner ønsker å amme selv om noen har et vanskelig utgangspunkt eller får problemer. Derfor er det viktig å ha nok kunnskap hos de som skal veilede. Og dette er altså noe Ammesenteret jobber aktivt med, forteller Tufte.
– I dag er det en sterk ammekultur her i landet, og mange ønsker å amme. Derfor er det viktig at helsepersonell har nok kunnskap og er oppdatert. Mange ammeproblemer i dag er mer komplisert fordi de fleste norske kvinner ønsker å amme selv om noen har et vanskelig utgangspunkt eller får problemer. Derfor er det viktig å ha nok kunnskap hos de som skal veilede. Og dette er altså noe Ammesenteret jobber aktivt med, forteller Tufte.
– Det er viktig å si at det ikke er alle som kan amme selv om de ønsker det sterkt. Og det kan være mange grunner til at ammingen ikke fungerer som for eksempel sykdom hos mor eller barn. Ammepresset er ganske stort, og det viktig at de som ikke kan amme også får riktig hjelp og veiledning. De få Kvinnene som ikke kan amme eller som må avslutte ammingen fordi ammeproblemet de hadde ikke lot seg løse skal være sikre på at de har fått riktig råd basert på oppdatert kunnskap. Det er også viktig at de kan oppleve en verdig ammeavslutning om det var det som måtte bli løsningen for dem, sier Tufte.
Link:
