Hvem blir sykest av RS-viruset?
Det er helst de aller yngste og de aller eldste som blir veldig syke av RS-viruset. De som allerede har en kronisk sykdom eller er født for tidlig er også ekstra utsatt.
– Det er barna under tre til seks måneder som oftest blir sykest av RS-viruset. Er barnet født for tidlig, har hjertesykdom eller andre kroniske sykdommer kan det være lurt å være ekstra forsiktig i høysesongen for RS-viruset. Det er gjerne bare noen måneder av året det gjelder, sier Øymar.
– De fleste pasientene hos oss med RS-virus er under ett år. Og de fleste som blir veldig syke er under tre måneder gamle, sier Førsvoll.
Kan RS-smitte unngås?
Poenget er kanskje ikke å unngå smitte med RS-virus, for det skal godt gjøres. Men det gjelder gjerne å unngå det i barnets første måneder, eller år, om mulig.
Problemet er at smitten ofte kommer fra eldre søsken. Å isolere barn i samme familie fra hverandre kan være vanskelig å få til. Men kanskje kan man i hvert fall unngå at forkjølede eldre søsken nusser og koser med babyen. Det samme gjelder om foreldrene selv er syke. Det kan jo være vanskelig å ikke være i kontakt med babyen, men god hygiene, og i noen tilfeller munnbind, kan hjelpe å beskytte mot smitte.
– Og kanskje er det ikke den tiden der man skal omgås så mye med andre småbarnsfamilier, i hvert fall innendørs. Eller la babyen gå som en stafettpinne fra person til person i middagsbesøk. Hvis babyen ligger i vognen, eller man holder avstand, er risikoen for å bli smittet mindre. Bruk gjerne koronatiltakene under høysesongen for RS-virus, sier Førsvoll.
Det kan være kjipt å måtte si nei til besøk av besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer og/eller venner som ønsker å se babyen.
– Det er forskjell på å se på barnet i foreldrenes armer litt på avstand, og det å komme tett på, holde og kose med. Og syke mennesker bør ikke komme tett på babyen, uansett hvor mye det frister. Foreldrene kan jo ikke unngå å være tett på babyen sin selv om de er syke, men for eksempel småsyke besteforeldre bør holde seg unna til de er friske, sier Øymar.
Folkehelseinsituttet skriver på sine sider: "Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved luftveisinfeksjoner, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.""Risikoen for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner er lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander, selv om denne gruppen har høyere innleggelsesrisiko. Generelt er innleggelsestallene blant barn høyest under 2 års alder for de fleste luftveisvirus, inkludert RS-virus og influensa."
For noen barn i risikogrupper kan det gis et antistoff som beskytter mot RS-virus. Aktuelle målgrupper er barn under 2 år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt, alvorlig lunge-hjerte-sykdom eller ekstremt premature barn. Les mer om dette på FHIs nettsider.
Skal babyen koronatestes ved symptomer?
Symptomene er ganske like om barnet blir smittet av RS-virus eller koronavirus. Så hvordan forholder man seg til det? Hovedregelen fra Folkehelseinstituttet nå er at man ikke trenger å teste seg for korona om man ikke tilhører en risikogruppe. Blir barnet lagt inn på sykehus tas gjerne likevel en koronatest for å unngå smitte til andre pasienter.
Luftveissymptomer
De aller fleste vet ikke at barnet er sykt av RS-viruset. Det er kun de sykeste barna, der foreldre oppsøker lege eller legevakt, og barnet kanskje trenger en natt eller to på sykehus, som det tas prøver av.
Sykdom med feber, snue, hoste og nedsatt allmenntilstand er jo ikke uvanlig for små barn. Og RS-viruset oppleves oftest bare som en kraftig forkjølelse. Men noen blir sykere.
– Disse barna orker ofte ikke å spise, eller våkner ikke skikkelig for å spise. De blir slitne når de puster, tar pustepauser og har dårlig allmenntilstand, sier Førsvoll.
RS-virus kan gi symptomer lenger nede i luftveiene enn andre luftveisvirus, og symptomene er gjerne kraftigere. Det er derfor noen barn blir ekstra syke av nettopp dette luftveisviruset.
– Sykdommen RS-viruset kan føre til kalles bronkiolitt. Det er en infeksjon i de nedre luftveiene, sier Øymar.
