Når bør du være bekymret for barnets språk?

Ketchup-effekten

Det er når de første 20 til 50 ordene er på plass, at det virkelig løsner. Som når du rister på en ketchupflaske – først kommer det bare litt, men så renner det plutselig i strie strømmer. På samme måte opplever barna det som kalles en ordspurt. Denne pleier å skje når barnet er mellom to og tre år, men vanligvis fra 24 til 30 måneder.

– Forskning viser at barn i alderen ett til seks år i snitt lærer seg ni til ti nye ord hver dag, forteller Farmen Holt.

Men i perioder kan det komme veldig mange på én gang. En gjennomsnittlig toåring bruker altså 20 til 50 ord, men når treårsalderen nærmer seg, vil de fleste bruke rundt 1000 ord. En fireåring vil si rundt 2000 ord og en femåring cirka 4000 ord.

Les også:

Slik blir tegning gøy!

Dette lærer barnet ditt av høytlesing

Mest bekymring for toåringene

Det er når barna er mellom to og tre år at flest foreldre bekymrer seg for språkutviklingen. De sammenligner gjerne med andre barn i nærmiljøet eller i barnehagen, og opplever at mens deres barn kun sier noen få enkeltord, snakker andre i hele setninger. Selv om det er store normale variasjoner, mener Farmen Holt at man skal ta bekymringen på alvor.

– Det er alltid bedre å stille ett spørsmål for mye, enn ett for lite. Hør med barnehagen – de ser mange barn på samme alder. Er de også bekymret for barnets språkutvikling, sier hun.

Språkutvikling er et fokusområde for de fleste barnehager – både med bredt med tanke på alle barn, men også særlig på dem som trenger det mest. Barnehagen kan være behjelpelig med å kartlegge barnets språk der det er behov for det.

– Ikke sitt og vent hvis du er bekymret. La flere møte barnet og gjøre seg opp en mening, sier Farmen Holt.

Hvis du er bekymret, bør du ikke vente for lenge. Jo tidligere man får hjelp, jo bedre. Farmen Holt anbefaler å ta kontakt i god tid før barnet fyller tre år.

Også Monica Melby-Lervåg oppfordrer foreldre til å uttrykke sin bekymring til barnehage eller helsestasjon.

– Stol på magefølelsen din. Er du bekymret, er det ingen grunn til å se det an. Ofte får man til svar at det ikke er noe å bekymre seg for, og da kan man jo senke skuldrene. For andre kan det være avgjørende at barnet blir fanget opp tidlig, sier hun.

Fireåringer skal mestre språket

Selv om det skjer mye fra to til tre år, bremser ikke språkutviklingen der. Treåringen lærer mange nye ord, og vil begynne å konstruere lengre setninger, vanligvis på minst tre ord. Men en fireåring skal kunne mestre språket. Da skal barnet kunne begynne å fortelle om ting som har skjedd i løpet av dagen, sette ord på tanker, ideer og følelser og dermed kunne bruke språket mer abstrakt. Barnet skal snakke i lange setninger.

– Ved fire års alder er et viktig fundament for den videre språkutviklingen allerede lagt. Det vil derfor kreve stor innsats dersom barnet i det hele tatt skal ha en mulighet til å ta igjen de andre, sier Melby-Lervåg.

Men hun sier det aldri er for seint å ta tak i språkvansker. Også etter fireårsalder kan man gjøre stor forskjell ved å gå inn og stimulere språkutviklingen.

15 prosent har problemer

For de aller fleste går språkutviklingen helt normalt og uproblematisk. Imidlertid har mellom 10 og 15 prosent forsinket språkutvikling, og fem til sju prosent har spesifikke språkvansker.

– Foreldrene tenker ofte at det er deres feil, kanskje særlig om de selv har spesielle vansker, men det er viktig å understreke at det ikke stemmer. Det er ikke de som foreldre som har gjort noe galt, sier Farmen Holt.

Det er flere gutter enn jenter som har språkproblemer og –vansker.

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å undersøke barnet grundigere for å utelukke andre årsaker til språkvanskene – for eksempel autisme.

Les også:

Sjeldne ord beriker ordforrådet!

Høytlesning gir skoleflinke barn

Hva skjer i hjernen når vi lærer?

Kan være arvelig

Det er opptil 50 prosent større risiko for å utvikle dysleksi eller andre språkvansker om en eller begge foreldre selv har slike vansker. Da er det viktig å søke hjelp tidlig. Det er nemlig gode muligheter til å forebygge eller begrense vanskene om riktige tiltak settes inn allerede i barnehagealder.

Motsatt er noen barn også født med et genetisk fortrinn når det gjelder språkutvikling. De vokser dessuten oftere opp i hjem med mye språklige aktiviteter, og får styrket sitt positive forhold til språk. Men man skal ikke undervurdere hva som kan gjøres miljømessig.

– Har en av foreldrene et litt anstrengt forhold til språk og lesing, for eksempel, kan den andre forelderen ta mer av dette. Det er viktig at man ikke overfører sine strategier for å unngå språkaktiviteter til barnet, sier Melby-Lervåg.

Språk er nøkkelen

Det meste i samfunnet er basert på muntlig og skriftlig språk. En god språkutvikling kan bidra til at barnet leker mer med andre, og dermed får mer sosial trening. De lærer mye ved å lese, spille og leke med språket. Og grunnlaget for senere skoleferdigheter, som lesing og skriving, følger naturlig med.

– Det er viktig å huske at for en del barn som blir utredet for språkproblemer, vil vanskene løse seg av seg selv. Det kan likevel være nyttig å ha kartlagt vanskene, avslutter Melby-Lervåg.