BabyAmmingØkedager - når barnet vil ha mer melk

Økedager – når barnet vil ha mer melk

Økedager er navnet på perioder hvor du, babyen, eller dere begge, sørger for hyppig tømming av brystene, slik at produksjonen økes. Illustrasjonsfoto: iStock
BabyAmming
Av Inger Anita Merkesdal, ammehjelper 86150
”Barnet mitt virker så sultent, har det økedager?”, ”Jeg tror jeg har litt lite melk. Kan jeg ta noen økedager?” Som ammehjelper får jeg ofte spørsmål om økedager og hva det er. Økedager gjelder både mor og barn, og her får du svar på hva økedager er og hva de gjør.

Hva er økedager?
Økedager er navnet på perioder hvor du, babyen, eller dere begge, sørger for hyppig tømming av brystene, slik at produksjonen økes. Økedager forkommer vanligvis når barnet er 1-3 uker, 6-8 uker og ca. 3 måneder gammelt, men de kan også forekomme så ofte som hver 14. dag. Hvor mange dager økedagene varer vil variere, men du kan godt våkne opp til den tredje dagen med god ”spreng”.

Kroppen din er laget for å svare på barnets behov. Jo oftere det går melk ut av brystene, og jo mer som tas ut om gangen, jo mer melk produserer du. I kulturer hvor barna blir båret på morens kropp og har konstant tilgang til brystene, telles ikke antall måltid, og her vil mødrene knapt registrere økedagene. Også i vår kultur kan man amme uten å registrere økedagene, særlig dersom vi ammer når barnet gir uttrykk for at det vil ha mat, snarere enn å følge klokken. Men noen barn viser sitt økte behov tydeligere enn andre, og mødre som er vant med en fast rytme, kan også merke disse dagene godt.

Les også:

Hva er egentlig økedager?

Øking og melkeproduksjonsfakta
Melken lages etter hvert som den forbrukes. Når barnet begynner å die og det blir ledig plass i brystet, starter den nye produksjonen. Derfor bør vi ikke bruke uttrykket å ”tømme brystet”. For brystet er allerede i ferd med å fylles opp igjen.

Du produserer mest melk like etter et måltid, etter ca 1 time har du produsert 50 prosent av det du kan lage mellom to amminger, i løpet av den neste timen blir det produsert ytterligere 25 prosent. Det vil si at etter to timer har du 75 prosent av den mengden brystene har mulighet til å lagre mellom to amminger. Etterpå øker det saktere, så hvis du ikke ammer før det er gått enda et par timer, vil den totale melkemengden ikke være så mye mer. Derfor fører hyppigere amminger til en rask økning i døgnproduksjon.

Les også:

10 tips for å øke melkeproduksjonen


Barn og vekst
Det er faktisk slik at melkeproduksjonen topper seg når barnet er rundt 3 måneder. Dette skyldes at barna vokser hurtigst de første månedene og trenger mer næring per kilo kroppsvekt da. Videre holder melkemengden seg vanligvis stabil. Melkemengden som trengs til en 3 måneder gammel baby er nemlig tilstrekkelig for en normal vekst også de neste månedene. Når barnet er omlag 6 måneder gammelt vil det igjen få behov for mer mat, men da i form av fast føde. Dermed vil det ikke være aktuelt med økedager her.


Du kan likevel oppleve økedager også etter de første tre månedene, hvis barnet har kommet inn i en rutine der det ikke dier så ofte. Hvis produksjonen gradvis synker litt, kan barnet komme til å reagere på dette ved å ønske å die oftere for å holde produksjonen der den skal være. Det er stor variasjon i hvor ofte barn dier, og hvor lenge de tar om gangen. Hvor mye melk moren produserer varierer også i løpet av døgnet. Hvis barnet viser tegn til sult hyppigere enn vanlig, så kan det bety at det trenger mer melk enn tidligere. Når barnet gir uttrykk for at det vil ha mat, skal du legge det til brystet. Enten klokken viser at tiden er inne eller ei.

Les også:

Du kan få nok melk!

Økedagene:


  • Økedager kan forekomme når som helst i ammeforløpet.

  • Det er langt fra sikkert at du merker at barnet har økedager.

  • Dersom du har trappet ned på ammingen og av ulike årsaker ønsker å amme oftere igjen, kan du ta noen økedager.

  • Hvis du skal jobbe aktivt for å øke melkeproduksjonen, må du være innstilt på å følge barnets matbehov og amme når barnet gir tegn til å ville die, natt som dag.

  • La barnet få melk så ofte det vil.