Hvordan lindre symptomene?
Det er ikke andre råd for å lindre symptomer forårsaket av RS-virus enn for andre luftveisinfeksjoner.
– Man kan gi babyen saltvannsdråper i nesen, suge ut slim fra nesen, bruke paracetamol i samråd med lege og gi barnet hyppigere måltider, sier Førsvoll.
Når ta kontakt med lege?
Det er svært sjelden at RS-syke barn kommer til sykehuset med ambulanse. Som regel er familien i kontakt med fastlege eller legevakt før eventuell innleggelse.
– Det er graden av symptomene som avgjør hvem du tar kontakt med og når. Er barnet bare litt tett i nesen, men i grei allmenntilstand, holder det kanskje å vente til man får tid hos fastlegen. Virker barnet sykere, kan det være lurt å ta kontakt med legevakten. Ringer du legevakten, stiller de gjerne noen kontrollspørsmål for å finne ut mer, blant annet om det kan dreie seg om RS-virus-sykdom. Legene vet som oftest godt hvilke barn som trenger å komme på sykehus, sier Førsvoll.
Bekymrede foreldre
Det er ikke uvanlig å bli bekymret når barnet blir sykt. Særlig ikke de første gangene, og om barnet er lite når det blir sykt. Babyer er også mer sårbare, og kan ikke si like tydelig ifra hva som er i veien. En baby som er tett i luftveiene vil gjerne sove mer og spise mindre. Er man bekymret, skal man alltid ta kontakt med lege.
– De fleste trenger ikke sykehusinnleggelse, men noen gjør det. Mange foreldre er redde før de kommer til oss. Å være hjemme med et barn som gjerne spiser lite, er slapt og kanskje også tar pustepauser, kan være skummelt. Vi opplever at mange endelig slapper av når barnet blir innlagt og får hjelpen det trenger, sier Førsvoll.
Slik behandles barna på sykehus
Ofte isoleres barn med RS-virus på barneavdelinger på sykehus, for å unngå å smitte andre syke barn. De fleste trenger litt hjelp til å få i seg nok mat og litt pustehjelp i form av ekstra oksygen eller fuktet, varm luft med litt trykk (high-flow) i nesen. Noen få trenger respirator-behandling, men det er ifølge Førsvoll og Øymar sjelden.
– De fleste blir én til tre netter på barneavdelingen før de skrives ut igjen, sier Førsvoll.
Barna er ikke helt friske når de skrives ut, men over den verste delen av sykdommen. Med noen unntak.
– Noen få legges inn igjen fordi de ikke var over det verste, men det er snakk om en liten andel, sier Førsvoll og Øymar.
Førsvoll legger til at de aller fleste skrives ut i god behold og klarer seg helt fint etterpå.
– Det går som regel veldig bra med barna, sier han.
Hosten kan sitte igjen i noen uker
Som ved andre luftveisinfeksjoner kan symptomene henge litt igjen, også når barnet blir friskt. Særlig snue og hoste.
– De fleste hoster gjerne i en uke eller to til, sjelden lenger. Selv om de hoster og har snue er de ikke nødvendigvis smittsomme. Som regel smitter man mest i starten av sykdommen, sier Øymar.
Økt risiko for astma
De fleste barna som blir smittet med RS-virus blir helt friske, og har ikke økt risiko for å bli syke av andre sykdommer. Men de som har hatt behov for innleggelse på sykehus er det litt annerledes for.
– Det er litt vanskelig å si hva som kom først, men vi tror at de som blir veldig syke av RS-virus ofte har egenskaper ved luftveiene som gjør dem ekstra sårbare. Altså at kraftig RS-sykdom viser en allerede eksisterende sårbarhet. For vi ser at disse barna ofte blir tette i pusten ved andre virusinfeksjoner også opp gjennom oppveksten, sier Øymar.
Han legger til at det er en større andel av barna som har vært innlagt med RS-virus-sykdom på sykehus som ender opp med en astmadiagnose enn for barn ellers.
De fleste blir bare RS-syke én gang
Den gode nyheten er at det er færre varianter av RS-virus enn av andre forkjølelsesvirus. Dermed er risikoen mindre for å bli syk flere ganger – særlig alvorlig syk.
– Nesten alle som legges inn på sykehus med RS-virus-sykdom er syke av viruset for første gang, sier Øymar.
