Legen under keisersnittet: – Dæven, han var liten, han!
Allerede samme dag kom de to guttene til verden. Carola var våken under keisersnittet, og ble overrasket av hva legen som utførte keisersnittet sa.
– Han sa ”Dæven, han var liten, han”. Det burde han vel egentlig ikke ha sagt. Jeg hadde hørt Alexander gråte idet han ble født, og trodde jeg hørte Nikolai også, men i ettertid har jeg fått vite at det bare Alexander som skrek fra naborommet, sier hun.
Alexander fikk hun se raskt, men Nikolai fikk hun først se rundt midnatt samme kveld. Begge guttene ble lagt inn på nyfødtintensiven, men klarte seg bra. Alexander fikk litt pustehjelp i ett døgn, mens lille Nikolai kun trengte litt ekstra varme i en åpen kuvøse. Etter tre dager ble de overflyttet til nyfødtavdelingen ved Elverum sykehus, og etter en måned der, kunne de reise hjem. Bortsett fra litt spisetrening og hyppige vekstkontroller i begynnelsen, har det ikke vært nødvendig med ekstra oppfølging. Ingen fant noen årsak til at guttene var så små.
– Jeg er liten av vekst, men mannen min er 197 centimeter høy, så guttene har litt å ta igjen, ler Carola.
Er fortsatt små og nette
Nikolai og Alexander blir fire år i november. Spesielt Nikolai er fortsatt liten for alderen, men han følger sin kurve, og er på vei opp fra den nederste streken i percentilskjemaet. Men Carola legger ikke skjul på at de har fulgt litt ekstra godt med på utviklingen hans.
– Derfor er det litt ironisk at det er Alexander som har fått diagnose på cerebral parese. Han største som vi ikke bekymret oss for. Men heldigvis er det en mild grad av CP, og han er frisk og rask, sier Carola.
I dag bekymrer hun seg ikke så mye for at sønnene var bitte små da de ble født. Men hun innrømmer at hun gjerne nevner fødselsvekten hans når hun ønsker å komme til på legevakten.
Jeg lager bare små barn
Også Malene Dahl har født barn som var små i forhold til svangerskapslengden. For selv om verken hun eller mannen er særlig høye, forventet de ikke at Iselilja og Brage skulle bli så små.
Hun var 34 uker gravid da det ble oppdaget at jenta i magen var litt liten for alderen. Hun fikk ekstra oppfølging, men babyen vokste og trivdes. Iselilja var estimert til å være 2900 gram ved termin. Hun ble født i uke 39+0 og veide bare 2470 gram.
– Alle kommenterte at hun var liten, men ingen fant årsaken. Alle prøver var fine, sier Malene.
Iselilja har utviklet seg helt normalt, selv om hun fortsatt er mindre enn andre barn på samme alder. Hun fyller snart tre år og ligger på nederste strek på vekstkurvene (10-percentilen).
”Åh, så liten”
Da Malene var gravid med Iseliljas lillebror, håpet hun at han skulle være større. Men da sf-målet lå lavt helt fra starten av, skjønte hun at også Brage ville være liten. Han ble født i uke 39+6 og veide 2730 gram.
– Ved siden av babyer på 3,5 kilo så han jo ut som en liten dukke. Og alle kommenterte at han var så liten. Men jeg vet ikke hva jeg kunne ha gjort, jeg la jo normalt på meg og var ikke kvalm eller noe sånt, sier Malene.
Iselilja brukte klesstørrelse 50 i tre måneder, men lillebror Brage ser ut til å vokse noe raskere. To uker gammel passerte han tre kilo, og spiser godt.
Les også:
Gi middag på glass med god samvittighet!
– For dårlig oppfølging av premature!
