Tilberedning – slik gjør duTidligere var det vanlig å koke opp en liter vann, blande ut erstatningen og oppbevare denne i kjøleskapet ut over dagen til den var brukt opp. På grunn av faren for utviklingen av aggressive bakterier, anbefales det nå at foreldrene tilbereder MME til hvert måltid, og at rester kastes.
Følg fremgangsmåten på pakken nøye. Både for lite og for mye pulver i forhold til vannmengden kan være uheldig for barnet. Bruk alltid måleskjeen som følger med. Denne skal fylles løst, og toppen skal strykes av med en kniv eller lignende. Slik blir mengden pulver korrekt i forhold til vannmengden.
Lunkent vann fra springen kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene. Derfor skal du alltid bruke friskt, kaldt vann. La det først renne en stund, kok det så opp. På grunn av mulig bakterieinnhold i melkepulveret bør vannet være minst 70 °C når pulveret blandes i. Blandingen avkjøles så til passende temperatur, ca. 40 °C.
For å se videoer om koking av flasker, tilberedning m.m. kan du se på helsenorge.no
Lytt til podcast om flaskemating:
Selve matingenGi barnet mat når det signaliserer at det er sultent. Som regel får dere et måltidsmønster etter hvert. Vær klar over at mengden barnet spiser til de ulike måltidene i løpet av døgnet kan variere. Når barnet gir tegn til at det ikke vil ha mer, er måltidet over. Du kan eventuelt forsøke å gi barnet litt til etter raping. Men hvis det ikke er interessert i mer, har det fått nok og da skal du ikke forsøke å få det til å spise mer. Mens barnet spiser bør dere ha godt kroppskontakt. Det er godt både for liten og stor.
FØR: Kok gjerne flasker og smokker, i hvert fall de første ukene. Og la flaskene lufttørke. Flasker og kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin. Vær påpasselig med smokkene. De skal rengjøres nøye, helst ved et oppkok. Sjekk også at smokken er hel før du gir den til barnet.
ETTER: Skyll flaskene med kaldt vann straks de er tomme, og fyll dem med rent vann. Når de vaskes bør du bruke egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel. Etterpå skal de skylles i så varmt vann som mulig.
Morsmelkerstatning – både og?Som ammehjelper har jeg blitt kontaktet av mødre som har positive erfaringer fra å amme parallelt med at barnet får tillegg. Dette er gjerne mødre som av ulike grunner ikke har hatt nok melk, men som har hatt lyst til å amme. En av dem oppfordret meg til å fortelle så mange mødre som mulig at dette ikke handler om ekstraarbeid. Det er ganske enkelt ”både òg”.
Du kan gi MME som tillegg til din egen melk til enkelte av måltidene, eller til alle. Først gir du barnet morsmelk fra begge bryst. Da stimulerer du melkeproduksjonen maksimalt. Etterpå kan du gi morsmelkerstatningen.
For å unngå sugeforvirring, noe som kan oppstå når barnet får fra flaske, kan du gi barnet MME fra kopp/tutekopp eller ”nebb” (selges på sykehusapotekene).
Et annet alternativ, hvor du slår tre fluer i ett smekk, er å gi med hjelpebryst. Det består av en beholder for melk og en tynn slange (sonde). Sonden tapes fast på morens bryst, slik at tuppen stopper like ved brystknoppen. Når barnet legges til, suger det på brystknoppen, stimulerer brystet, og får i seg den melken som er. Samtidig får barnet i seg melken fra beholderen, blir mett, og opplever at sugingen gir resultat! Hjelpebryst kan kjøpes ferdig, du kan også lage det selv. Les mer om hjelpebryst på Ammehjelpens nettsider.
Amming eller flaske?Mottoet ”Bryst er best!” gjelder selvsagt fremdeles. Ingen morsmelkerstatninger kan erstatte alt det som brystmelken gir. Men du er ikke en dårligere mor om du ikke får til å amme eller ikke har nok melk. Søk gjerne råd hos helsesykepleier eller Ammehjelpen før du begynner med morsmelkerstatning.
Det er også viktig at du setter deg godt inn i hvordan du tilbereder morsmelkerstatning riktig, og hvordan du behandler flasker og smokker. Det er flere typer morsmelkerstatning å velge mellom, og det er viktig at du finner en som passer for barnet ditt. Det finnes egne morsmelkerstatninger for barn med spesielle behov eller allergier, som melke- eller soyaallergi.
Anbefalinger i nasjonal retningslinje for spedbarnsernæring:– Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom mor og barn trives med det– Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning det eneste alternativet de fire første månedene. Hvis barnet får morsmelk, men det likevel er behov for annen mat, skal barnet kun ha morsmelkerstatning sammen med morsmelk frem til fire måneders alder, eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig.– Delvis amming er bra for barn og mor. All morsmelk er positivt for barnet, og barnet bør, om mulig, fortsatt få morsmelk selv om det også får morsmelkerstatning.– Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres.– Hvis barnet har fått morsmelkerstatning de første fire månedene: Gi anbefaling om å starte forsiktig med annen mat, slik at barnet venner seg til mat med ulik smak og konsistens.– Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning.– Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det.
Kilder: Mattilsynet Helse- og omsorgsdepartementetHelsedirektoratetAmmehjelpen
