Vanlig å være uenige om oppdragelse
Men det trenger ikke å være store kulturelle forskjeller for å oppleve gnisninger som nybakte foreldre.
– Det er mange som opplever at de selv og partneren har ganske ulike syn på ting. Derfor er det lurt å snakke sammen om hvordan en ønsker å være som foreldre –allerede før babyen kommer. Men slike diskusjoner har en tendens til å tvinge seg fram over tid uansett, særlig når barnet er rundt halvannet til to år gammelt og det er større behov for grensesetting, sier Jåtten.
Som foreldre har vi alle en egen oppvekst å se tilbake på, og ifølge Espedal og Jåtten har vi en tendens til å automatisk gjøre likt med våre barn som vi selv opplevde som små.
– Men noen ender opp med å overkorrigere motsatt vei, og sier at de ønsker å gi barnet så mye frihet og så få grenser som mulig, fordi de selv hadde en veldig streng oppvekst – eller motsatt. Å se partneren sette grenser kan trigge vonde følelser fra egen barndom og skape konflikt foreldrene imellom, sier Espedal.
De møter ofte foreldre som har behov for å snakke med dem om slike konflikter på helsestasjonen.
– Ofte hjelper det bare å kunne ha en rolig samtale om det og lytte til hverandres opplevelser. Som helsesykepleiere kan vi hjelpe foreldrene til å se hverandre og finne en felles vei. Og går ikke det, kan vi henvise til andre instanser som kan hjelpe, sier Espedal.
Barn trenger grenser
Tidligere ble grenser satt med begrunnelsen «fordi jeg sier det», eller en annen mangelfull forklaring. Mange som har vokst opp med grenser de ikke forstod, er opptatt av at de skal forstå barnet og deretter sette grenser.
– Det er fint når man får det til. Men vi ser at mange nok strekker seg litt for langt i å forstå barnet, og blir redde for at barnet skal bli lei seg om man setter grenser. Da misforstår man foreldrerollen litt. Det er ikke barnet som skal bestemme i familien. Det er det for lite til. Og man må tåle at barnet ikke liker grensene som er satt, så lenge de er fornuftige. Barn trenger forutsigbarhet og rammer, ikke at mamma og pappa er vennene deres som alltid sier ja og aldri nei, sier Jåtten.
Helsesykepleierne legger til at grensesettingen ikke trenger å være streng, men tydelig. Og at barnet trenger støtte og omsorg for å finne ut hvordan det skal navigere i verden.
– Gir man etter så snart barnet protesterer eller gråter, gjør man det faktisk en bjørnetjeneste, sier Espedal.
Spiller mindre rolle hvordan familien ser ut
Mamma, pappa og barn. Mamma, mamma og barn. Pappa, pappa og barn. Mine, dine og våre barn med tilhørende bonusforeldre. Aleneforeldre og barn. Det er mange måter å være familie på.
– Det viktigste er ikke hvordan familien ser ut, men at foreldre og barn fungerer godt sammen. Hovedmålet er at barnet har det bra sammen med sin/sine foreldre. Vi ser blant annet at aleneforeldre ofte er godt forberedt på foreldrerollen, og at det i familier med to mødre er enda større forståelse for hva andre kjenner på. Vi tenker ikke så mye over familiekonstellasjonene, så lenge alt ser ut til å gå bra, sier Espedal.
Mer involverte fedre/medmødre
Da dagens foreldre var nyfødte, var det kort fedrekvote. I generasjonen før fantes den ikke. I dag er det forventet at fedre/medmødre er hjemme i minst 15 uker.
– Selv om fedre/medmødre kan ta hele eller deler av fellesperioden, ser vi sjelden at de gjør det. Likevel merker vi at begge foreldre i større grad er involvert nå. Noen planlegger møtene på helsestasjonen slik at begge to kan være med. Og vi ser at fedre/medmødre er mye mer påkoblet og interessert i barnet enn tidligere, sier Espedal.
Hun legger til at det fortsatt er sånn at mor gjerne kan slippe far/medmor enda mer til.
Godt voksne foreldre er mer bekymret
Vi blir stadig eldre når vi får barn. Det er ikke bare en utfordring fordi det kan være vanskeligere å bli gravid, være gravid og å føde, men vi blir ofte også mer bekymrede foreldre.
