BabyOppdragelseDerfor lyver barn

Derfor lyver barn

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 9788 Sist oppdatert 11.02.11
Ingen foreldre vil at barna skal lyve til dem. Likevel opplever de aller fleste at det skjer. Men hvorfor skjer det, og kan det unngås? Hva kan vi lære av barnas løgner?

Ekspertene strides om hvorvidt det er riktig å kalle små barns utsagn for løgner. Jesper Juul hevder i sin artikkel her på Babyverden at barna ikke har tydelige nok skiller mellom fantasi og virkelighet til å kunne lyve før rundt skolealder. Men hva om barnet hevder å ha pusset tennene sine selv om moren har vært til stede i rommet hele tiden og vitterlig sett at barnet ikke gjorde det. Lyver ikke barnet da? Jo, sier psykolog Paul Ekman til nettstedet Parenting.com. Han er blant annet kjent for å ha vært på Time Magazines liste over de 100 mektigste menneskene i 2009 og for hans grunnlag til den populære tv-serien ”Lie to Me”.

Ifølge Ekman er det flere årsaker til at barn lyver:

Unngå sinne og straff
For å unngå at foreldrene blir sinte, og for å unngå straff. For eksempel om treåringen velter en vase så den knuser. Barnet sier ”Det var ikke jeg som gjorde det!” Barnet vet godt at det var ham som gjorde det, men er redd foreldrene skal bli sinte. Den absolutt vanligste årsaken til at barn lyver, er for å unngå straff. Forskning har vist at barn som blir hardt straffet når de gjør noe galt, og gjerne spesielt dersom de lyver om det, lærer en ting: de blir flinkere til å lyve.

For å få noe, eller unngå noe
Som i eksempelet med barnet som hevdet å ha pusset tennene. Hun gjorde det får å slippe unna. Andre barn kan lyve om magesmerter når de skal i en bursdag de ikke har lyst til å gå i av helt andre årsaker. Da bør man som forelder være på vakt og fange opp signalene. Vær også tydelig på at det er lov til å si ifra om et er noe man vil eller ikke har lyst til.

Oppmerksomhet og status
Små barn finner ofte på historier som kan være både morsomme og alvorlige. Kanskje forteller treåringen i barnehagen at det har klappet en ekte isbjørn i sommerferien, eller at en i barnehagen måtte på sykehus, uten at det egentlig har skjedd. Slike løgner er uskyldige, og stort sett vet alle at det bare er oppspinn. Men også eldre barn bruker løgner for å få oppmerksomhet og status. Er årsaken lav selvfølelse, skal det tas på alvor.

For å beskytte noen
Barn er lojale og gjør gjerne sitt ytterste for å beskytte dem det er glad i. Ofte handler det om å ta hensyn til andres følelser. Som for eksempel hvis et barn sier at det skal på besøk til besteforeldre i stedet for å innrømme at det skal i en bursdag det andre barnet ikke var invitert i.

For gøy
Spesielt litt eldre barn og ungdommer lyver av og til bare for å sjekke om de lykkes i å lure foreldrene eller andre. De tester ut sin makt og sine grenser.

Kopierer foreldrene
Akkurat dette punktet er ofte sårest å innrømme for foreldre. Barna lærer av sine forbilder, og du er et av ditt barns viktigste forbilder. Har du sagt til en telefonselger at du er midt i middagen, mens du egentlig ikke var det? Sier du til bestemor at du elsker gaven du fikk til bursdagen din, for så å klage over den når hun ikke er tilstede? Hvite løgner som virker harmløse kan lære barnet ditt at det er greit å lyve.

Er flinke løgnere smartere?
I en artikkel skriver The Telegraph at forskning vier at barn som lyver faktisk har økt sjanse for å bli suksessfulle som voksne. Når toåringen lyver er det nemlig et tegn på at hjernen vokser fort og at de mestrer evnen til å finne på en alternativ virkelighet.

– Det er ingen grunn til bekymring om barnet lyver. Nesten alle barn lyver, sier Dr. Kan Lee ved Institute for Child study i Toronto som ledet forskningen.

