Skifte avdeling i barnehagenOg skal barnet inn på en ny arena, som for eksempel å begynne på stor avdeling i barnehagen, kan det bli en stor omveltning.– Det er rett og slett en krevende jobb. Barnet skal ikke bare tilpasse seg, men også leve opp til nivået på alle som er rundt dem. Det er ganske heftig, og det kan være slitsomt når barnet ikke helt føler at det når opp til de andre. I tillegg er det mye nytt, både når det gjelder leker, omgivelser og voksne. Hjemme merker du gjerne at barnet er mer slitent, tåler mindre og gir fortere opp, sier Gerhardsen.
Barnet går fra å være størst på én avdeling, til å bli minst på den nye. Det kan ifølge Helge Holgersen blir tøft.– For et lite barn handler livet ofte i stor grad om to verdener: hjemme og barnehagen. Og når det blir forandring i én av dem, blir det en ny identitet - og et stort skifte i et lite barns liv. Gruppetilhørighet er viktig for barn, men de skjønner at de ikke bare kan gå rett inn i en stor gruppe og bestemme. De vil stå litt utenfor og observere før de involverer seg, sier han.
BesteforeldreIkke så rent få foreldre har hørt at barna oppfører seg eksemplarisk når de er med besteforeldrene, men at det skifter akkurat idet mamma eller pappa kommer inn døra.– Ofte tror jeg dette handler om at barnet ikke er helt forberedt på at foreldrene kommer tilbake. Ungene er kanskje midt i en spennende lek, så kommer foreldrene og bryter opp. Overgangen kan gjerne bli litt lettere hvis barnet blir forberedt på at de snart blir hentet, sier Gerhardsen.
Og hun påpeker at besteforeldre ofte bærer barnebarna på gullstol.– Bare barnet sier «mormor» eller «farmor», så er hun der. Mamma spretter kanskje ikke opp ved første knyst, sier Gerhardsen.
Slitne barnMen det kan også ofte handle om at barna rett og slett er veldig trøtte.– Barn som er slitne, opplever det kanskje som foreldrene gjør fredags kveld i sofaen med gullrekka på tv – de klapper sammen, sier Gerhardsen.
Her tror også Helge Holgersen mye av forklaringen ligger.– Kanskje kommer foreldrene når barna er trøtte og skal kjøres hjem for å legge seg. Alle frustrasjonene som har vært i løpet av dagen kommer ut med én gang de ser foreldrene, fordi de er trygge og gode. Barna kan senke skuldrene og vise hele seg selv, uten frykt for å bli avvist. Der hvor ungene er helt trygge, tar de i mye større grad ut frustrasjonen sin på foreldrene, sier Holgersen.
Dette kan nok også ofte skje når barna hentes i barnehagen.
Bør skille mellom kjente og ukjenteSelv om det kan være frustrerende at barnet er mer utfordrende hjemme, kan du trøste deg med at det bare er et sunnhetstegn.– Barn bør ikke være ukritiske. Det er positivt at de differensierer mellom ulike personer, sier Helge Holgersen.
– Det er naturlig at små barn er litt sjenerte og mer tilbakeholdne i møte med fremmede mennesker. Vi tar det som et dårlig tegn dersom barnet viser uvanlig tillit til ukjente voksne, og oppfører seg som om de skulle ha kjent hverandre i mange år. Da kan det være snakk om noe mangelfullt med tilknytning mellom barn og foreldre, sier Gerhardsen.
Men selv om barna tør mer overfor foreldrene, mener Gerhardsen det ikke må bli en sovepute.– Går barnet helt bananas hjemme, er det noe det absolutt går an å jobbe med. Samtidig kan det være et tegn på at det er noe i barnets tilværelse som ikke er som det skal. Uansett er det både mest effektivt og føles best for barnet at dere viser at dere tillater de sinte følelsene, selv om dere ikke godtar måten barnet viser sinnet og frustrasjonen på. Barnet føler seg mer akseptert, blir tryggere, og roer seg fortere, sier hun.
Ingen trøster som mamma eller pappaGraden av trygghet er hele tiden avgjørende for barnets oppførsel. Nye situasjoner kan være vanskelige, som for eksempel å gå i en barnebursdag eller å være på en ny lekeplass. Men vet ungen at mamma er til stede, går det kanskje greit likevel.
– Du har kanskje også sett når et barn slår seg. I barnehagen vil det først søke etter primærkontakten, den personen det kjenner best, for å få trøst. Og er barnet sammen med foreldrene, men en annen mor plukker opp barnet først, vil det fortvilet søke etter mor eller far. For hvem kan vel gi dem bedre trøst i en slik situasjon, sier Holgersen.
Ifølge Holgersen viser forskning på tilknytningsatferd at selv helt små babyer skiller på mamma og andre kvinner. Babyene vil til mor, og reagerer ulikt både på bilder og lukter av andre voksne.
Ledere og klovner– I grupper av barn er det ofte en leder. Hvorfor blir noen det?– I en gruppe med barn blir det gjerne slik at noen har lettere for å ta ledelsen, bestemme og sørge for at ting blir gjort. Dersom yngre og eldre barn er sammen, er det ofte slik at de yngste bare er glade for at de får lov til å være sammen med de eldre, sier Holgersen.
– Ledere skapes gjerne av gruppedynamikk og personlighet, samt av aldersforskjeller. Der det er større barn, vil de yngste gjerne kopiere og føye seg etter de eldre. Er det liten aldersforskjell, vil det likevel ofte være noen som er raskere ute med populære forslag – og dermed får bestemme litt mer. Men det er sjelden ar et barn bestemmer seg for at «nå vil jeg lede litt». De sklir som regel inn i et mønster, sier Gerhardsen.
– Hva med klassens klovn?– Visse væremåter krever at de får gjennomslag. For at det skal være en klassens klovn, kreves det også at det er et publikum. Så det er en gjensidig avhengighet. Noen knekker koden for når det er lurt med slik oppførsel, sier Holgersen.
Holgersen mener klassens klovn kan være positivt, hvis det kan skape liv og spre godt humør. Men det kan også være en negativ side ved det.– Det kan hende barnet gjør seg til, fordi det er noe annet det ikke får til. En må se på hvilken funksjon væremåten får. Kanskje er barna usikre eller har vansker med å få noe til og gjør seg tøffe for å kompensere og få oppmerksomhet, sier han.
Gerhardsen påpeker at barn som stadig velger klovnerollen kan mangle andre strategier for å bli godtatt. De forstår ikke helt det sosiale spillet, og har begrenset repertoar for hvordan ta kontakt, og holde på andres interesse.
Føle seg framDet er en hel jobb for barnet å finne sin plass, og underveis må det kanskje føle seg fram.– Barnet skal lære seg hvordan det er lurt å forholde seg til voksne, til andre barn og samtidig skille på enkeltpersoner. Barnet må lære seg at selv om noe fungerer greit i forhold til Stian, slår det feil ut i forhold til Nina. Barnet må også lære å holde følelser i tømme, og ikke for eksempel spytte eller slå hvis det ikke får viljen sin. Det handler om å finne en middelvei forhold til hvordan en er ute og hjemme. Ytterpunkter i begge retninger kan være et tegn på at ikke alt er som det skal, sier Gerhardsen.