– Når vi blir eldre tenker vi gjerne mer på konsekvenser og på alt som kan gå galt. Vi er gjerne mer opptatt av å gjøre alt riktig, og får dermed høyere stressnivå. I tillegg har vi mindre å gå på, for eksempel når det gjelder mangel på søvn. Det er nok mange som opplever at det ikke blir så enkelt og koselig som de hadde trodd, sier Jåtten.
Når man har levd en stund, har man også blitt bedre kjent med seg selv og skapt sin egen hverdag.
– Det er ikke sikkert man er så vant med å tilpasse seg andre i like stor grad lenger. Man har gjerne i mange år vært vant til å gjøre som man vil, og så kan man ikke det lenger, sier Espedal.
De poengterer at godt voksne foreldre ofte går veldig inn i rollen og føler at de ikke kan klage fordi de har valgt dette selv.
– De er ofte gode foreldre, men det er nok gjerne en litt tøffere overgang for dem, sier Jåtten.
Mor trenger også egentid
En del kvinner går så inn i morsrollen at de nesten mister seg selv litt. Barnas behov går foran deres hele tiden. Det er ikke sikkert at det er så lurt.
– Psykisk helse er utrolig viktig i foreldrerollen. Om man sliter seg helt ut, har man mindre å gi. Det er viktig at også mor får anledning til å hente seg inn og gjøre noe som gir henne påfyll. Aleneforeldre må gjerne trekke inn støtte til dette utenfra, sier Jåtten.
Ved årsskiftet 2023/2024 var det en diskusjon i media om foreldre som hadde fri mens barnet var i barnehagen. Det ble fremstilt som at foreldrene koste seg med barnefri. Men det trenger ikke å være hele bildet.
– At man har fri når barnet er i barnehage, eller at foreldre har egentid på annen måte, trenger ikke å handle om at man ikke ønsker å være sammen med barnet. Kanskje handler det vel så mye om muligheten til å være en god forelder som er på og som har overskudd. Når man har det bra selv, har man mer å gi. Derfor kan det være lurt å komme seg ut på trening, på tur, møte en venninne eller sove litt ekstra mens noen andre passer barnet, sier Espedal.
Jåtten sier at noen mødre også trenger et lite dytt for å klare å overlate babyen til noen andre en liten stund.
– Etter hvert som babyen blir noen måneder gammel, pleier jeg å spørre om de har vært på butikken uten babyen. Det er viktig å få noe tid for seg selv også, og kjenne på at andre klarer å passe barnet imens, sier hun.
Slitne mødre tilbake i jobb?
Melkespreng, mørke ringer under øynene, avbrutt nattesøvn og et hode som ikke er helt påkoblet jobb igjen ennå. Det kan være en brå overgang å begynne i jobb igjen etter permisjonen.
– Det er nok mange mødre som er slitne når de skal tilbake på jobb. Det finnes muligheter for å utsette jobbstart hvis det er ille. Men som regel blir det ikke så galt som antatt, og det kan være godt å bruke hodet på noe annet enn barn og hjem, sier Jåtten.
Men med dagens tredeling av permisjonen skal mødre ganske tidlig tilbake i jobb.
– Vi hører fra mødre at mange synes det er tidlig å begynne å jobbe når babyen bare er 7-9 måneder gammel og skulle ønske de kunne være hjemme lenger. Det er gjerne først i denne alderen at rutiner er mer på plass. Det er ikke til å legge skjul på at pappa/medmor ofte er den som får sjarmøretappen når de skal ha permisjon, sier Espedal.
Når skal barnet begynne i barnehage?
Tidligere var det større variasjon i svarene på dette spørsmålet. Da svarte gjerne en del også at barnet ikke skulle gå i barnehage i det hele tatt. I dag går de aller fleste i barnehage fra de er rundt 1 år gamle. Både permisjonslengde, rettigheter, stønader og arbeidsmarkedet er lagt til rette for det. Men må det være sånn? Senest i tv-serien «Familiekoden» har en familie vist fram sin tilværelse med hjemmebarnehage og hjemmeskole.
– Mange føler det er vanskelig å levere ettåringen i barnehagen, og synes barnet er for lite, sier Espedal.
Det er et tema som ofte går igjen på helsestasjonen.