Løgn og alder
Studien til Lee konkluderte med at to av ti toåringer lyver, halvparten av treåringene, og ni av ti fireåringer lyver. 12-årsalderen er den alderen hvor barn lyver mest. Etterpå synker andelen, og syv av ti 16-åringer lyver.

Forskningen kunne ikke finne noen sammenheng mellom løgn i barndommen og senere tendens til å jukse på eksamen eller bli kriminell.

Sannhet og ærlighet i fokus
Lee anbefaler å snakke med barnet om løgner, og hvorfor det er viktig å fortelle sannheten. Dette mener han bør gjøres før barnet er åtte år gammelt for å ha effekt.

Hvordan håndtere at barnet lyver?
Jesper Juul sier at man må tåle at barn lyver. Han hevder at barna ikke er moralsk skyldige, og at løgnen må være velkommen i familien. Hvis barnet vet at det kan fortelle sannheten, selv når det har gjort ting det ikke fikk lov til, blir det færre løgner. Hvis løgnen derimot ikke er velkommen i familien, blir det flere av dem, og familien mister verdifull nærhet.

Ekman sier at det beste man kan gjøre, er å gå foran med et godt eksempel, og være tydelig i tilbakemeldingen til barna. Begge legger ansvaret for løgnene primært hos foreldrene. I hvert fall til barnet er blitt ungdom.

Les også: Viktig å kunne si "nei"

Her er Ekmans syv strategier for å bli kvitt løgnene:

1. Unngå hvite løgner: Dette punktet er overraskende vanskelig for mange – både barn og voksne. Et triks er å begrense seg. Å si takk for gaven er nok. Du må ikke legge til at det var akkurat det du ønsket deg eller lignende.

2. Unngå sinne: Det kan være vanskelig å styre seg når barnet først har gjort noe det ikke hadde lov til, og på toppen lyver om det. Men barnet lyver sannsynligvis fordi det er redd for hvordan du skal reagere. Ta deg tid til å roe deg ned og tilby barnet ”immunitet” hvis det forteller sannheten: ”Jeg lover å ikke bli sint, men fortell meg hva som skjedde og hvorfor du løy”. Men husk at du må holde det du lover.

3. Passende straff: En altfor streng eller mild straff tjener ingen. Men det beste er å sette et eksempel, og få fokuset over på hvorfor det er viktig å fortelle sannheten. Bruk eksempler  barnet forstår. Leker barnet med modell-leire på rommet sitt selv om det ikke hadde lov, så si at de neste gangene får barnet bare leke med leiren sammen med voksne.

4. Ikke sett opp feller: ”Hvem har tegnet på veggen?” og ”Var det du som tok mammas leppestift?” oppfordrer barnet til å lyve. Vi vet allerede svaret, men gir barnet en mulighet til å lyve og gjøre både oss og seg selv mer frustrert. Du oppnår mye mer ved å snu på spørsmålene: ”Hvorfor tegnet du på veggen?”, ”Hvorfor tok du mammas leppestift?” Kanskje blir du overrasket over svaret. Med rolig stemme kan du forklare hvorfor det ikke er lov.

5. Sladrehank eller bisletut: Du husker gjerne selv hvor ubehagelig det var å bli anklaget for å ha sladret på venner eller noen du kjente. Vær tydelig på at det er lov å fortelle hva andre har gjort, men ikke slå ned på hver minste ting. La barna forsøke å finne ut av ting sammen seg imellom, uten din innblanding.

6. Forklar hvorfor ærlighet er viktig: Barn trenger å bli fortalt hvorfor det er dumt å lyve. Det å stole på noen kan være vanskelig for små barn å forstå, men mange barnehagebarn er opptatt av om ting er rettferdige. Forklar at det ikke er morsomt å spille spill med noen som jukser, for eksempel. I 8-10-årsalderen forstår barn hvordan løgner kan påvirke troverdighet og omdømme, og i 11-12-årsalderen kan barn forstå hvordan løgner påvirker et forhold.

7. Tro det beste om barnet: På et eller annet tidspunkt vil barnet lykkes i å lure deg til å tro at en løgn er sannhet. Men det er mye mer skadelig for forholdet dere imellom om du anklager barnet for å lyve når det faktisk forteller sannheten.

Kilder: Jesper Juul, Parenting.com, The Telegraph

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: