Hei!
Det største og beste jeg har opplevd er å bli mamma til min smarte og morsomme lille datter på 20 måneder. Men jeg føler meg i blant som en dårlig mor… Jeg blir så stresset når hun trasser og vræler i enkelte tilfeller. Og spesielt hvis jeg har hatt dårlig nattesøvn. Hun har ikke sovet gjennom en hel natt før hun var godt over halvannet år. Det er egentlig sjelden nå også at hun gjør det.
Jeg kan gi et eksempel som gjør meg stresset og sliten. Frokost: Vi står opp og hun blir irritert fordi hun ikke vil ta av pysjen og ha på vanlig tøy. Hun blir irritert for å sitte på do for å tisse, irritert for å ikke få løpe rundt i rompa, irritert når jeg skal kle på henne. Og så har vi kommet på kjøkkenet. Ofte trasser og klager hun hvis hun ikke får spise selv, og hvis hun skal spise selv så hiver hun skjeen frem og tilbake slik at kjøkkenet blir fullt av grøt. Da tar jeg selvsagt fra henne skjeen. Hun blir sur fordi hun ikke får pålegget som jeg har på brødskiven. Og hvis hun får en brødskive med samme pålegg som meg, spiser hun pålegget og omtrent kun det. Og så hyler hun fordi hun ikke får spise seg mett på pålegg.
I dag bare gikk jeg fra kjøkkenet da min mann stod opp, fordi jeg bare ikke orket å høre på alt styret. Og da begynte hun å gråte sårt etter meg. Jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet og gikk inn dit etter ett minutt. Ga henne en god kos. Og da ville hun plutselig at jeg skulle mate henne. Men jeg vil ikke at det skal være slik at hun må bli redd for at jeg skal gå vekk fra henne. Det er ikke rette måten å få i henne mat på. Jeg hadde en mor selv som stadig truet med å reise fra meg eller dø hvis jeg ikke var snill. Jeg er livredd for å bare gi min datter en brøkdel av den samme følelsen. Vil aldri utsette henne for noe slikt.
Føler meg som en grusom mor når det blir en slik morgen. Det skjer ikke hver dag, men mest i perioder. Hun er det største som har hendt meg. Men hvorfor er hun så veldig misfornøyd i perioder? Må jeg regne med at hun er slik i en periode nesten uansett hva jeg/vi gjør?
