Ekspertene strides om hvorvidt det er riktig å kalle små barns utsagn for løgner. Jesper Juul hevder i sin artikkel her på Babyverden at barna ikke har tydelige nok skiller mellom fantasi og virkelighet til å kunne lyve før rundt skolealder. Men hva om barnet hevder å ha pusset tennene sine selv om moren har vært til stede i rommet hele tiden og vitterlig sett at barnet ikke gjorde det. Lyver ikke barnet da? Jo, sier psykolog Paul Ekman til nettstedet Parenting.com. Han er blant annet kjent for å ha vært på Time Magazines liste over de 100 mektigste menneskene i 2009 og for hans grunnlag til den populære tv-serien ”Lie to Me”.
Ifølge Ekman er det flere årsaker til at barn lyver:
Unngå sinne og straff
For å unngå at foreldrene blir sinte, og for å unngå straff. For eksempel om treåringen velter en vase så den knuser. Barnet sier ”Det var ikke jeg som gjorde det!” Barnet vet godt at det var ham som gjorde det, men er redd foreldrene skal bli sinte. Den absolutt vanligste årsaken til at barn lyver, er for å unngå straff. Forskning har vist at barn som blir hardt straffet når de gjør noe galt, og gjerne spesielt dersom de lyver om det, lærer en ting: de blir flinkere til å lyve.
For å få noe, eller unngå noe
Som i eksempelet med barnet som hevdet å ha pusset tennene. Hun gjorde det får å slippe unna. Andre barn kan lyve om magesmerter når de skal i en bursdag de ikke har lyst til å gå i av helt andre årsaker. Da bør man som forelder være på vakt og fange opp signalene. Vær også tydelig på at det er lov til å si ifra om et er noe man vil eller ikke har lyst til.
Oppmerksomhet og status
Små barn finner ofte på historier som kan være både morsomme og alvorlige. Kanskje forteller treåringen i barnehagen at det har klappet en ekte isbjørn i sommerferien, eller at en i barnehagen måtte på sykehus, uten at det egentlig har skjedd. Slike løgner er uskyldige, og stort sett vet alle at det bare er oppspinn. Men også eldre barn bruker løgner for å få oppmerksomhet og status. Er årsaken lav selvfølelse, skal det tas på alvor.
For å beskytte noen
Barn er lojale og gjør gjerne sitt ytterste for å beskytte dem det er glad i. Ofte handler det om å ta hensyn til andres følelser. Som for eksempel hvis et barn sier at det skal på besøk til besteforeldre i stedet for å innrømme at det skal i en bursdag det andre barnet ikke var invitert i.
For gøy
Spesielt litt eldre barn og ungdommer lyver av og til bare for å sjekke om de lykkes i å lure foreldrene eller andre. De tester ut sin makt og sine grenser.
Kopierer foreldrene
Akkurat dette punktet er ofte sårest å innrømme for foreldre. Barna lærer av sine forbilder, og du er et av ditt barns viktigste forbilder. Har du sagt til en telefonselger at du er midt i middagen, mens du egentlig ikke var det? Sier du til bestemor at du elsker gaven du fikk til bursdagen din, for så å klage over den når hun ikke er tilstede? Hvite løgner som virker harmløse kan lære barnet ditt at det er greit å lyve.
Les også:
Er flinke løgnere smartere?
I en artikkel skriver The Telegraph at forskning vier at barn som lyver faktisk har økt sjanse for å bli suksessfulle som voksne. Når toåringen lyver er det nemlig et tegn på at hjernen vokser fort og at de mestrer evnen til å finne på en alternativ virkelighet.
– Det er ingen grunn til bekymring om barnet lyver. Nesten alle barn lyver, sier Dr. Kan Lee ved Institute for Child study i Toronto som ledet forskningen.
Løgn og alder
Studien til Lee konkluderte med at to av ti toåringer lyver, halvparten av treåringene, og ni av ti fireåringer lyver. 12-årsalderen er den alderen hvor barn lyver mest. Etterpå synker andelen, og syv av ti 16-åringer lyver.
Forskningen kunne ikke finne noen sammenheng mellom løgn i barndommen og senere tendens til å jukse på eksamen eller bli kriminell.
Sannhet og ærlighet i fokus
Lee anbefaler å snakke med barnet om løgner, og hvorfor det er viktig å fortelle sannheten. Dette mener han bør gjøres før barnet er åtte år gammelt for å ha effekt.
