Hun mener at vi ved å si unnskyld blir gode rollemodeller for hvordan man skal takle egne feil. At man skal stå for det man gjør, ta ansvar for det ved å beklage eller rette opp feilen.
– Vi blir også modeller for at det er lov å gjøre feil i blant, og at man ikke trenger å føle seg som et dårlig menneske selv om man ikke er perfekt, sier hun.
Barnets selvfølelseDet er likevel ikke den viktigste grunnen til at Gerhardsen mener vi bør si fra hvis vi har gjort noe feil.
– Hovedgrunnen til at man skal si unnskyld, er for å unngå at den dårlige måten vi løste en uenighet eller konflikt på skal gå ut over barnets selvfølelse. Barn vil ikke skjønne at du sprekker fordi du er sliten eller lei deg for en krangel med partneren. Barnet vil tro du mente det gale hun gjorde var så ille at det var rimelig å brøle opp eller kalle henne for noe sårende, sier hun.
Ifølge Gerhardsen har barnet dermed kun to valg: Ta det til seg og få dårligere selvfølelse, eller bestemme seg for at du ikke er verd å lytte til. Hun mener ingen av delene er særlig bra.
– Når du sier "Jeg mener fortsatt du skulle ryddet opp, men det var feil av meg å rope så høyt" så får du vist barnet hva du egentlig mener hadde vært en rimelig reaksjon, og da unngår du at barnet blir såret eller går i vranglås, sier hun.
En annen grunn til å si unnskyld mener Gerhardsen er at det er å vise barnet respekt. Du viser at det er viktig for deg at barnet blir behandlet rettferdig, og ikke blir såret, og dermed forstår barnet at hans følelser er viktige for deg.
Ikke si unnskyld for alt– Du skal ikke si unnskyld for et legitimt krav. Men har du tatt feil, for eksempel om hvem som tok en leke eller startet en slåsskamp, kan du be om unnskyldning. Og det hender jo ofte at barn spør begge foreldrene om lov til ting. Kanskje hadde du ikke fått med deg at pappa allerede hadde en avtale med barnet, og sier nei? Får du høre om denne avtalen i etterkant, er det på sin plass å komme med en unnskyldning. Og kanskje er det lurt at dere foreldre snakker skikkelig sammen neste gang, sier Mørch.
Likevel mener Mørch du ikke skal si unnskyld for alt.– Med små barn i huset blir det mange småkriser. Se på hva som var utgangspunktet, og forklar barnet hva som er rett og galt. Etter hvert vil barnet da selv lære å gjøre opp for seg, sier han.
Unnskyld ingen soveputeGerhardsen mener imidlertid at det å si unnskyld ikke bør bli en sovepute.
– Er du stadig for hissig, eller reagerer på måter som skremmer eller sårer barnet ditt setter det spor, selv om du tar på deg ansvaret etterpå og viser at du er lei deg, sier hun.
Hun råder deg til å tenke igjennom hvordan du har det, og prøve å få en hverdag som er slik at du ikke stadig overreagerer. Det kan dreie seg om nok søvn, avlastning, parterapi, eller å søke hjelp for dine egne bekymringer eller plager. Skulle du ikke finne ut av det på egen hånd, kan helsestasjonen være et sted å begynne for å få tips om hvor du kan henvende deg.
Ikke tving barn til å si unnskyldSelv om det er viktig for voksne å si unnskyld, mener Willy-Tore Mørch at det er bortkastet tid å prøve å tvinge fram en unnskyldning hos små barn som har gjort eller sagt noe de ikke burde.
– Vi kan ikke forvente at små barn skjønner hva en unnskyldning innebærer. Hvis voksne ber et barn om å si unnskyld, kan du fort oppleve at det blir forlegent og kikker i gulvet. Noen vil kanskje gjøre motstand eller gå bort, fordi de føler press. Vi voksne har lett for å tolke det dithen at barnet er utakknemlig, men i virkeligheten er det kanskje såret, sier Mørch.
Trøst viktigstHan påpeker at unger på fem-seks-syv år gjør småskader og feil. I stedet for å tvinge fram et unnskyld, bør du heller spørre hva som skjedde. Trøst er mye viktigere enn å trumfe gjennom dine ønsker, sier Mørch.
For han mener at en framtvunget unnskyldning kun blir en mekanisk sak, fordi barnet bare gjør som foreldrene sier.
– Å forstå alt rundt en unnskyldning er ganske avansert kognitivt. Barnet må skjønne at det handler om høflighet. Men viktigst er at den som sier unnskyld har et genuint ønske om å legge en sak bak seg for å komme i følelsesmessig balanse. Barn kan gjerne bli åtte-ti år før de er der, sier Mørch.
