Trygghet gjennom rutiner
Små barn får en følelse av trygghet når måltider, leggetider, leketider og andre aktiviteter skjer regelmessig. Når du gir barnet ditt orden i hver-dagen, vet barnet hva det kan forvente. Slik reduseres usikkerhet og angst.
La barnet utvikle sin selvstendighet
I løpet av det andre året skal barnet utvikle sin selvstendighet. Nå viser vi tillit ved å erkjenne at barnet gradvis overtar ansvaret for seg selv og løsriver seg fra sine foreldre. Dette er en lang prosess som ikke er fullført før barnet nærmer seg voksen alder.
Vi må hjelpe barnet å lære å ta ansvar for seg selv. Et barn som er selvstendig, vil også ha utviklet evnen til å velge og evnen til selv-beherskelse. Denne følelsen av selvkontroll og selvrespekt fører til en sterk vilje og til stolthet. Utvikles ikke barnets selvstendighet på en tilfredsstillende måte, vil barnet oppleve tap av selvkontroll eller få følelsen av en for sterk kontroll utenfra. Barnet kan bli forlegent, og vil tvile på sine egne valg.
"Måten vi oppdrar barna på er langt viktigere for verden enn tekniske fremskritt for å skaffe dem større velferd."John B. Thompson
Kjærlighet og respekt
Ved å kombinere kjærlighet med grenser, gir du barnet ditt det beste utgangspunkt. Sett klare og fornuftige grenser og gjennomfør dem konsekvent. Vis empati og ømhet overfor barnet og andre og vær et positivt forbilde. Det er viktig å forstå og akseptere barnets individualitet og økende uavhengighet, og å forsøke å bygge opp gjensidig respekt mellom deg og barnet.
Lærdom – å gi og motta
Et viktig aspekt i forholdet mellom foreldre og barn er å gi og motta lærdom. Vi tenker ikke på oss selv og barna som lærer og elev, men læreprosessen foregår hele tiden. Det er et stort press i samfunnet for at barnet vårt skal ‘holde mål’, at det skal lære å sitte, krabbe, gå og snakke så tidlig som mulig. Vi kan bli fristet til å presse barnet frem for fort.
Men barnet lærer hele tiden, i all aktivitet er det lærdom. Det er ingen forskjell på å lære og å leke, mellom arbeid og lek. Man trenger ikke lage spesielle læresituasjoner for barn.
"Hvis du vil at barna dine skal utmerke seg, fortell dem eventyr. Hvis du vil at de skal bli enestående dyktige, fortell dem enda flere eventyr."Albert Einstein
Hjelp barnet å utvikle seg videre
For å hjelpe barnet å utvikle seg kan du:
- Lytte til hva det prøver å kommunisere
- Fremheve hva barnet har oppnådd
- Prate om vanskelige situasjoner sammen med barnet
- La barnet lære av sine egne feil
- Ikke være for ivrig etter ‘fremgang’ på barnets vegne
- Lede heller enn straffe
Paradoksalt nok, hvis vi er spesielt opptatt av at barnet skal lære en bestemt ferdighet, er det mindre sannsynlig at barnet vil lære det enn hvis vi tar det med ro. Hvis vi er observante, ser vi når barnet trenger vår innblanding, og når det ikke trenger oss. Det er en stor kunst å gi barnet oppmerksomhet uten å blande seg inn. Noen ganger leker barnet fornøyd alene, men idet vi prøver å slippe ubemerket bort, krever det at vi skal være der.
"Barn skaffer seg ikke viten, de skaper den."John Holt
Barnet er også din lærer
Vi tar med et sitat fra Tim Kahn, som understreker nettopp dette."Vi voksne glemmer lett at barnet vårt har mye å lære oss. Vi har større viten og erfaring, men hun gir oss mange nye perspektiver på livet hvis vi er åpne nok til å oppfatte dem. Hun vekker dyp kjærlig-het i oss, og hun elsker oss uforbeholdent. Det er øyeblikk da hun freser mot oss, men hun bærer ikke nag. Hun tilgir oss når vi tar feil. Vi kan skrike utålmodig mot henne, eller ikke ta hensyn til hennes ønsker, men hun mottar våre unnskyldninger uten å nøle.
Barn er enkle og direkte. De lever i nuet og kan gjøre oss spontane igjen. Vi leker kanskje lite eller ikke i det hele tatt. Et barn får oss med på lek og moro. Hvis vi har vondt for å uttrykke følelser som sinne, sorg eller redsel, gir hun oss utallige muligheter, så vi kan lære å takle slike følelser, både hos henne og oss selv. Hun spør og utfordrer oss stadig. Det kan ofte kjennes ubehagelig, men ingen andre gjøre vel slikt for oss. Det heter seg at våre behov for å elske er større enn behovet for å bli elsket. Barnet gir oss muligheten til å elske ubegrenset."Tim Kahn
Hjelp barnet å klare seg selv
Når barnet blir litt eldre, kan det lære å gjøre mange ting selv som foreldre ofte automatisk gjør for dem. For eksempel kan barnet tidlig klare å henge jakken sin opp på en knagg som er i passende høyde. Et lite barn kan også lære å ta på seg jakke selv. Lær barnet å legge jakken på gulvet med innsiden opp og kragen mot seg. Så stikkes armene inn i ermehullene og jakken løftes over hodet og glir nedover ryggen.Barnet kan også tidlig lære å rydde opp lekene sine, og være med på å bestemme hvilke klær det vil ha på seg. Innenfor rimelighetens grenser kan det være med på å bestemme hva det vil spise til frokost. Finn ut hva barnet kan gjøre, og gi det anledning til å gjøre det. Har barnet mistet noe, er det ikke alltid beste løsning at foreldrene overtar barnets problem uten å tenke seg om. Overtar vi stadig barnets problemer, regner barnet med at slik vil det fortsette også. For eksempel, mister barnet en leke er det barnet sitt problem. Finner barnet leken igjen selv, vil det oppleve en utrolig glede. Det er bedre at foreldrene tar ansvar for sine egne problemer og lar barnet ta ansvaret for sine, eventuelt med støtte om nødvendig.