– Vi merker at mødre ofte ikke kjenner seg klare, og at de opplever at barnet heller ikke er det. De bekymrer seg gjerne for å måtte trappe ned på eller slutte med amming. Ofte går det jo bedre enn de tror. Mange har ikke noe valg på grunn av økonomien, men skulle nok gjerne vært hjemme lenger, ja. De er heldige, de som har råd til det, sier Jåtten.
De trekker fram endring i tilvenningsperioden i barnehagen som veldig positiv. At man nå skal bruke lengre tid på prosessen enn de tre dagene som var vanlig tidligere.
– Det er en stor omveltning for hele familien, og snur hverdagen på hodet. Så det er bra å bruke god tid, sier Espedal.
Jåtten råder også til å bruke åpen barnehage der det finnes for å gjøre overgangen mykere.
– Den som er hjemme med babyen på slutten av permisjonen kan godt besøke åpen barnehage i nærheten. Da får barnet bli litt kjent med rammene til barnehagen, men med mamma eller pappa til stede hele tiden, og i korte perioder. Det gjelder også om man velger å ha lenger permisjon. Det kan være fint for barnet å bli vant til det sosiale ved å møte andre barn og voksne, sier hun.
Du trenger ikke alltid lytte til «mammapolitiet»
I sosiale medier kan det virke som om alle andre får bedre til foreldrerollen enn en selv. Det er som oftest ikke sant. Få velger å vise det vonde og vanskelige ved foreldrerollen. Slikt er ikke så akseptert. I tillegg er det mange forventninger rundt normer og regler som gjelder foreldre, særlig mødre. Både Espedal og Jåtten sukker når de snakker om det såkalte «mammapolitiet» – mødre som setter andre foreldre på plass om de ikke følger det de mener er de riktige normene og reglene for hvordan en god forelder skal være. For Espedal og Jåtten mener det ikke trenger å være så strengt. Fokusområdet for det såkalte «mammapolitiet» kan endre seg over tid. Det starter ofte med gode intensjoner. Bilsikring, samsoving eller ikke – og nå sist, å lage babymaten selv.
– Det er fint om foreldre ønsker å lage babymaten selv. Men ikke for enhver pris. Det viktigste er, som sagt, at barnet har foreldre som er til stede og tilgjengelige. Hvis de er utslitte er de kanskje til stede, men ikke tilgjengelige. Og barn vokser opp helt fint på ferdiglaget babymat – hvis det er best for familien, sier Espedal.
Ofte blir anbefalingene så sterke at man opplever at man gjør feil om man ikke gjør det helt likt alle andre. Og dessverre trenger ikke anbefalingene alltid å være solid faglig fundert, heller. Som i babygrøtdebatten mot slutten av 2023.
Hva om det er vanskelig å være familie?
Det er ikke til å stikke under en stol at det er utfordrende å være en familie. Og særlig utfordrende er det gjerne i store overganger – som når et nytt barn kommer inn i familien. Barn kommer, som kjent, heller ikke med en bruksanvisning, og mange føler at ansvaret er overveldende.
– Jeg tror mange misforstår rollen til helsestasjonen og fastlegen litt. Vi opplever at en del familier kommer innom oss som et sjekkpunkt. De vil gjerne fremstå som at de har alt under kontroll og at ingenting er vanskelig. Babyen spiser godt, sover godt, utvikler seg godt og alt er fint. Kryss av og godkjent, liksom. Men det er ikke derfor vi er her. Helsestasjonen er til for å hjelpe foreldre, og vi helsesykepleiere er tilgjengelige om man ønsker å snakke om søvn, amming, mat, utvikling, tanker og bekymringer. Opplever du at du er trist etter fødselen, kan det være fint å ta en ekstra tur på helsestasjonen og finne ut om det kan være snakk om barseldepresjon. Vi er her for å hjelpe både barn og voksne til å ha det så fint som mulig som familie, sier Jåtten.
Er man aleneforelder, ikke har familie i nærheten eller er sårbar av andre grunner, som psykisk helse, kjenner helsesykepleiere godt til tilbudet som finnes der du bor, og kan henvise videre.
– Vårt mål er ikke å rapportere videre om foreldre strever, men å sørge for at de får den hjelpen de trenger, sier Espedal.