Mirakelbabyen Elina
To typer veksthemmede barn
Det finnes flere begrep om barna som er mindre enn forventet ut fra svangerskapsalder. På engelsk kalles det small for gestational age (SGA). På norsk brukes ofte begrepene dysmature barn og veksthemmede barn. Begrepet vekstrestriksjon brukes også. Det er ikke det samme som premature, som ofte er små når de blir født. Veksthemmede barn har vokst mindre enn forventet. Både premature og fullbårne barn kan være dysmature og altså veksthemmede.
Man skiller mellom symmetrisk og asymmetrisk dysmaturitet. De som er symmetrisk dysmature er både korte og slanke. Proporsjonene stemmer, men de er mindre enn forventet. Årsakene kan være små foreldre, annet etnisk opphav eller genetisk sykdom.
Asymmetrisk dysmature barn er like lange som svangerskapslengden skulle tilsi, men slanke. Som regel er årsaken til veksthemmingen morkakesvikt. Barnet har rett og slett ikke fått nok næring. Det ser tynt ut og ofte tørr og rynkete hud.
80 prosent innhenter vekstavviket
For flertallet vil rikelig næring etter fødselen være det som skal til for at barnet vokser godt, og innhenter sine jevnaldrende.
– Omkring 80 prosent av barna opplever det vi kaller innhentingsvekst. Det betyr at de vokser mer enn andre barn på samme alder. På den måten utjevnes forskjellene, og innen to-tre-årsalderen vil de fleste være like store som barn som var normalvektige ved fødselen. For enkelte vil innhentingsveksten vare i noen flere år – til barnet er sju-åtte år, forklarer avdelingsleder og overlege Kåre Danielsen ved Barnesenteret ved Sørlandet Sykehus.
Men 20 prosent vil altså forbli små og viser ikke innhentingsvekst. Ved fireårsalderen kan man vurdere veksthormonbehandling for å få barna til å vokse litt bedre. Det er ikke medisinsk nødvendig, men kan i noen tilfeller være ønskelig for at barna skal få en høyere sluttlengde når de er ferdig utvokst.
Når er det grunn til bekymring?
Ikke sjelden får gravide vite at den lille i magen er noen prosent større eller mindre enn snittet. Dette er informasjon det kan være vanskelig å vite hvordan man skal tolke. Som oftest er det ikke grunn til bekymring, men det er viktig at vekstavviket føles opp hos jordmor. Be jordmor, lege eller gynekolog om mer informasjon om du er usikker.
– Vekstavvik hos fosteret måles av jordmor eller gynekolog ved flere ulike metoder. Ultralyd- og dopplerundersøkelse er sentrale i å vurdere fosterets tilvekst. Man ser ikke bare på prosent vekstavvik alene. Er barnet lite, vil man gjøre blodtrømsmåling i morkake og navlestreng for å sjekke om barnet får det det trenger, eller om barnet bør bli født før naturlig fødsel inntrer, forklarer Danielsen.
Han sier det er en kunst å vurdere når det riktige tidspunktet for å gripe inn er. Man vet nemlig at barnet på et tidspunkt vil være truet når veksthemmingen blir alvorlig. Samtidig ønsker man at barnet skal få bli lengst mulig i mors liv. Er det lenge igjen til termin, vil barnet forløses ved keisersnitt hvis nødvendig.
Veksthemming oppdages oftest fra uke 30 og utover. Da vil kvinnen følges tett opp med hyppige ultralydkontroller hos spesialist.
Best å bli født normalvektige – til riktig tid
Selv om det pleier å gå fint med de veksthemmede barna, legger ikke Danielsen skjul på at det er risikofaktorer forbundet med å starte livet som ekstra liten. Eksempler på slike risikofaktorer er økt sykelighet, fare for infeksjoner, lavt blodsukker og ernæringsvansker. Også senere i livet er risikoen for sykelighet økt. Barn som er født lavvektige (SGA) har større risiko for overvekt som voksne, diabetes og hjerte-karsykdommer.
– Det ideelle er å bli født med riktig vekt til riktig tid. Men det er viktig å vite at det går fint med de aller fleste, sier Danielsen.
