"Så flink du var som scora to mål i dag!" er annerledes enn å si "Så god innsats du hadde i fotballkampen i dag!" Meningen er kanskje den samme, men i den første roser du resultatet, mens den andre roser innsatsen. Det kan være en stor forskjell for barnet. Illustrasjonsfoto: iStock
Du har kanskje opplevd at barnet går i lås når oppgavene blir for vanskelige. Barnet vil ikke prøve og orker ikke gjøre feil. Hva kan du gjøre for å hjelpe barnet ditt?
Noen barn er så redde for å gjøre feil at de vegrer seg for å prøve av frykt for å gjøre feil. De har manglende tro på egne ferdigheter og er redde for å bli avslørt eller oppfattet som dumme. Mange opplever også store krav til prestasjoner både hjemme og på skolen. Men hvordan motiverer man et barn som har gått helt i lås?
Hjernen kan trenes
Carol Dweck, professor i psykologi ved Stanford University var den som tok i bruk begrepene fixed og growth mindset. Hun har holdt en Ted Talk (The Power of Yet ) om dette tema. Der sier hun blant annet at barna må forstå at læring er en prosess og at de selv er i denne prosessen. «Fortell barnet at det de ikke får til akkurat nå kan de få til i framtida».
Det er viktig å fortelle barna at de kan trene hjernen som de kan trene kroppen. Den trenger å øve og vi kan bli vi litt slitne i hodet, sier dr.philos. Hanne Finstad, leder av Forskerfabrikken. Hun mener det er viktig å snakke med barna om hjernen.
Fixed mindset
– Vi bør være observante om vi har et barn som ofte sier at «Jeg er så god, jeg trenger ikke øve, det er kjedelig det gidder jeg ikke drive med», sier Finstad.
Disse barna kan ha det hun kaller for et fixed mindset (statisk tankesett).
Hun mener at disse barna kan finne på unnskyldninger for å slippe å øve, eller utsette oppgaven. De sammenligner seg også ofte med hverandre og finner noen som kanskje er dårligere enn dem slik at de kan føle seg bedre.
– Noen barn kan tenke om seg selv at de er dårlige og når de da møter motgang så anstrenger de seg heller ikke mye for å lære. Små barn prøver om og om igjen uten redsel for å feile, men så skjer det noe i omgivelser hjem eller skole som får enkelte av disse barna til å utvikle et negativt eller angstfylt syn på seg selv og det å lære, sier hun.
Growth mindset
Det motsatte av et fixed mindset er et såkalt growth mindset (utviklende tankesett).
Barn med et growt mindset har en annen måte å tenke på når de står overfor vanskeligheter og dette kan trenes hos det enkelte barn.
– Barn med denne typen tankesett har en annen innstilling til seg selv. De tenker at dette kan de klare og de er villige til å øve for å bli bedre. De er heller ikke så redde for å gjøre feil. Med den innstillingen vil de ikke gi opp så fort. Det viktigste er at de tror de kan bli bedre bare ved å øve mer. Barn er født med et stort potensiale for å lære, sier Finstad.
– Vi i Forskerfabrikken har sett at barns innstilling kan endre seg veldig fort hvis vi forteller dem at de faktisk kan trene hjerne sin til å bli god. Det krever at de jobber så de blir slitne og gjør feil og de feilene må de prøve å lære noe av sier hun.
Det er ikke det samme hvilken ros vi gir barnet. Du har kanskje opplevd å rose barnet uten at det hjelper, at det er mer som en trøst for barnet enn motivasjon for å gå videre med oppgaven. Har du et barn med fixed mindset bør du være ekstra bevisst på hvordan du gir ros.
– Vi som voksne må fokusere på prosessen barnet er i, på arbeidet, innsatsen og på at barnet får det til, sier Finstad.
Hun mener at troen på seg selv får barna i forhold til hvordan de blir behandlet og hva slags syn de rundt dem har på deres evner.
– Negative tilbakemeldinger kan bli oppfattet som at de ikke har talent for denne oppgaven. Man må gi barnet nye sjanser og tro på seg selv så kan det mest utrolige skje, sier Finstad.
Bli venn med feilen
«Når barna blir venn med feilen slipper mye av angsten. Man må gi barnet
nye sjanser og tro på dem så kan det mest utrolige skje».
Hanne Finstad
Tips til hvordan du kan rose barnet
Si til barnet:
«Nå har du vært flink å jobbe», også når de ikke får det til.
«Du turte å gjøre feil, og det blir du bedre av»
«Du er flink til å konsentrere deg».
«Du er utholdende og jobber bra».
«Jeg liker innsatsen du la ned i dette, men la oss jobbe sammen litt mer og finne ut hva det er du ikke forstår ennå».
Dette bør du ikke si:
«Så intelligent du er», eller «dette har du talent for».
Hold tilbake din beundring og stolthet overfor barnets intelligens eller personlige egenskaper.
Kilder: Hanne Finstad, Forskerfabrikken. Carol Dweck, Stanford University.
«Jeg har funnet opp 2000 måter man ikke kan lage en lyspære på».