BabyOppdragelse3-6 år: barneoppdragelsen får logiske konsekvenser

3-6 år: barneoppdragelsen får logiske konsekvenser

Oppdragelsen får logiske konsekvenser. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Kjersti Lundemo 43164
”Hvorfor” er et sentralt ord i treåringens samtaler. Denne store interessen for årsakssammenhenger gir gode muligheter til å drive barneoppdragelse. Nå kan du forklare hvorfor vi har regler og hvorfor handlinger får konsekvenser.

Fra tre års alderen til barnet begynner på skolen kommer ordene for full fart!  I denne fasen blir barnet i større grad en aktør ute i verden – utenfor hjem og barnehage. Hvis dere bor slik til at det er trygt, kan barnet kanskje leke ute alene i perioder. Mange liker å være på besøk hos besteforeldre eller andre slektninger og venner.

De erfaringene med samspill som barnet har med seg hjemmefra, har stor betydning for hvordan det opptrer i andre sammenhenger. Hvis det har lært at de initiativene det tar, som regel blir positivt mottatt, er det større sjanse for at barnet har selvtillit nok til å gå ut i verden med en følelse av at det har noe å bidra med, og at det vil bli godt mottatt.

Krefter i massevis
Barn i denne alderen har mye fysisk energi, og det er viktig at den får utløp på positive måter. Førskolebarn trenger å være mye ute og bruke kroppen, og de liker å løpe, hoppe og klatre, aller helst sammen med andre barn. Det å jevnlig få utløp for denne energien, gir barnet et gunstig utgangspunkt for læring og oppdragelse. Da er det lettere å få den kontakten som skal til for å formidle læring.

Konsekvenser og straff
Straff er et ord mange reagerer negativt på, og mange vil si at det ikke hører hjemme i dagens barneoppdragelse. Barnet trenger å lære hvilke negative konsekvenser en handling kan få. Noen ganger kommer konsekvensene av seg selv: Hvis barnet insisterer på å gå ut uten votter når det er kaldt, vil det fryse på hendene. Det er ikke så dumt å la barnet gjøre noen slik erfaringer selv, men du må selvfølgelig passe på at alt skjer innenfor trygge rammer.

Logiske konsekvenser
En annen type konsekvenser er de logiske følgene vi igangsetter hvis barnet ikke følger reglene som gjelder eller avtalene som er gjort. Hvis barnet ditt får leke med en verdifull gjenstand, for eksempel en dyr kikkert, og behandler den slik at den kan gå i stykker, må det finne seg i at gjenstanden blir fjernet. Hvis barnet skrur lyden altfor høyt opp på TV-en, er det ikke urimelig at TV-en blir skrudd av etter en advarsel eller to.

Forklar handlingene dine
Konsekvensene bør være logiske følger av det barnet har gjort, og de må tilpasses barnets alder og modenhet slik at barnet forstår dem. Legg alltid vekt på å forklare barnet hvorfor du gjør det du gjør. Hensikten er jo at barnet skal lære noe og forstå at det er lurt å samarbeide. Slike konsekvenser fungerer mye bedre som læring enn for eksempel å inndra lørdagsgodtet fordi barnet har brukt uakseptabelt språk tidligere i uken.

Tatt ”på fersken”
Vi har mange forventninger til hva barnet skal klare, og når de voksne i familien er slitne, blir det lett slik at veiledningen overfor barnet kommer i form av påbud eller irriterte kommentarer over noe barnet har gjort, eller ikke har gjort. Dette er ikke så rart, for småbarn kan skape ganske mange situasjoner som krever ekstra arbeid for de voksne. Bestreb deg likevel på å holde en positiv tone i barneoppdragelsen, og vis barnet at du også ser det som går bra.

Prøv så ofte som mulig å ta barnet ”på fersk gjerning” når det gjør noe riktig. Dette er ekstra viktig hvis du føler at dere lett kommer inn i en ond sirkel med mye negativ oppmerksomhet rundt et barn som ”ikke vil høre”. Slike negative mønstre er lettere å snu hvis du legger vinn på å finne og kommentere det som barnet ditt gjør riktig, og det som viser at barnet hører på det du sier.

La barnet overhøre positiv omtale
Det er også fint om du lar barnet overhøre positiv omtale av seg selv. Kanskje virker det litt unaturlig å ”spille” overfor barnet på denne måten, men det kan være godt for barnets selvtillit å oppleve at de voksne er så imponert at de snakker sammen om noe barnet har gjort: ”Pernille var veldig grei og lånte bort den nye sykkelen sin til Anne i dag” eller ”Nils har ryddet opp alle lekene sine før middag, uten at jeg trengte å si fra om det” eller ”Gustav greide å skrive navnet sitt helt uten hjelp.”

Prat også gjerne med barnet om det du har hørt: ”Er det sant at du har skrelt gulrøttene vi skal ha til middag? Jeg har hørt rykter om at du var kjempegrei i butikken i dag!” For mange barn koster det en del anstrengelse å gjøre det som forventes av dem, og da er det godt at de får vite at anstrengelsene blir satt pris på.

Unngå tillært hjelpeløshet
Barn mellom tre og seks år gjennomgår en nesten ufattelig utvikling både motorisk, kunnskapsmessig og sosialt. Samtidig er det naturlig å tenke på førskolebarn som ”små”. I en travel hverdag kan det være lett å glemme hvor mye barnet ditt faktisk kan greie selv – hvis det bare får ta tiden til hjelp.

Barnet skal prøve selv
Prøv å sette av så mye tid til de daglige rutinene at barnet greier så mye som mulig på egen hånd. Å få prøve seg på påkledning, måltider og kveldsstell gir selvtillit, og på sikt vil du spare tid ved at barnet er selvhjulpent.

Også når det oppstår små vanskeligheter som barnet vil ha hjelp til, bør du minne deg selv om at du først og fremst skal veilede, ikke løse alle problemer for barnet. Er en leke blitt borte? Kom med tips om hvor det er lurt å lete heller enn å storme gjennom huset for å finne den så fort som mulig. Er puslespillet litt for vanskelig? Prøv å hjelpe ”med hendene på ryggen” slik at du ikke overtar helt. La barnet få prøve ordentlig selv. Det krever at du har tid og tålmodighet til å vente på at barnet skal finne og prøve ut sine egne løsninger. Gi gjerne råd av typen ”Kanskje du kan prøve ...” Dette betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal hjelpe barnet når det står overfor oppgaver som er for krevende.

Takt og tone for små barn
Hvis du ikke har begynt med det allerede, kan du tenke litt på at det kan være bra for barnet å beherske de grunnleggende høflighetsfrasene. Lær barnet å si ”Vær så snill”, ”Takk” og ”Unnskyld” der det er naturlig.

Rollespill
Bruk gjerne rollespill for å gjøre læringen til en morsom lek. Dette dreier seg om noe mer enn at du kan sole deg i glansen fordi barnet ditt har pene manerer. Det handler om at barnet kan lære å opptre med trygghet i forskjellige sosiale sammenhenger, både nå og senere. Prøv også å oppdra barnet til hjelpsomhet slik at det for eksempel deltar i opprydning av leker både borte og hjemme. Alle vil se positivt på et barn som synes det er naturlig å bidra når noe skal gjøres.

Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: