Ønsker du å lytte til episoden fra Svangerskapsboken i stedet for å lese?
Du har sikkert hatt mange tanker om barnet ditt før det ble født. Kanskje du var spent på om det ble jente eller gutt, hvordan barnet ville se ut, hvordan det ville kjennes å holde det? Kanskje har du gledet deg til å bli kjent med barnet ditt, vært bekymret rundt helse og sykdom, eller lurt på hvordan du skulle klare å ta godt vare på en baby?
Dette kapittelet handler om hvordan det oppleves å være forelder, og om hvordan du og barnet ditt sammen kan skape en god relasjon, spesielt i løpet av barnets første leveår. Du som er voksen har mange erfaringer med å danne relasjoner til andre, men for barnet ditt vil du representere den aller første erfaringen med hvordan vi mennesker kan være sammen. Denne tidlige erfaringen har stor betydning for barnets videre utvikling og trivsel.
Personlighet og tidligere erfaringer spiller inn
Din reise som forelder har gjerne vart en stund allerede. Noen har forberedt seg i mange år på foreldrerollen som nå endelig er en realitet. For andre kom det kanskje litt brått på da graviditeten plutselig var et faktum. Uansett har man ofte gjort seg noen tanker om barnet som er på vei, om seg selv, og gjerne også partneren, som forelder.
Kanskje har du med deg noen erfaringer fra dine egne foreldre eller andre voksenpersoner – på godt og vondt? Hvordan du selv opplevde de voksne rundt deg da du var liten, kan påvirke forestillingene dine om deg selv som forelder. Dine erfaringer med varme og trygge voksne kan gjøre det lettere for deg å selv være en varm og trygg forelder, og mindre gode opplevelser kan gjøre deg bevisst på hvordan du ønsker å gjøre ting annerledes.
Det er ganske vanlig å være bekymret for om man klarer å være en god nok forelder. Er du veldig bekymret, kan det være godt å snakke med helsesykepleier eller andre om det.
I tillegg til dine erfaringer gjennom hele livet, har du med deg din egen personlighet, din egen helse og din livssituasjon. Din foreldrerolle vil preges av hvem du er: Om du er rastløs, aktiv og liker at det skjer mye rundt deg, eller om du er mer tilbaketrukket, tankefull og liker å ha ro rundt deg. Her finnes det ikke rett eller feil – dine særtrekk gjør at du kan være forelder på akkurat din måte, og vil gi noe verdifullt til barnet.
Barnet ditt har også allerede startet reisen. Det har med seg et genetisk og biologisk utgangspunkt som er med på å bestemme temperament og utvikling. I løpet av svangerskapet har barnet utviklet seg og erfart rytmen, stemmen og bevegelsene til mor, og i noen tilfeller har det vært komplikasjoner i løpet av svangerskapet som også påvirker barnets videre utvikling. Så når fødselen er overstått, og du møter barnet ditt for første gang, stiller verken du eller barnet med helt blanke ark.
Å bli kjent med barnet
Hva slags menneske er egentlig barnet ditt? Det tar litt tid før du finner ut av om det vil like fotball eller turn, eller om det vil være like mye av en skravlekopp som de andre i familien. Men du kan lære mye om barnet ditt ganske raskt ved å bli kjent med mimikk, lyder, blikk og kroppsbevegelser.
Den første tiden handler mye om å dekke barnets fysiske behov: mat, søvn, bleieskift og temperaturregulering. Samtidig lærer du også mye om barnets signaler. Hvordan merker du at barnet er trøtt eller sultent? Hvilken måte å bysse barnet i søvn på fungerer best for dere?
Å være forelder handler ikke bare om hva man gjør, men også hva man ser og legger merke til. Prøv å være oppmerksom på barnets ulike tilstander.
Når det sover – sover det tungt? I dyp søvn vil barnet puste jevnt og rolig, og ligger nærmest urørlig. Andre ganger er barnet i lett søvn, hvor det kan bevege seg litt, lage noen grimaser og kanskje åpne øynene litt.
I våken tilstand er barnet av og til døsig, kanskje det nettopp har våknet opp, eller det kan være helt våkent, men rolig, og være oppmerksomt på omgivelsene sine. Da kan du forsøke å få blikkontakt, og barnet er gjerne tilgjengelig for en liten «samtale» med smil, småprat og lyder. Etter en kort stund kan barnet bli anspent og kavete, da har det gjerne fått nok av pratestunden og trenger en pause.