Farene ved "Ikke. . ."
"Ikke rør! Ikke løp! Ikke skrik!" Det ramler utav oss. Men ofte virker det stikk i strid med hensikten. Alternativet til et negativt "ikke" er en positiv oppfordring.
I stedet for å si "Ikke rør!" kan vi si: "Hold hendene langs siden." I stedet for "Ikke løp!" kan vi si: "Gå langsomt!" I stedet for : "Ikke skrik!" kan vi si: "Demp stemmen!"
Gi barnet ditt et positivt selvbilde:
- Ros barnet for de egenskapene du ønsker å styrke.
- La barnet uforvarende overhøre at du snakker positivt om det, spesielt om sider som du ønsker skal videreutvikles.
- Hvis barnet synes det er vanskelig å dele med andre, kan du prøve å hjelpe det til å se på seg selv i nytt lys. F.eks. kan du gi det mye av noe godt som det kan dele.
- Vær et "arkiv" over barnets suksesser.
- Hvis det blir nedslått over at det kommer til kort, så minn om alt det barnet har oppnådd allerede.
Gi barnet et godt bilde av seg selv, et bilde det kan leve opp til, og ikke fokuser så mye på tendenser i barnet som du blir sint over og som du tror ikke vil endre seg. Barn ønsker å leve opp til det bildet foreldrene holder opp foran det.
Gi klare budskap
Hvis det ikke er samsvar i det vi sier og det vi gjør, blir barnet forvirret. Da har ordene begrenset virkning og trenger kanskje ikke inn. For å kommunisere med barnet vårt må vi sette av tid og energi til å bygge opp kontakt. Det er viktig å snakke med barnet på dets eget plan, og å holde øyekontakt. (Ofte vil barnet også sette seg på huk hvis vi gjør det, noe som igjen viser hvor sterk imitasjonslæring er i barn.)
Sett fornuftige grenser
Erfaring viser at barn trenger å vite hvor grensen går. Det gjør dem trygge, både fysisk og følelsesmessig.
Jo tydeligere forventningene til dem er, jo større er sjansene for at barn føler seg akseptert og elsket i sin bestrebelse på å gjøre "det rette". For barn forsøker automatisk å gjøre det rette for å behage foreldrene. Det er derfor viktig at dine forventninger til hva barnet kan klare, er i samsvar med barnets forutsetninger for mestring.
Det er også viktig å ha kunnskap om barnets utviklingsfaser. At en 2–3-åring uopphørlig prøver ut grensene, er helt normalt – barnet skal teste grenser på dette alderstrinnet.
Barnet prøver å forstå sin egen rolle i verden, hvor frustrerende det enn er for foreldrene. Barnet gjør ikke dette fordi det er uoppdragent, men fordi det prøver å vokse!
Regler kan være til hjelp
Enhver familie har regler, enten de er formulerte eller ei. Disse reglene bidrar til at familien fungerer mer harmonisk. De gjør barna trygge og hjelper familiemedlemmene til å respektere hverandres behov for ro, rom og oppmerksomhet. Regler sikrer også en rettferdig fordeling av husarbeid.
Når slike regler er klare, og har relevante konsekvenser hvis de blir brutt, opprettholdes orden og harmoni i familien. Barna vil også oppleve dette positivt, fordi de vet hva som er forventet av dem.
Barn kan ikke forholde seg til mange regler på en gang. Det bør aldri være mer enn 5–6 regler på samme tid. Disse må være svært tydelige, og barna må ha god kjennskap til dem. Slike regler bør involvere atferd som er målbar og synlig, med avtalte konsekvenser for overskridelser. Velg regler med få unntagelser.
Hva med følelser?
Selv om du setter klare regler og bruker foreldreautoritet, må du også respektere barnets følelser. Du må selv avveie når du skal gi en konsekvens og når du skal fokusere på følelsene. En god tommelfingerregel er at hvis barnet ditt handler aggressivt, så stopper du atferden først. Deretter gir du barnet en konsekvens. Og så lytter du.
Følelser kommer ubedt. Følelser er ikke noe en person lager til eller gjør. De bare kommer. Derfor er det ikke rimelig å forvente at et barn skal kontrollere følelsene sine. Imidlertid kan du, som barnets veileder og rådgiver, hjelpe barnet å velge hvordan det skal handle.
Å være forelder er å være en god rolle-modell. Dine handlinger taler høyere enn dine ord. Hvis du demonstrerer samarbeidsvilje og respekt for andre, så er det sannsynlig at barnet ditt også vil vise slike egenskaper. Å være forelder er selvutvikling!