  • Hvor mange måltid dere ”bør” ha, vil variere fra barn til barn. La barnet selv avgjøre hvor ofte, og hvor lenge det vil die.

  • Ikke vær redd for å gi fra begge bryst til hvert måltid, hvis barnet vil ha såpass.

  • Ikke vent at måltidene blir så lange som vanlig, her er det hyppigheten som teller.

  • Hvis du pumper deg, skal du ikke bli skuffet om du ikke får ut de store mengdene hver gang. Når brystene tømmes såpass ofte, bygger du ikke opp store lagre innimellom, men i sum øker produksjonen.

  • Ikke ha store planer for andre ting disse dagene. Legg deg gjerne samtidig med barnet, sørg for at du selv får nok drikke, og overlat husstell og matlaging til noen andre.


Les også:

Å sovne ved brystet, en uvane?


Får barnet mitt nok?
Vi forbinder ofte gråt med sult, men ”det er ikke sult alt som gråter”. Barn kan også gråte av andre årsaker, og det må vi huske på. Likevel er det ofte slik at vi kan lure på om barnet får nok melk når det gråter og kanskje også gjør seg tidlig ferdig med måltidene.

Når vi vurderer om barnet får nok melk (om mor har nok melk) må vi forsøke å se på helheten. Hvis barnet tisser seks eller flere ganger i døgnet, får det i seg masse væske. Etter at vi startet med papirbleier er det imidlertid blitt vanskeligere å telle hvor ofte barnet tisser. Men hvis barnet har seks våte bleier i løpet av 24 timer, så har det fått i seg nok mat.

Se også på barnets oppførsel. Får du kontakt? Virker det opplagt og fornøyd innimellom? Er vektøkningen grei over tid? Hvis barnet er under 6 uker bør det også bæsje ofte, helst flere ganger daglig. Senere kan morsmelkernærte barna gå en uke uten avføring, men såpass tidlig kan manglende avføring bety at barnet ikke får nok melk.

Etter de første ammemånedene er brystene blitt mer effektive melkeprodusenter. Det oppleves gjerne som at brystene er halvtomme, de er mykere og mindre enn før. Denne endringen i brystene er imidlertid helt normal, og ikke at du ikke lenger har nok melk. Se på barnets oppførsel over tid. Er den bra, så får det nok mat.


Les også:

Kan mat påvirke melkeproduksjonen?

Når mor har lite
Skulle du mot formodning ha lite melk, er det beste du kan gjøre å la barnet ligge mye og ofte ved brystet. Når det stimulerer et halvtomt (eller nesten heltomt) bryst, skytes produksjonen i været. Hvis du har så lite at barnet ikke får nok næring fra deg, og du eventuelt også har begynt å gi tillegg, kan du med fordel gi den ekstra melken med hjelpebryst. Det består av en beholder for melk og en tynn slange (sonde). Sonden tapes fast på morens bryst, slik at tuppen stopper like ved brystknoppen.


Når barnet legges til suger det på brystknoppen, stimulerer brystet, og får i seg den melken som er. La barnet først die av brystet, når det begynner å gi tegn til utålmodighet fordi melken har sluttet å renne så fort fra, fører du sonden inn i barnets munn. Så får barnet i seg melken fra beholderen, blir mett, og opplever at sugingen gir resultat!

Hjelpebryst kan kjøpes ferdig, du kan også lage det selv. Les mer om hjelpebryst her.


Gyldne ammeregler:
1. Jo mer melk barnet tar (eller du pumper), jo mer melk produseres.
2. Jo oftere barnet legges til brystet, jo mer produseres.
3. Jo lengre barnet ligger ved brystet og stimulerer produksjonen, jo mer produseres.
Husk at økingen er tilpasset barnet og vil derfor ikke bli for høy. Dermed handler økingen handler om å stimulere produksjonen oftere enn vanlig, og hva som er vanlig, varierer fra barn til barn.

 


Kilder:

· Boken om amming av Elisabeth Helsing
· Telefonhåndbok for ammespørsmål av Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Philips-Angeles, MS, SHES
·  www.ammehjelpen.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Amme fra ett bryst – hvordan unngå brystbetennelse?
Neste artikkel
Svangerskapslengde i uker, måneder og trimestre

Nyeste artikler:

Terminklubber

Termin i august 2025

Går du eller kjæresten din julen i møte med verdens flotteste lille gave i magen? Å finne ut at man skal bli forelder er...

Antonino

Agnese

Brando

Gregorio

Følg oss på Instagram @Babyverden.no