Barnet kan også gråte høyt og intenst, med all sin lungekraft og energi. Gråt er en effektiv måte for barnet å si ifra på når noe er galt, enten det er mageknip, for mange inntrykk på én gang eller andre ting.
De første månedene har barn et kort oppmerksomhetsspenn, og klarer bare korte stunder med samspill før de har fått nok. Etter hvert vil de være våkne, rolige og oppmerksomme i lengre perioder av gangen, og du får muligheten til litt lengre pratestunder.
Etter hvert som barnets syn blir bedre utviklet, rundt tre måneders alder, vil det også være lettere å få blikkontakt.
Når barnet kan bevege seg med åling eller kryping, kan det selv ta seg til de stedene i et rom som er mest interessante. Er det en leke, et kjæledyr eller vinduet som er mest fascinerende? Når du legger merke til hva barnet ditt synes er spennende akkurat nå, kan du og barnet ditt dele fine opplevelser sammen ved at du viser at du legger merke til det barnet er opptatt av. Når du snakker om det barnet er opptatt av, støtter du også språkutviklingen til barnet ditt. Og når barnet etter hvert sier sine første ord, har du enda flere muligheter til å forstå og bli kjent med barnet ditt.
Noen barn har tydelige signaler, slik at det er lett for deg som forelder å vite hvordan du skal møte barnets behov, mens andre barn har svakere signaler, slik at du må bruke litt mer tid på å observere og å forstå. Barn er også ulike når det gjelder hvor lett de roer seg ned, om de stort sett er fornøyde, eller om de har mange plager som gjør hverdagen mer slitsom for dem. Derfor er det lurt å ikke sammenlikne med andre barn og deres foreldre når det gjelder rutiner, eller hvor lett barna lar seg trøste. Det kan også være at barnet ditt har et helt annet temperament enn det du hadde forventet, eller enn du selv har. Når du oppdager hvilke egenskaper og behov akkurat ditt barn har, og ikke sammenlikner med hva du forventet eller hva du skulle ønske, er sjansene store for at du vil bidra til barnets utvikling på en god måte. Stol på at du kommer til å finne ut av hvordan akkurat ditt barn er. Spør om hjelp om du synes det er krevende.
Les også:
Barnet lærer deg å kjenne
På samme måte som du skal bli kjent med barnet ditt, så skal også barnet bli kjent med deg. Siden barnet er helt avhengig av trygge voksne for å overleve, er det nødvendig for barnet å vite: Kan jeg stole på at du er der når jeg trenger deg? Når barnet erfarer dette, kan det etter hvert også ha lettere for å få trygge og gode relasjoner med andre mennesker. Barnet får denne tryggheten når det forstår at du er glad i det uansett, at du er oppmerksom på og aksepterer følelsene, og at du kan hjelpe barnet med vanskelige situasjoner eller følelser.
Etter hvert som barnet ditt lærer å krabbe og gå, vil det begynne å utforske omgivelsene sine. Det kan variere hvor eventyrlystne barn er, men det å tørre å se seg litt rundt i nye omgivelser, med gradvis større avstand til foreldrene, er viktig for barnets utvikling.
Når barnet er åtte–ni måneder gammelt, vil det begynne å skille mellom hva som er kjent og ukjent. Da kan det virke mer engstelig, og mindre lystent på å forlate fanget ditt. Samtidig lærer det å bruke foreldres følelser for å vite om noe er farlig eller ikke. Hvis du viser at situasjonen er trygg og at du ikke er redd, vil barnet lettere kunne utforske omgivelsene. Utforskningen er tryggere for barnet hvis det føler seg sikkert på at dersom noe skremmende eller vondt skulle skje, så er en trygg voksen der for å hjelpe til. Etter hvert vil denne tryggheten bli en del av barnet selv, slik at det kan føle seg trygt i nye situasjoner – selv når du ikke er til stede.
Men det betyr ikke at du som forelder alltid må være hundre prosent tilgjengelig og alltid klare å forstå hva barnet til enhver tid trenger. I en hverdag som krever at du også forholder deg til andre oppgaver, er det helt urealistisk. Men om barnet erfarer at du i det store bildet er der når det trengs, så tåler det at du av og til ikke er der for å trøste, eller om du iblant misforstår hva barnet egentlig trenger.
